Utskrift fra rbkweb.no

Rosenborgs historie

19. mai 1917 ble Sportsklubben Odd stiftet av en guttegjeng i bydelen Rosenborg i Trondheim. Navnet var hentet fra Norges ledende fotballag på den tida, Odd fra Skien. Men da klubben noen år senere ønsket å melde seg inn i Norges Fotballforbund, ville ikke forbundet ha to klubber med samme navn. 26. oktober 1927 fikk klubben derfor sitt nåværende navn: Rosenborg Ballklub.

De første førti årene var RBK en typisk bydelsklubb som drev med både fotball, håndball og ishockey. A-laget i fotball var brukbart, men det var konkurrenter som Freidig, Kvik og Brage som dominerte i Trondheim.

En del framganger på fotballbanen var det likevel. Juniorlaget var den gang som nå veldig godt, og det dekket ofte over det faktum at A-laget var et «jo-jo-lag», som konstant rykket opp og ned mellom divisjonene. Den første større prestasjonen kom i 1931 da klubben kvalifiserte seg for klasse A i kretsserien. Etter å ha søkt mange år på rad, fikk RBK i 1932 for første gang delta i NM, en turnering som senere skulle gi mye glede. Det første lille cupeventyret kom allerede fem år seinere, da laget spilte seg fram til 4. runde, hvor det ble 0-5-tap for storlaget Fredrikstad.

Samme høst kom den nye norgesserien i gang. RBK hadde kvalifisert seg gjennom innsatsen i kretsserien, og spesielt sesongen 1938/39 var vellykket: Rosenborg vant avdelinga, og spilte seg fram til semifinalen, hvor det ble 0-1-tap for Skeid etter et mål i det 89. minutt.

0-3-tapet for forbildet Odd i 3. runde i NM noen uker seinere ble det siste store oppgjøret før krigen brøt ut. Under krigsårene var det idrettsstreik i Norge, men ivrige Rosenborg-gutter greide ikke la fotballen ligge død, og reiste rundt i Trøndelag under det falske klubbnavnet «Falkenkameratene» og spilte mot lokale lag.

Gjennombruddet
Til tross for god kamptrening under krigen, greide ikke RBK å kvalifisere seg, da norgesserien kom i gang igjen høsten 1947. Deretter ble det mange år i lavere divisjoner. I slutten av 50-årene fikk klubben dyrket fram et veldig godt juniorlag, og det var disse spillerne som først sørget for opprykk til landsdelsserien høsten 1959 og deretter det store gjennombruddet i 1960. Det ble fortsatt spilt høst-vår-sesong i Norge, og denne sommeren rykket RBK opp for andre året på rad, til den nye, landsdekkende hovedserien. Klubben hadde tatt steget inn i norsk toppfotball!

Høydepunktet det året kom likevel først i oktober: RBK-ungguttene sjokkerte alle med å spille seg helt fram til cupfinalen, hvor forbildet Odd ble slått etter omkamp. For første gang hadde et lag nord for Dovre blitt norgesmester i fotball! Trondheim eksploderte i gledesrus, og 20 000 møtte opp på Torvet for å hylle heltene da de kom hjem fra Oslo.


DEN FØRSTE RBK-HELTEN: Eldar Hansen (foran t.v.) scoret til sammen fem mål i de to finalekampene mot Odd i 1960. Her jubler han for seiersmålet, 3-2, i omkampen.

Debutsesongen i hovedserien ble altså først avsluttet våren 1961, og RBK havnet på en fin-fin 3. plass i avdelingen sin. På dette tidspunktet bestemte NFF seg for å innføre en ny 1. divisjon, som skulle følge kalenderåret. Derfor ble de to avdelingene i hovedserien slått sammen til den såkalte «maratonserien» sesongen 1961/62: 16 lag skulle slåss om åtte av plassene i den nye 1. divisjon. Rosenborg endte til slutt på en meget sur 9. plass, og måtte ta steget ned. Også i cupen gikk laget på en smell: I semifinalen var RBK skyhøye favoritter mot Vard Haugesund, men et rekordpublikum på 24 591 på renoverte Lerkendal stadion opplevde at rogalendingene vant 3-2 etter ekstraomganger.

Høsten 1964 var smilene heldigvis på plass igjen: Rosenborg sikret seg sitt andre norgesmesterskap. Storlag som Sandefjord, Skeid og Vålerengen ble slått ut underveis, og i finalen ble det 2-1-seier mot Sarpsborg.

Den første gullalderen


ODD IVERSEN: Den største RBK-spilleren i historien.
RBK spilte fortsatt i 2. divisjon, men i 1967 var det endelig tid for comeback på høyeste nivå. Klubbledelsen forberedte seg godt før seriestart, og blant annet ble landslagsspissen Harald Sunde, Trondheims beste fotballspiller på den tida, hentet inn fra naboklubben Nidelv. Han fikk med seg Rosenborgs unge, lovende Odd Iversen som makker på topp, og det ble en suksess umiddelbart.

Anført av det nykomponerte radarparet ble gjensynet med toppen et triumftog for RBK. Stortalentet Ivers dunket inn 17 mål på 18 seriekamper, og kunne sammen med Sunde ta mesteparten av æren for Rosenborgs første seriemesterskap. Dette var samtidig første gang et nyopprykket lag tok gull i Norge. RBK hadde også sjansen til å bli cupmester, men det satte Lyn en stopper for i en regntung finale på Ullevaal. Året etter ble det «bare» sølv i serien, til tross for at Ivers scoret fantastiske 30 mål på 18 kamper.

I 1969 ble den engelske treneren George Curtis hentet inn. Han fokuserte på organisering og taktikk, og innførte en moderne 4-4-2-formasjon med soneforsvar og press på ballfører. RBK ble dermed det første norske laget med ordentlig spillesystem. Den engelske stilen ble en sukess, og nok et seriemesterskap ble sikret.

Den påfølgende sesongen ble derimot vanskeligere. Like før seriestart ble nemlig de to store stjernene, Ivers og Sunde, begge solgt til den belgiske 2. divisjonsklubben Racing Mechelen. Hva skulle man gjøre nå? Spøkefullt sagt, var det jo bare forsvarsrekka igjen. RBK maktet likevel å samle nok poeng til å få sølv, men spøken hadde blitt til alvor: Curtis' menn endte nemlig opp med utrolige 15-5 i målforskjell på 18 kamper!

Rosenborg-ledelsen var misfornøyd med denne lite publikumsvennlige fotballen, og året etter fikk to av seriemesterne fra '69, høyrebacken Nils Arne Eggen og keeperen Tor Røste Fossen, ta over som trenere. Angrepsfotballen ble på nytt satt i fokus. Med Bjørn Wirkola, kanskje Norges beste skihopper gjennom tidene, som midtspiss, vant Rosenborg denne sesongen både serie og cup. Det ble mildt sagt en fin debutsesong for trener Eggen.

Sjøl om RBK var tapende cupfinalist i både '72 og '73, markerte dette dessverre slutten på den første gullalderen til RBK. Den sportslige suksessen uteble, og etter stadige trenerutskiftninger rykket klubben ned til 2. divisjon høsten 1977.

Da måtte noe gjøres! Eggen ble hentet inn som trener igjen, mens «old boys-spilleren» Odd Iversen, som i mellomtida hadde gjort comeback i RBK for å så gå videre til Vålerengen, ble kjøpt tilbake for rekordsummen 50 000 kroner. Snuoperasjon gikk småtregt, men i oktober 1985 kunne Rosenborg endelig slippe jubelen løs igjen: Foran øynene på hele 28 569 elleville tilskuere på Lerkendal, feiret spillerne det første seriemesterskapet på 14 år etter å ha slått Lillestrøm 1-0 i siste kamp.

Det moderne Rosenborg


NILS ARNE EGGEN: Den største Rosenborg-treneren i historien.
I 1988 ble det moderne Rosenborg født. Klubben ble profesjonalisert samtidig som den nye hovedsponsoren, Fokus Bank, sprøytet inn frisk kapital. Nils Arne Eggen, som i mellomtida hadde tatt seriegull med Moss, var tilbake på benken, og en gang for alle ble det slått fast at RBK skulle følge Eggens filosofi om offensiv, artig, attraktiv og publikumsvennlig fotball. Anført av publikumsfavoritter som Sverre Brandhaug, Gøran Sørloth og Mini Jakobsen ble det umiddelbar suksess med dobbeltmesterskap i både '88 og '90.

Fortsettelsen har allerede blitt fotballhistorie: Rosenborg dominerte norsk fotball totalt med 13 seriemesterskap på rekke og rad mellom 1992 og 2004. Høsten 1995 kvalifiserte laget seg for første gang for nyvinningen Champions League, og sju påfølgende sesonger (rekord!) i det aller gjeveste europeiske fotballselskapet ga både store øyeblikk ute på banen - med «Mirakelet i Milano» som høydepunkt - og bunnsolid økonomi.

Spill i Champions League førte imidlertid til at større europeiske klubber fikk øynene opp for de mange gode spillerne i RBK. Siste halvdel av 90-tallet forsvant flere av de største profilene til utlandet, men trener Eggen maktet gang på gang å finne erstattere som var gode nok til å gjenskape suksessen.

Nils Arne Eggen valgte å pensjonere seg i 2002, og ble hyllet som klubbens store mann etter avskjedskampen mot franske Lyon. Med Eggen forsvant kontinuiteten på trenersida. Knut Tørum var sjettemann ved roret på seks år, da han ledet laget til det 20. seriemesterskapet i 2006.

Erik Hamrén manet fram vinnerviljen igjen, og la grunnlaget for to nye gull. Prestasjonene ga ham jobb som svensk "förbundskapten", og trenerrotasjonen var igjen i gang. Det gjenstår å se hvem som makter å skape et stabilt topplag av Rosenborg.

Se også:
I gamle dager - artikler om stort og smått
Rosenborg-legender - alt om de gamle heltene!
Rosenborg i cupfinalen - referat, bilder og fakta
Rosenborg i Champions League - referat, bilder og fakta
Gamle lagbilder - en liten godbit!
Rosenborgs trenere 1967-
Rosenborgs toppscorere 1967-

nyheter
forum