Utskrift fra rbkweb.no
| faktaboks | |
|
Rosenborg flyttet til byens nye storstue i forbindelse med opprykket til landsdelsserien (nest høyeste nivå) sesongen 1957/58. Det endte med nedrykk og retur til Rosenborgbanen, men høsten 1959 var RBK tilbake i landsdelsserien, og fra da av ble Lerkendal fast hjemmebane.
I løpet av de neste årene etablerte Rosenborg seg blant den norske fotballeliten, og publikum strømmet til Lerkendal.
Derfor måtte anlegget moderniseres.
På nordsida av gressmatta ble den etter hvert så berømte "Store stå" støpt i solid betong, mens på sørsida ble en toppmoderne hovedtribune med sitteplasser bygget.
3. mai 1962 ble de to første permanente tribunene åpnet.
I forkant av europacupkampen mot Rapid Wien høsten 1968 ble de aller første flomlysene montert på Lerkendal.
De neste 30 årene skjedde det derimot lite når det gjelder fasilitene på Lerkendal.
Da Rosenborg for første gang kvalifiserte seg for nyvinninga Champions League i 1995, ble det derfor raskt slått fast at anlegget hadde blitt for umoderne.
Blant annet hadde Det europeiske fotballforbundet, UEFA, innskjerpet sine krav om tribunesikkerhet, noe som innebar at RBK bare fikk lov slippe inn 12 200 tilskuere på kampene mot Blackburn, Spartak Moskva og Legia Warszawa.
Totalforbud mot ståtribuner i internasjonale kamper var også underveis.
Planlegging av en ny sittetribune raskt ble raskt satt i gang.
Allerede høsten 1996 var "Store stå" erstattet av den nye "Adidas-tribunen".
Samtidig ble også flomlyset og lydanlegget kraftig opprustet, i henhold til krav fra UEFA.
Men i Klokkesvingen, gressbakken bak det østlige målet, var det fortsatt bare ståplasser.
Bak det andre målet var det like tomt som før - bare vrimleareal og hovedinngang.
Dermed var kapasiteten i internasjonale kamper fortsatt beskjedne 14 000.
RBK var heller ikke tilfreds med de "skjemmende" løpebanene rundt gressmatta.
Arbeidet med å oppgradere Lerkendal fortsatte.
Takket være premiepenger fra Champions League kjøpte Rosenborg 55 prosent av anlegget fra kommunen, og bygginga av Nye Lerkendal stadion begynte ved juletider i 2000.
Høsten 2001 sto to nye endetribuner klare.
Like etterpå startet rivinga av den ærverdige gamletribunen, som skulle gi plass til en ny hovedtribune.
I forbindelse med hjemmekampen mot Stabæk 6. oktober 2002 ble Nye Lerkendal offisielt åpnet av fotballpresident Per Ravn Omdal.
Samlet kapasitet på det nye stadionanlegget er 21 620 sitteplasser.
Utbygginga kostet 252 millioner kroner.
Medregnet kjøpet fra kommunen og bygginga av Adidas-tribunen har Rosenborg samlet investert 335 millioner kroner i Lerkendal siden 1996.
Se også:
Lerkendal stadion: historiske bilder
Nye Lerkendal: alt om stadionutbygginga 2000-02
Tribunene på Lerkendal
Sparebank1-tribunen
Den nye hovedtribunen var den siste biten som måtte plass før Nye Lerkendal var et faktum.
Den ærverdige gamletribunen ble revet i oktober 2001, og bygginga av den nye tribunen startet da.
Sparebank1-tribunen var ferdig i oktober 2002.
Langsiden inneholder både spillergarderober og ærestribune.
Antall sitterplasser: 6194
Coop-tribunen
Endetribunen mot vest ble bygd i 2001, og rommer mye:
RBK-shop, pizzarestaurant og systemutviklere.
På midten er det VIP-arealer, mens Kjernen var på nedre del fram til 2008.
Antall sitteplasser: 3810
HENT-tribunen
HENT-tribunen var den første tribunen på Nye Lerkendal, og ble ferdigbygd sommeren 1996.
Tribunen er Norges nest største - bare den nyeste langsiden på Ullevaal er større.
Nedre del inneholder bortesupporterseksjonen.
Antall sitteplasser: 7457
Adressa-tribunen
I likhet med Coop-tribunen ble Adressa-tribunen, som er plassert der den berømte Klokkesvingen var, bygd i 2001.
Kjernen flyttet til øvre del i 2009.
Inne i tribunen har Trøndelag Fotballkrets lokaler.
Garderobene tilknyttet treningsbanen og et mindre VIP-areal ligger også her.
Antall sitteplasser: 3810
Les mer om de tre nyeste tribunene: Nye Lerkendal: fakta