Utskrift fra rbkweb.no

20 år med «Nye Lerkendal»
Skrevet av Thomas Myren, 6. oktober 2022, 07:56

Debutsesongen i Champions League understreket behovet for å modernisere hjemmebanen til Rosenborg. 6. oktober 2002 var ombygginga offisielt ferdig.


NESTEN FERDIG: De tre nyeste tribunene 9. september 2022.
Foto: Thomas Myren

10. august var det 75 år siden kommunale Lerkendal stadion ble innviet med provisoriske tribuner. RBK flyttet dit ti år senere etter opprykket til landsdelsserien, som var nest høyeste divisjon. Debutsesongen endte med nedrykk og retur til Rosenborgbanen, men høsten 1959 var RBK tilbake i landsdelsserien – og på Lerkendal for godt.

Den store ståtribunen langs Strindvegen hadde blitt forbedret utover 40- og 50-årene, men den første store oppgraderinga var å bygginga av ny hovedtribune. Det franskinspirerte tribunetaket var konstruert for å være sjølbærende, men like før åpninga i 1962 stolte ingeniørene likevel ikke på sine egne beregninger av snølast og fikk montert stolper.



Tidlig på 90-tallet presenterte Rosenborg og Trondheim kommune skisser med nye sittetribuner, men planen var aldri satt ut i livet før bragden mot Besiktas i august 1995.

Allerede dagen etter at det første, historiske gruppespillet hadde blitt sikret i Tyrkia, kom saken på agendaen igjen. Mange fryktet nemlig at utdaterte Lerkendal ikke ville bli godkjent til bruk i Champions League. Baneeieren fikk press på seg:

- Jeg er enig i at det er surt om vi må til Ullevaal. Men nå skal vi først ta saken opp i bystyret. Dette er i første rekke idrettshistorie, og det er viktigere enn hva det betyr økonomisk. Men økte inntekter i form av personbeskatning av spillerne blir det vel, blunket ordfører Marvin Wiseth.

UEFA var i ferd med å forby ståtribuner, men de ble tillatt delvis brukt denne høsten. Konsekvensen var at Rosenborg ikke fikk slippe inn flere enn 12 200 tilskuere på kampene i gruppespillet. Den faktiske kapasiteten var på godt over 30 000. Klubben gikk dermed glipp av store inntekter.

Restriksjonene på ståplasser ble merkelig nok i noen grad opphevet sesongen etter, men da var moderniseringa av Lerkendal allerede godt i gang. Den nye Adidas-tribunen med 7500 plasser ble nemlig innviet sommeren 1996 etter å ha blitt bygd på rekordtid for 80 millioner kroner. Returkampen mot Panathinaikos ble den første store festen med sittetribuner på to sider av banen.

Kommunen solgte Lerkendal
I desember 1998 vedtok formannskapet i Trondheim at det kommunale idrettsanlegget skulle bygges om til et rent fotballstadion. Ved tusenårsskiftet ble stadion solgt for 20 millioner i kontanter og 12,5 millioner i aksjer til et nytt aksjeselskap eid av Trondheim kommune, Rosenborg og private investorer i fellesskap.

Ved stiftelsen hadde Lerkendal stadion AS aksjekapital på 90 millioner. Utover den nevnte andelen til kommunen eide RBK aksjer for 42,5 millioner, mens de resterende aksjene verdt 35 millionene ble kjøpt av Fokus Bank, Gjensidige, Siemens, Eiendomsspar, I.K. Lykke, KLP og Reinertsen.

Kommunen satt altså igjen med 32,5 millioner, som ble øremerket nytt friidrettsanlegg. Politikerne bestemte seg for å modernisere legendariske Trondheim stadion på Øya – mest kjent for flere skøyte-VM før krigen.

Men utbygginga der ville ta tid, og kommunen måtte komme opp med midlertidig løsning for friidrettsutøverne, som sto uten arena for trening og konkurranser. Derfor ble Dalgård idrettsanlegg modernisert med nye løpebaner og flomlysanlegg for 7,4 millioner. Mye av ekstrakostnaden ble dekket gjennom at den permanente løsninga ble tildelt spillemidler på 5,5 millioner fra overskuddet til Norsk Tipping.

- Ikke et råflott stadion
Parallelt pågikk arbeidet med å bygge om Lerkendal. I 1999 ble det utlyst en konkurranse om å komme med det beste forslaget til hvordan nye Lerkendal skulle se ut. Man ville ha et toppmoderne stadion i europeisk sammenheng, som tilfredsstilte alle krav fra både publikum og forbund.

Like før jul ble forslagene fra NTC Eiendom og Trondheim Næringsbygg/Reinertsen Gruppen valgt ut som finalister. Sistnevnte ble i februar tildelt oppdraget.

- Vi snakker absolutt ikke om et råflott stadion. Det ville ha brutt med vår folkelige grunnholdning, sa Rosenborg-direktør Nils Skutle.

Selberg Arkitektkontor og entreprenøren AS Anlegg fikk aktive roller med å omskape vinnermodellen til byggetegninger og virkelige tribuner. Det ble gjort en del merkelige valg. Å bygge stadiontak med sjenerende stolper i det nye årtusenet var veldig umoderne. Løsninga med VIP-tribuner på alle fire sidene og mange trappoppganger midt på tribunene i stedet for i bakkant gjorde at feltene ble små og usammenhengende – spesielt nederst. Argumentet for å ha åpne hjørner var lufting av banen og et håp om bedre vekstforhold.

Mest oppstyr ble det likevel rundt valget av gule fasadeplater. Rosenborg forsvarte det merkelige fargevalget med at det var et ønske fra arkitekten, som mente at klubbfargene hvitt og svart «ville ha skapt en trist og nedfor følelse hos de besøkende».

I september 2000 ble det gitt byggetillatelse, og like før jul samme år begynte man å grave ut bak begge målene for å bygge endetribuner.

Mot Brann i juli 2001 flyttet Kjernen til nedre tribune vest, mens den avgjørende kvalifiseringskampen til Champions League mot Inter Bratislava var den første med tribuner på alle fire sider.



Hjemmekampen mot Celtic senere på høsten ble den siste som den gamle hovedtribunen fikk oppleve. Dagen etter begynte rivinga, som var en sentimental opplevelse for mange supportere.

Kunne ha feiret åpninga med EM-tildeling
I forbindelse med hjemmekampen mot Stabæk 6. oktober 2002 ble «Nye Lerkendal» offisielt åpnet av fotballpresident Per Ravn Omdal. 252 millioner ble prislappen for de tre nye tribunene.

- Det å bygge et nytt stadion uten å bruke skattebetalernes penger, syns vi er en nesten like stor prestasjon som å rundspille motstanderne i Europa, kommenterte Nils Arne Eggen.


NY HOVEDTRIBUNE: Byggestatus 2. mai 2002.
Foto: Thomas Myren

Tilskuerkapasiteten var offisielt 21 166 de første årene, men brannvesenet åpnet for å slippe inn flere mennesker enn antall seter. 16. mai 2006 var feltene til både Kjernen og russen bak hvert sitt mål omgjort til ståtribuner. 22 330 tilskuere mot Odd blir trolig stående som rekorden på «Nye Lerkendal» uten utvidelser. Den offisielle kapasiteten ble etter hvert satt til 21 421.

Parallelt med ferdigstillelsen hadde Norge, Sverige, Danmark og Finland sammen søkt om å få arrangere EM i 2008 med Trondheim som én av åtte arrangørbyer. Forslaget var å øke kapasiteten til 30 849 gjennom permanent gjenbygging av hjørnene samt midlertidig etasje på Adidas-tribunen. Usikkerhet rundt statsstøtte i de fire landene skal ha vært en av årsakene til at Østerrike og Sveits gikk seirende ut av avstemninga i desember 2002.

Ville bygge skyvbart tak over banen
Vinteren 2004 begynte RBK i stedet å se på et annet tiltak:

- Vi har sjekket mulighetene for å legge tak over stadion. Det er her snakk om et tak vi kan ta av og på. Teknisk er det fullt mulig. Det gjenstår å se på den økonomiske biten, erkjente Skutle.

- Med tak kan vi holde snøen borte og samtidig holde liv i gresset, la han til.

Planlegginga skjøt ytterligere fart samme høst, da gruppespillskampen mot Panathinaikos holdt på å regne bort. Noen måneder senere ble såkalte idéskisser vist fram. Muligheten for å arrangere jevnlige konserter under tak ble trukket fram.

- Vi må ha flere bein å stå. Lerkendal kan bli Norges største innendørshall om vi tetter hjørnene, sa Skutle.


SKYVBART TAK: Rosenborg planla å beskytte banen mot nedbør.
Illustrasjon: Selberg Arkitektkontor

Kostnadsestimatet på 100 millioner gjorde likevel at bygging av tak ikke aldri ble besluttet. I stedet ble ti millioner vinteren 2005/06 brukt på utvidelse av lokalene under hovedtribunen. I den ene enden flyttet det nye testlaboratoriet i regi av Per-Mathias Høgmo inn.

Vurderte å doble kapasiteten
Samme høst bidro den tette toppstriden med Brann sesongen etter trakk folk til Lerkendal som aldri før. Supporterne var naturligvis ivrige på å slå tilbake etter at gullrekka på 13 seriemesterskap hadde blitt brutt året før. At tilskuersnittet i 2007 økte ytterligere fra 19 440 til 19 903 var enda mer imponerende, all den tid at RBK endte på femteplass.

I praksis utsolgte hjemmekamper to år på rad – kombinert med tre deltakelser av fem mulige i Champions League – gjorde at Rosenborg i stedet fokuserte på utvidelse av tilskuerkapasiteten.

- Det er fantastisk at vi har fått 20 000 på kampene. Jeg tror det er mulig med også 30 000 i snitt, men da skal vi være veldig dyktige. Det blir veldig viktig at vi kan bygge trinnvis for å teste ut hvor mange tilskuere vi kan få lokket til kampene, mente Skutle.

Vinteren 2008 leverte to engelske bedrifter en mulighetsstudie til RBK. Stadionarkitektene i HOK Sport – senere Populous – og serveringsekspertene i KCCJ hadde tidligere hatt mange andre prestisjeoppdrag, slik som nye Wembley og Emirates Stadium i London, Milliennium Stadium i Cardiff og Estadio da Luz i Lisboa.

- Nå bruker vi i stedet de engelske firmaene, som kan fotballbransjen og ligger fem-seks år foran oss i Norge. Vi prøver å hente kompetanse der det fins, forklarte Rosenborg-sjefen.

- De har kommet med veldig mange spennende løsninger. Det er en del begrensninger knyttet til byggehøyde og Lerchendal gård med tanke på solforhold, men de har vist oss at det er fint mulig å bygge et stadion til 40 000.

Skutle kom samtidig med noen delvise innrømmelser:

- Mange sier at Viking stadion og Molde stadion er finere, men har de vært og sett på funksjonaliteten? Der er det mange ting som er dårligere enn her. Vi lever ikke av det ytre, fysiske utseendet, men en fornuftig kampavvikling.

- Vi bygget et stadion som tok hensyn til funksjonalitet mer enn det visuelle. Vi er godt fornøyde med det vi gjorde, men om vi kunne ha gått tilbake, ville vi helt klart ha gjort ting annerledes. Etter samtalene med konsulentfirmaene ser vi heldigvis at det fins masse muligheter for på en ganske grei måte å bygge ut stadion videre til mer moderne løsninger.

Nytt EM-forsøk
Delvis uavhengig av utvidelsesplanene til RBK ble diskutert å søke om å få arrangere både fotball-EM i 2016 og vinter-OL i 2018. Mens OL-søknaden til Trondheim med åpnings- og avslutningsseremoni på Lerkendal fort ble forkastet, levde EM-håpet til Norge og Sverige lenger.

Hvert land skulle ha fire anlegg, og Trondheim, Oslo, Stavanger og Lillestrøm ble pekt ut av Norges Fotballforbund. Bergen og Bodø ble vraket fordi det i begge byene måtte bygges helt nye stadion. Dessuten tilfredsstilte ikke Bodø kravene til overnatting og transport.

Nytt nasjonalanlegg med 50 000 tilskuere var tenkt lagt til Oslo mens Lillestrøm skulle få nytt stadion med 40 000 i kapasitet. Både Lerkendal og Viking stadion var tenkt utbygd til midlertidige nettokapasiteter på 30 000.

Fordi det var store krav til blant annet presseplasser, ville bruttokapasiteten på Lerkendal under 2016 bli rundt 32 000. En stor del av de 10 000 ekstra plassene var tenkt å være provisoriske.


EM 2016: Slik var Lerkendal stadion tenkt utvidet.
Illustrasjon: Populous

- Det ligger an til at vi legger til en etasje på tre av tribunene, og da må taket av. Vi må ha et nytt tak uten stolper. I utgangspunktet er det snakk om å bygge ut de tre nyeste tribunene og beholde Adidas-tribunen som den er, fortalte Nils Skutle.

Tanken var at staten skulle ta regninga for utbygginga, som ble beregnet til å koste 521 millioner kroner. Norges Fotballforbund søkte totalt om 5,7 milliarder kroner i støtte til bygging og forbedring av fire stadionanlegg mens det i Sverige ble søkt om 3,6 milliarder svenske kroner.

I desember 2009 sa regjeringa nei til slutt, og det ble aldri sendt noen søknad til UEFA.

Hotell og kontorbygg
Parallelt hadde Rosenborg i mange år puslet med planer om å utnytte området rett vest og sør for stadion, som ble brukt som parkeringsplass. Tomtene ble i 2000 solgt til KLP Eiendom for 18 millioner, men kjøpt tilbake for 22 millioner kroner fire år senere. De kommunale reguleringsplanene åpnet for høyhus, og vinteren 2011 ble arkitekttegninger av et 21 etasjer høyt hotell med tilhørende kombinert konferanse- og kontorbygg vist fram.

- Det er sammen med Arthur Buchardt at vi har holdt på og utviklet prosjektet fra omtrent null. Vi har et godt samarbeid med Arthur, og han har klokkertro på dette prosjektet, fortalte daglig leder Roar Munkvold i Rosenborg Eiendom.

Buchardt skulle sjøl bygge høyhuset og betale 30 millioner for nødvendig del av tomta. Pengene skulle RBK bruke som egenkapital i ei investering på 360 millioner for å bygge ut resterende 9300 kvadratmeter fordelt på sju etasjer.

Samlet overskudd de fem første årene er anslått til 35 millioner. Dessuten trodde Rosenborg på solide økning i VIP- og sponsorinntektene i forbindelse med hjemmekamper. Alle VIP-plassene på hele stadion var tenkt flyttet til hovedtribunen, som dermed ville få 3000 VIP-seter mot tidligere 1400.

26. januar 2012 ga et ekstraordinært årsmøte klarsignal til planene. Noen uker senere ble Ivar Koteng valgt som ny styreleder, og i april satte eiendomsinvestoren ned foten:

- Økonomien tilsier at er det ikke er mulig å være med på eiersiden. Risikoen ville ha blitt for stor, sa Koteng.

Rent konkret ville ikke Sparebank1 gi klubben lån. Buchardt var derimot interessert i å bygge ut konferanse- og kontorbygget i tillegg til hotellet, og det nye styret foreslo derfor å selge tilhørende tomteareal til Buchardt. På enda et ekstraordinært årsmøte 4. juni sa klubbmedlemmene sa enige i helomvendinga. Samarbeidspartneren betalte 66 millioner. I tillegg skulle hotelldriveren pusse opp de eksisterende VIP-lokalene i hovedtribunen for 4-8 millioner.


Foto: Thomas Myren

Bare noen dager senere begynte bygginga av det tredje høyeste huset i Norge – etter Oslo Plaza og Postgirobygget. I august 2014 åpnet Scandic Lerkendal med 400 rom. Prislappen for 22 600 kvadratmeter ble 640 millioner eksklusiv merverdiavgift.

Oppussing før supercupfinalen
De nye fasilitetene ble fullt utnyttet i august 2016, da supercupfinalen mellom mesterligavinner Real Madrid og europaligamester Sevilla gikk av stabelen i Trondheim. Allerede i 1916 ble den norske cupfinalen arrangert på Øya, senere på Sorgenfri i 1924 og 1934. Men for første gang ble altså en større finale spilt på Lerkendal.

Ideen ble lansert av RBK og NFF i 2013. Etter 16 år på rad i Monaco hadde UEFA nemlig bestemt at mestermøtet skulle gå på rundgang i medlemsland som ellers ikke ville bli tildelt europacupfinaler. Praha, Cardiff og Tblisi rakk å arrangere i forkant.

Planen var egentlig at Lerkendal skulle være arena i jubileumsåret 2017, men UEFA-styret bestemte seg i september 2014 for å tjuvstarte 100-årsmarkeringa til Rosenborg.

Supercupfinalen var naturligvis en gyllen anledning til å oppgradere anlegget. 30. november 2015 begynte arbeidet med å grave opp hele banen og installere nye varmekabler og nytt vanningssystem. Samtidig ble banen flyttet én meter lenger bort fra hovedtribunen.

- Det har vært veldig trangt i teknisk sone foran benkene. Dessuten har kuven har vært feil i forhold til banens toppunkt. Nå blir toppunktet midt på midtbanen, slo Munkvold fast.

Før seriestart ble ferdiggress rullet ut. Kostnadene for ny bane var tolv millioner. På sommeren ble nye storskjermer i moderne 16:9-format installert, og ikke minst begynte endelig utskiftninga av de røde stolsetene på den eldste tribunen. Til supercupfinalen var øvre del kledd i svart og hvitt. Planen var å fullføre året etter, men nedre del framsto i klubbfargene først i juni 2018.

Eneeier
I mellomtida hadde Rosenborg gjort et viktig strategisk valg, nemlig å kjøpe opp resterende 39 prosent av aksjene i Lerkendal stadion AS. I mars 2017 ble de 3000 aksjene til Eiendomsspar kjøpt for ukjent pris, mens på et ekstraordinært årsmøte i september besluttet medlemmene å ta opp lån på 45 millioner for å fullføre prosessen. I forkant hadde styret blitt enige med de seks andre gjenværende eierne om å kjøpe deres aksjer for 1229 kroner stykket, totalt 52 millioner.

- Denne investeringen er bra for klubben og vil gjøre oss mer solide. Og skulle det oppstå dårligere tider, vil vi ha en sparebøsse å ta av, argumenterte Koteng.

Rent formelt skjedde transaksjonene gjennom å opprette midlertidige RBK Holdning, som overtok og kjøpte alle aksjene i stadionselskapet. Etterpå fusjonerte selskapene. Det nye selskapet overtok det opprinnelige navnet Lerkendal stadion AS, men beholdte organisasjonsnummeret til RBK Holding AS.

Videre utbygginger
I august i fjor besluttet bygningsrådet i Trondheim kommune at Rosenborg kunne begynne arbeidet med å omregulere tomta øst for stadion fra offentlig friområde til næringsformål. Den gamle klokkesvingen utgjorde mye av området, som ble liggende utenfor stadion etter utbygginga for 20 år siden.


Illustrasjon: Rosenborg

Klubben håper å få godkjent et nytt bygg på 19 000 kvadratmeter fordelt på fire til seks etasjer, vist til høyre på tegninga over.

«Hoveddelen av bebyggelsen er tenkt brukt til kontorformål med tilhørende servicefunksjoner. Deler av arealene skal tilrettelegges for drift og servering tilknyttet stadionanlegget», het det i søknaden.

Dessuten har RBK begynt å kikke på mulighetene for endelig å bygge igjen det åpne hjørnene mellom tribunene. Trolig er det først aktuelt å gjøre utbedringer mot Klæbuveien. Forhåpentligvis ser man samtidig på endring av fasadefargen.

Kilder:
Adresseavisen, 25.10.2000, 14.02.2004, 12.04.2012
Aftenposten, 12.12.2002
Thomas Myren: «Historiene om kampene», 2013
rbkweb.no
Ingar Skrede: «Rosenborg: svart på hvitt», 1992
VG, 24.08.1995

nyheter
forum