Utskrift fra rbkweb.no
Skrevet av Thomas Myren, 24. desember 2022, 15:22
Tore Reginiussen hadde egentlig lagt opp, men han ble overtalt til comeback i Alta i fjor sommer. Etter fire kamper var karrieren brått over på ny.
LYKKETROLLMANN: Uvitende sikret Reginiussen europaliga i 2012 – og ble gratulert av Örlund.
Foto: Thomas Karlsen, Karlsen Foto
- Det smalt! Jeg reiv av både korsbånd, menisk og leddbånd. Det var en ganske tung kneskade. Det var ei blanding mellom uheldige omstendigheter, litt uflaks og kanskje et litt tynt treningsgrunnlag. Jeg spilte noen kamper, men den daglige treninga forsvant. Jeg holdt meg i gang i Trondheim, men ikke fotballspesifikt nok, innser Reginiussen.
- Hvordan oppsto skaden som innbytter i Halden?
- Det var et løp med høy fart og nedbremsing. Jeg tråkket litt forkjært og fikk en liten vridning. Det var mye krefter som gikk i feil retning. Det er sånt som kan skje. Det er selvfølgelig kjedelig når det var på tampen – eller på overtid – av karrieren. Jeg hadde berget knærne hele veien.
- Ble det operasjon?
- Nei, jeg har ikke blitt operert. Jeg har trent opp igjen kneet, og det fungerer bra til det jeg bruker det til nå. Jeg har spilt litt fotball, og jeg ser at det går fint å trene med det. Men 100 prosent er det ikke.
- Det var i utgangspunktet et vellykket comeback med cupseier over Tromsø og mål i begge de to første seriekampene dine.
- Ja, jeg scoret i overtidsseier hjemme mot Kvik Halden og borte mot Fløya. Målsnittet var bra! Statistikken var også bra med tanke på poeng. Så det var kjedelig. Vi hadde trukket Glimt i neste kamp i cupen. Alta leverte en bra kamp og tapte så vidt. Hvem vet hva som kunne ha skjedd hvis jeg hadde vært med der!?
- Hadde du mulig spill for Alta i bakhodet, da du i mai i fjor sa at du la opp?
- Nei, ikke egentlig. Det var tilfeldig. Jeg hadde egentlig lagt opp, men de presset bra på. Det handlet litt om at de skulle møte Tromsø i cupen og om å slutte sirkelen. Først var det bare tenkt Tromsø-kampen; at jeg skulle komme inn noen minutter og at de skulle lage noen greier rundt det. Så var jeg i såpass bra form at jeg kunne være med videre og ta noen kamper når det passet.
- Alltid en drøm om å spille i Rosenborg
- Om vi spoler tilbake til da du startet karrieren i Alta: Hvilket forhold hadde du til Rosenborg i barndommen?
- Jeg tipper det samme som ganske mange andre som satt rundt om i Norge: Vi fulgte veldig mye med Rosenborg i barndommen og så alle kampene i Champions League. Det var en veldig spesiell epoke med en sterk posisjon i norsk og europeisk fotball.
- Jeg ble jo fan. Jeg husker at jeg sendte brev ned til Brakka og spurte ydmykt om autografer fra spillerne. Jeg fikk tilbake en konvolutt med spillerkort signert av alle! Det var sånne småting som gjorde at forholdet ble enda sterkere. Så det var alltid en drøm om å spille i Rosenborg.
- Mer enn det å få spille for Tromsø?
- Ja, jeg hadde nok et sterkere til Rosenborg enn det jeg hadde til Tromsø. Tromsø var selvfølgelig nærmeste eliteserieklubb, og vi så litt kamper på TV. Men det er såpass stor avstand at det ikke var sånn at vi kjørte ned og så TIL spille.
- Det var derfor ganske mange Rosenborg-supportere i Alta?
- Ja, jeg tror det var ganske mange. Det ser jeg den dag i dag. Det er jo på grunn av de prestasjonene som var i de årene og det som de leverte – særlig i Europa.
- Høsten 2005 bekreftet du at hadde fått tilbud fra Brann, Tromsø og Bodø/Glimt. RBK var interesserte, men Høgmo og Bratseth kom aldri med konkret tilbud?
- Nei, det var vel aldri noe tema da. Jeg var på besøk i både Tromsø, Bodø og Bergen, og jeg kunne ha havnet i alle de tre klubbene. Det var også noen andre klubber som var inne i bildet, men det sto mest mellom dem.
- Du valgte Tromsø.
- Det var litt på grunn av avstanden hjemmefra. Det var Tromsø og Glimt som var mest aktuelle, men Glimt rykket ned. Så det var muligheten for å spille i eliteserien som gjorde at jeg til slutt landet på Tromsø.
- RBK gjorde så to ordentlige forsøk vinteren 2007/08 med først et bud på tolv millioner og så noen måneder senere et nytt på hele 20 millioner, derav tolv millioner umiddelbart. Hvordan var det å være så ønsket i Trondheim - og ville du hit sjøl?
- Jeg husker ikke hele prosessen og hva som lå på bordet, men det var konkret interesse. Om det var sånn at klubben avslo budet, husker jeg ikke. Jeg var nok litt farget av drømmen om utlandet, for det hadde jo vært litt interesse her og der. Så akkurat på det tidspunktet var det ikke fryktelig nært at jeg kom hit.
- I januar 2010 var du klubbløs og hadde valget sjøl. RBK var ikke særlig aktuell da heller?
- Nei, drømmen om utlandet var sterk, da jeg var ung. Jeg hadde et sterkt ønske om det. Sett i ettertid kan det hende at et mellomsteg i Rosenborg hadde vært nyttig for meg, men det var vel en iboende drøm om å komme seg ut og opplevde fotballverdenen.
- Landskampene hadde gitt mersmak?
- Ja, du vil gjerne ut, prøve deg og oppleve ny kultur. Så det ble utlandet.
- Det var ei tøff tid
- Du var i tur og orden i Schalke, Lecce, Tromsø og Odense. Var det aktuelt å flytte til Trondheim tidligere enn sommeren 2012?
- Nei, jeg tror Rosenborg først dukket opp igjen da. I årene da jeg var ute var det lite spilletid og mye skadeproblematikk. Det var veldig mye usikkerhet. Jeg tror ikke Rosenborg syntes det hadde vært en bra overgang da.
- Jeg gikk jo nesten 1,5 år uten å spille noe særlig. Jeg hanglet mye. Det var ei tøff tid. Da jeg kom tilbake til Tromsø, hadde jeg vært skadet i sju-åtte måneder. I første omgang var det mest for å prøve å bli frisk og trene meg opp igjen. Jeg var oppe i Alta på familieklinikken, og vi prøvde mye forskjellig. Jeg hadde en kronisk hælskade, som var veldig vanskelig og som aldri ble bra. Men så ble det bra. Jeg kunne begynne å trene litt, og så var jeg plutselig i spill igjen i TIL.
- Så ble det altså Odense.
- Ja, de kom på banen. Jeg følte at jeg ikke var helt ferdig med spill i utlandet. Jeg var såpass ung at jeg tenkte at jeg skulle prøve en gang til. Oppholdet var litt blandet drops: Jeg spilte en del, men så knakk jeg det ene leggbeinet og var ute ei stund.
- Det skjedde likevel først våren 2012, så det første trekvart året var bra?
- Det var jo det. Det var en morsom liga og noe litt annet. Det var en fin by, og jeg trivdes veldig godt i Danmark.
- Du innledet med å score mot Panathinaikos, som dere slo ut.
- Ja, vi holdt på å gå inn i Champions League og spilte i Europa League. Det egentlig en ganske fin tid. Men så ble jeg skadet på slutten. Det kom opp noen unge gutter, som ville opp og fram – og som fikk spille. Jeg satt litt på benken. Så kom Hoftun til Danmark.
AKROBATISK: Reginiussen slo til med to gode brassespark i Sandnes i 2014 – og scoret på det andre forsøket.
Foto: Thomas Karlsen, Karlsen Foto
- Hvorfor valgte du til slutt Rosenborg?
- Da tenkte jeg at det passet veldig godt. Det var litt om å spille seg inn i varmen igjen. Og fruen hadde blitt gravid, så vi tenkte at det kanskje kunne være greit å dra tilbake til Norge og ha litt tryggere rammer.
- Også hadde jo Rosenborg alltid hatt en god posisjon hos meg. De hadde akkurat solgt en stopper (Jim Larsen) og trengte en spiller til. Så det var mange ting som klaffet. Valget var ganske enkelt der og da.
- Gjaldt også klassikeren om at du kom for å vinne mesterskap?
- Ja, det òg! Jeg hadde jo seilt rundt og opplevd fotballen på godt og vondt. Jeg hadde selvfølgelig hatt noen fine øyeblikk, men det er noe med det å få noen pokaler i skapet. Og du vet at det alltid er muligheter når du kommer til Rosenborg.
- Dansk TV2 hevdet at du var et røverkjøp for RBK for bare to millioner. Stemmer det?
- Jeg husker ikke akkurat eksakt sum, men jeg kostet ikke veldig mye. I hvert fall atskillig mindre enn det de måtte ha betalt noen år før. Prisen gjenspeiler markedsverdien. I og med at jeg hadde hatt mange år med skadetrøbbel og lite spilletid tok Rosenborg en sjanse. De gamblet jo på at de ville få meg fit og at jeg skulle kunne spille kamp etter kamp. Samtidig hadde jeg litt erfaring. Jeg hadde noen landskamper og hadde vært ute. Så de visste jo til en viss grad hva de fikk.
- Jeg fikk tidlig en sentral posisjon i klubben
- Hjemmekampen mot Legia Warszawa ble et tidlig høydepunkt, der du først utlignet og så berget seieren liggende foran eget mål på overtid.
- Du ble kastet rett inn i det. Det var en spesiell kamp. Målet var én ting, men redninga på overtid står igjen som noe som du husker fordi det var så tilfeldig: Jeg fikk vel et kne i ryggen, sånn at jeg lå nede og hadde vondt. Jeg lå akkurat på rett plass.
- Det var det første høydepunktet at vi dro oss ut i Europa. Det gikk vel litt så som så med poeng, men vi hadde to seiere mot Rapid Wien. Så det var ikke det dårligste gruppespillet heller.
- Hvordan var det å spille sammen med Stefan Strandberg de tre første årene dine i RBK?
- Samarbeidet funket veldig bra. Vi gikk godt overens både på banen og utenfor. Han var relativt ung, men samtidig så du at han hadde karakter og lederegenskaper. Vi var flinke til å stille krav til hverandre og var ganske tøffe og direkte mot hverandre.
- På hvilke måter var dere komplementære som midtstoppere?
- Jeg vil egentlig si at vi var ganske like. Han er kanskje litt mer spillende med ballen, mens jeg tok mer dueller. Det var et fint partnerskap!
- Hvordan var det å bli utpekt til kaptein allerede i din første, hele sesong?
- Det var en tillitserklæring. Det er stort å være i Rosenborg og en ære. Jeg fikk tidlig en sentral posisjon i klubben og mye ansvar. Det satte jeg pris på.
- Strandberg forsvant til Russland. Hvor fristende tilbud hadde du i den første tida i RBK?
- Jeg husker ikke akkurat i den perioden. Det har absolutt vært noen tilbud på veien, men jeg på det tidspunktet tror jeg ikke det var så aktuelt å dra ut igjen. Jeg hadde blandet erfaring fra tidligere, og vi hadde bestemt oss for å roe oss litt.
- Hadde du sånn sett like mange tilbud senere i Rosenborg-karrieren?
- Ja, 17-sesongen var bra og kanskje en av mine beste sesonger. Men etter hvert som tida gikk, var vi ganske etablerte i byen og klubben. Du kjente også litt på ansvaret med å bidra til kontinuitet, for det var mange år med mye utskiftninger.
- I årene da vi begynte å vinne var litt av grunnen til suksessen at vi ble en gjeng, som ble over flere år med sterkt samhold. Det var ei gruppe som gikk veldig godt overens. Da kjente jeg at det skulle mye til for å bryte ut av det. Jeg tror mange satt med den samme følelsen. Det var mange som hadde mulighet til å dra underveis, men som trivdes så godt at de heller valgte å bli. Det var litt sånn som det var i Rosenborg i gode, gamle dager.
- Vi måtte finne tilbake til vinnerkulturen
- Det som mange har glemt, var dere kjempet om seriemesterskap i både 2012 og -13. Dere reiste til Molde som serieledere i 2012, og i 2013 var dere seriemestere ved pause i siste serieomgang.
- Ja, det var noen sesonger der vi var med, men vi nådde ikke helt opp. Vi måtte finne tilbake til vinnerkulturen. Det var en del av oss var nye og som ikke hadde den erfaringa med å vinne nøkkelkampene og gjøre alt som måtte til. Samtidig fikk vi erfaring og lærte underveis. Vi fikk referanser og skjønte hva som skulle til.
- Cupfinalen mot Molde var en nøkkelkamp. Du ordnet 2-1-ledelse rett etter pause, men så raknet alt.
- Resultatmessig ble det ikke pent fordi vi jaktet mål og heiv alle framover. Erfaring og det å håndtere presset og situasjonen er ofte avgjørende i sånn type kamper, der det står mye på spill.
- Jeg tror alle etter den kampen kjente på følelsen at «for alt i verden, så skal vi ikke oppleve det her igjen!». Ydmykelsen ved å stå på Gardermoen og se de komme inn samt følelsen av å sitte på tapersida på banketten har brent seg inn, så det glemmer jeg aldri. Det var brutalt. Samtidig lærer du mye av de opplevelsene òg.
BYDERBY: Lillebror Mads sørget for Ranheim-poeng i den historiske seriekampen på Lerkendal i 2018.
Foto: Thomas Karlsen, Karlsen Foto
- Hva var bra med å få Ingebrigtsen som ny trener sommeren etter?
- Trenerteamet kom inn med humør, mye entusiasme, grundighet og en litt annen inngang til både trening og kamp. Jeg syns det er vanskelig å sette trenere opp mot hverandre, for alle har sin filosofi og sin måte å gjøre ting på. Noen ganger funker det i en klubb og ikke i en annen. Noen ganger er det ulike grunner til at det ikke lykkes.
- Det var et team som funket godt sammen med Kåre, Erik (Hoftun) og etter hvert Hugo (Pereira). Når ting ikke flyter helt, så kan ofte det å få inn nye folk med litt nye måter å gjøre ting på, være nok til at det løftes litt.
- For min del ble det «før og etter»
- Dere løftet dere til sølv den første høsten. Da det ordentlig eksploderte neste vår, fikk du bare med deg én time før akillesen røyk.
- Det var en «smack in the face» akkurat det der. Det var en vinter der du bare merket at noe stort var på vei. For vi sablet ned hver eneste motstander som vi møtte i treningskampene. Du merket at ting bare fløt. Folk fant rollene sine, og gruppa funket. Alt lå til rette. Så det var litt tøff å svelge at det skjedde så tidlig i sesongen.
- Var det likevel en fattig trøst at laget gjorde det bra og ikke raknet uten deg?
- Ja, på en måte. Men det er litt todelt, for du vil jo gjerne være med når det går bra. Du har jo lyst til å være med og vinne. Å være skadet lenge er ikke så enkelt uansett om du vinner eller taper.
- Det var en sesong der vi var ordentlig bra med både serie- og cupgull. Så det var en motivasjon til å komme sterkt tilbake.
- Prognosen tilsa seks til ni måneder ute. Du var bare borte i fem måneder.
- Ja, jeg var veldig kort tid ute med tanke på den skaden. Jeg var tilbake før det som var anbefalt, vil jeg tro. Det var for å ta del i det. Jeg husker at jeg satte veldig stor pris på å spille ti minutter av cupfinalen. Det var ikke et nødvendig bytte, men det føltes som ei belønning for arbeidet som jeg hadde lagt ned gjennom opptreningsperioden.
- Du utnyttet skadefraværet til å gjennomføre en operasjon for ryggprolaps. Hvor viktig var den for resten av karrieren?
- Det viste seg i ettertid å være en ekstremt bra vurdering. For det hadde vært «av og på»-trøbbel med ryggen og lysken. Det var sammensatte utfordringer, og mye var relatert til trøbbel i ryggen.
- For min del ble det litt sånn «før og etter». Det ble litt en ny tid med atskillig mindre trøbbel og mye mer toleranse for å trene mye og spille mye kamper. Så vurderinga som ble gjort var bra.
- Avgjørelsen om ryggoperasjon ble tatt ei stund etter akillesoperasjonen?
- Ja, det var jeg og Haakon Schwabe som begynte å diskutere det litt. Det var et langt skadeavbrekk fra før, så det var et «vindu» på én måned eller to. Til slutt ble vi enige om det. Det angrer jeg aldri på!
- En utrolig fin tid
- Om vi skal se 2015-18 under ett: Hvordan var det endelig for det endelig å være best i landet igjen og samle fire serie- og tre norgesmesterskap?
- Det var en utrolig fin tid. En ting var gullene og alle seirene, men det var en sånn «drive» i laget. Gjengen gikk veldig bra sammen. Vi kunne mose hverandre på trening, for det var høyt under taket og det smalt titt og ofte. Men alt ble lagt igjen på banen. Det er noen episoder som jeg husker godt.
- Vi stilte veldig høye krav til hverandre samtidig som det alltid var god stemning. Alle gledet seg til å komme på trening. Og når vi vinner kamper, går det meste av seg sjøl. I alle fall er alt lettere da.
- Der vi tidligere i 13 og 14 sleit og tapte i avgjørende kamper, klarte vi å lære oss å vinne. Jeg husker borte mot Brann i 2018 – på «skøytebanen», som var en kamp som fort kunne avgjøre. Forholdene var håpløse, for det var steinhardt. Men vi klarte å vinne kampen, for vi hadde evnen til det.
- For oss på tribunene var det dessuten veldig artig med mange unge trøndere på banen.
- Ja, det var Jonas, Ole, Midtsjø og Pål. Det gjør noe med identiteten til klubben. Jonas og Pål var fra distriktene, så det gjorde også litt med interesse rundt om. Vi hadde mye tilskuere, oppmerksomhet og interesse. Det var mange som brydde seg om klubben.
- Det litt spesielle var at det var forskjellige midtspisser og toppscorere hver sesong: Søderlund, Gytkjær, Bendtner og Søderlund igjen.
- Hvis du scorer mye mål, så blir du fort attraktiv for andre klubber. Så det å beholde toppscorere – særlig om de er toppscorer i eliteserien, er vanskelig. Men vi klarte å finne nye som fylte rollen.
- Hva tenkte du da Bendtner dukket opp?
- Det var nesten litt sånn «wow». For det var en spiller med stort navn og en karriere som var noen knepp over det vi andre hadde hatt. Så det var litt spesielt at vi plutselig rekrutterte på det nivået.
- Vi hadde et veldig godt forhold. Jeg syns han var en utrolig god fotballspiller og en bra fyr å ha i garderoben – han var sosial og flink. Som alle andre hadde han sine styrker og svakheter. I et lag som funker, er det lettere å spille på styrkene. Og han hadde noen sesonger som var veldig bra og noen prestasjoner som var fantastiske.
- Så ble det tøffere etter hvert, men det gjorde det for oss alle. Men det er klart at for en sånn stjernespiller, bærer du litt ekstra på dine skuldre.
- Han var uheldig da han ble skadet mot Brann i 2018. Det ble verken VM eller salg.
- Ja, det var mange ting som spilte inn. Lenge var det en stor suksess. Jeg tror òg at det åpnet øynene til mange at Rosenborg å kunne hente en sånn spiller, som lyktes såpass bra at han plutselig var inne i landslagsvarmen igjen.
- Noe av det vanskeligste i fotball er å vinne år etter år
- Du fikk sjøl stadig nye stoppermakkere.
- De som spilte ved siden av meg så så gode ut at de dro ut! Jeg har mange proffkarrierer på samvittigheten! Det var både Holmar, Skjelvik og Bjørdal.
- Det var også mange forandringer på laget ellers. Sleit dere etter hvert med å gjenskape prestasjonene på grunn av dette?
- Jeg tror i hvert fall at med det relasjonelle i fotball og det å kjenne hverandre – særlig stoppere som opererer i par, er det liksom ikke bare å knipse i fingrene og få det til å funke. For du må lære hverandre å kjenne – og hvordan det best mulig skal funke sammen med styrker og svakheter. Blir det for mye utskiftninger, så er det klart det blir mer krevende.
SLUKKET BRANN: Gulljubelen i 2018 skulle dessverre bli den siste.
Foto: Thomas Karlsen, Karlsen Foto
- Det var flere utskiftninger i Rosenborg også på 90-tallet enn det mange husker. Og Bodø/Glimt er et nytt eksempel på at det går bra å erstatte spillere et par ganger, men den tredje gangen blir det vanskeligere.
- Ja, du kan alltids prøve å være litt i forkant og ha planen klar for hvem som skal inn. Du har plan A, B og kanskje C klar, men utover det må du begynne å rekruttere på ny. Bodø/Glimt har en veldig tydelig måte å spille på og veldig tydelige krav, men det tar tid å lære seg.
- Samtidig er noe av det vanskeligste i fotball å vinne år etter år, gjenskape gode prestasjoner, beholde sulten og hele tida søke å bli bedre. Å vinne mange år på rad er ikke så ofte du ser lengre. Det er selvfølgelig noen land der noen klubber er markant bedre, men Bodø/Glimt opplever at når du vinner to år, så blir du laget som alle ønsker å slå. Motstanderen mobiliserer maks, og da må også du være på maks i hver eneste kamp. Også spiller du ute i Europa og konkurrerer på mange fronter. Det krever litt.
- Vi klarte aldri å knekke koden
- Jeg vil personlig påstå at nedturen på sett og vis begynte allerede i 2. omgang på Kypros i 2016, da jeg syns dere ble for passive på stillinga 0-0 mot APOEL. Ingebrigtsen ble etter tre mål i mot på overtid veldig opptatt av å bli bedre i forsvar enn i angrep.
- Uten å huske alle detaljene, så tror jeg ikke at vi hadde sagt at vi skulle gå ut og bure igjen. Men du kan legge hvilken plan du vil: Det er først når du står utpå der og vet at det er mye på spill – og at du kan holde uavgjort, så er du videre – at du gjør risikovurderinger. I tillegg var det ekstremt varmt. Vi hadde ikke krefter til bare å skufle på og skufle på.
- Men sett i ettertid er det alltids ting vi kunne ha gjort annerledes. Det å legge seg ned og bare ta i mot er sjeldent oppskrifta. Du må i alle fall ha en tanke om å kjøre kontringer om du skal ligge tett og kompakt og være aggressiv når du presser. Altså at du tenker at kontringer er en forse du har, der du kan skape noe.
- Det er ikke noen tvil om at vi i en del kamper i Europa ble fryktelig baktunge og fikk ekstremt mye i mot. På et eller annet tidspunkt så sprekker det opp.
- Året etter sviktet dere mot Celtic, men dere slo dere tilbake mot Ajax – uten deg på banen.
- Ja, jeg var ute i begge kampene. I bortekampen hadde de et spillemessig overtall, da de kom ut i et voldsomt tempo. Så klarte vi å ri det litt av. Når du møter et godt lag, er det alltid ei vurdering om du åpner deg for mye og kan bli straffet. Men Rosenborg i glansdagene hadde en filosofi om alltid å kjøre på sin måte – og lyktes bra med det.
- Samtidig var dere aldri nærmere Champions League enn mot Dinamo Zagreb i 2019.
- Det er kanskje som jeg sa tidligere: I eliteserien klarte vi å tilegne oss kulturen for akkurat å klare det, der vi i Europa akkurat ikke klarte det og ofte var litt for dårlige. Følelsen jeg sitter med i ettertid er at vi like gjerne kunne ha gått videre: Det var et skudd fra Vegar (Hedenstad) som gikk stolpe ut, og så scoret de.
- Når du ser det i et litt større perspektiv, så får du som du fortjener. Vi klarte aldri å knekke koden som gjorde at vi ble ordentlig konkurransedyktige i europeisk sammenheng; at vi kom oss videre fra gruppespill.
- Kvalifiseringa den sommeren var likevel bevis på at drømmen om Champions League fortsatt er realistisk?
- Ja, ja. Om du kommer i flyten, får et lag som fungerer og er litt heldig med lagene som du møter – og tidspunktet du møter dem på, så er det ingenting i fotball som er umulig. Men nå er det stort sett en ny gjeng. Det er ikke så mange som har erfaring fra å spille europeiske kamper. Det er ferdigheter som man må tilegne seg og lære.
- På et eller annet tidspunkt skiller man vei.
- Da Ingebrigtsen måtte gå midtveis i 2018-sesongen, forklarte styret at de ønsket ny trener i 2019 og at skiftet burde skje umiddelbart. Hva tenker du om alternativet med å la treneren fortsette ut sesongen, mens styret i hemmelighet arbeider med erstatter?
- Det er vanskelig å svare konkret på. Du relaterer også til en spesiell hendelse. Jeg vet ikke om du noen ganger finner optimal timing for når spillere og trenere skal ut. Sånne prosesser er vanskelige uansett.
- Men det gjelder å være grundig forberedt, for man vet at ting skjer i fotball. Situasjoner har oppstått før – og kommer til å oppstå i framtida òg. På et eller annet tidspunkt skiller man vei. Det gjelder å ha gjort grundige prosesser i forkant og ha staket ut en kurs. Så må man unngå å havne i for mange sånne prosesser.
- Om du skal oppsummere de to siste sesongene dine i RBK, så er vel nettopp stadige trenerskifter et viktig stikkord: Horneland og Hareide etterfulgte Coolen.
- Kontinuitet er en nøkkelfaktor i fotball, og det var mangelvare de siste årene. Det ble mye bytter, og vi fant aldri helt flyten – bortsett fra den perioden i Europa i 2019. Det var en tid som var preget av lite pokaler og mye annet.
- Dere ble tidlig hektet av i serien begge sesongene.
- Det å komme skjevt ut og havne bakpå er tøft. Du kan si hva du vil om at «ingenting er avgjort», men du får hele tida presset på deg. Hver kamp blir livsviktig. Får du derimot en god start og kan senke skuldrene, er det så mye lettere å finne flytsonen.
TUNGT SKUDD: Forsøk på Åråsen i 2019.
Foto: Thomas Karlsen, Karlsen Foto
- Hvordan var det samtidig å få så mye tillit fra Lars Lagerbäck på landslaget?
- Jeg spilte mye, sjøl om jeg hadde litt trøbbel med skader. Jeg likte ham veldig godt. Han er en fin og flink type, og vi hadde et godt forhold. Meg og landslaget var veldig inn og ut, oppdelt og fordelt over mange år, men da hadde jeg en periode der jeg spilte relativt regelmessig. Det er fint å ha gullklokka hjemme og ha passert de 25 kampene. Det er det ikke alle som har.
- Kunne ha vært løst bedre
- En av begrunnelsene for du ikke fikk tilbud om å fortsette i desember 2020 var økonomi, men dere kom aldri så langt at dere snakket konkret om kontraktsbetingelser?
- Nei, det var aldri noe konkret. Det er mye jeg kunne ha sagt om den prosessen, uten at jeg trenger å si så mye. På generelt grunnlag tror jeg at det er viktig å kommunisere godt og så tidlig som mulig avklare hvilke spillere som skal ut, sånn at det blir trygghet rundt det. Disse prosessene er kjempeviktige i fotball – og for at klubben skal ha et godt rykte i Fotball-Norge. Prosessen rundt min kontrakt kunne ha vært løst bedre. Det er ikke noen tvil om det.
- Men det er ikke sikkert det var så feil. Kanskje var det riktig tidspunkt? Jeg hadde vært der lenge, og på et eller annet tidspunkt så ville det måtte skje. Med spillere på vei inn, vil det være naturlig å bytte ut litt.
- Du avsluttet med å score i seier hjemme mot Molde.
- Det var sånn sett en fin måte å avslutte på. Det var en artig kamp, og vi hadde stort sett ganske bra tak på Molde hjemme. Scoringa var ekstra deilig. Men det ble ikke helt karrierepunkt.
- Var du likevel i tvil om du skulle fortsette med fotball?
- Ja, jeg var det. Det var uvisst. Det var mer å se om det dukket opp noe, for da skulle jeg ta ei vurdering. Jeg takket nei til noen før St. Pauli kom på banen. Det var noe med klubben og byen som hørtes spennende ut, så da heiv jeg meg på!
- Reiste du til Tyskland med revansjelyst?
- Egentlig ikke. Jeg hadde jo masse tilbud fra andre norske klubber, om jeg hadde følt at jeg skulle bevise noe. Jeg hadde også hatt en OK sesong i Rosenborg med avslutninga mot Molde. Så jeg skulle ikke bevise at de tok feil. Det var mer lysten på å prøve noe annet: Få litt nye impulser og treffe nye folk. Jeg tenkte at det mest sannsynlig var siste sjanse, så hvorfor ikke gi det et forsøk?
- Det var ei super tid. Det er en fantastisk klubb. På kort tid fikk jeg veldig sterkt forhold til klubben. Så jeg følger nøye med dem ennå.
- Forhåpentligvis kan erfaringene brukes i en sånn rolle
- Du er stadig observert på Øvre øst – og var forsanger mot Molde. Gjesteopptredenen med Gamst ga tydeligvis mersmak?
- Ja, første gang var mot Start i 2014. Vi vant 3-2. Det handler litt om å se fotball fra en annen vinkel. Jeg har sittet en del på VIP-tribunen, for hver gang du er skadet, er det som oftest der du sitter.
- Sist hadde jeg med den eldste gutten. Jeg tenkte at det var litt artig å introdusere det for ham, fordi han har alltid vært fascinert av supporterne, fyrverkeri, røyk og all ting. Så det var ei fin anledning.
- Han har dessuten kunnet tribunesangene siden han var bitteliten?
- Ja, han kan det meste på rams. Det var fast hver dag til barnehagen at vi hadde ei rekke med sanger som vi måtte gjennom. Så han er godt oppdratt!
- Hvordan er det å ha blitt styremedlem i Rosenborg?
- Det er interessant. Det er mye av de samme utfordringene som man har vært borti tidligere, bare fra et annet ståsted og med et annet perspektiv. Jeg trivdes nok bedre da jeg var nedpå matta og hadde direkte innflytelse på det som skjedde, så det er en annen rolle. Samtidig er du i fotballen og nær klubben. Forhåpentligvis kan noen av erfaringene som man har gjort seg opp gjennom årene også brukes i en sånn rolle.
- Det var nettopp derfor du takket du ja til å bli innstilt?
- Ja, det er det som var grunnen. Jeg hadde ikke noen tanker eller intensjoner om å bruke rollen til andre ting enn å være en bidragsyter på den måten. Det er selvfølgelig i tillegg nyttig og lærerikt. Du lærer mye. Det er veldig mange kompetente folk som er med og som har kompetanse på andre områder enn det jeg har. Så det å bli kjent med nye folk og være med på å stake ut kursen for klubben i framtida er veldig spennende!
- Hva gjør du ellers for tida?
- Jeg er ferdig med andreåret av fysioterapeutstudiene. Nå er det bare ett år igjen av utdanninga, før du går over i et turnusår. Det har vært veldig fint å ta opp igjen studiene og følge dem på fulltid. Tidligere har det vært veldig sporadisk og få muligheter til å være med. Jeg tror det blir fint å få det i boks og bli ferdig med det. Det har lenge stått litt på vent.
- Også har du og lillebror Mads startet klesfirma - Northern Pace.
- Det er òg veldig spennende! Apropos det å lære nye ting og nye bransjer, så er dette noe ingen av oss hadde kunnskap om. Så alt har vi måttet lære underveis. Vi har selvfølgelig blitt nødt til å søke litt ekstern kompetanse for å være trygg på at det blir bra.
- Vi har fått sendt oppover de første prototypene på de ulike plaggene, og de ser ordentlig bra ut. Det er kult å lage sitt eget, og så får vi se hva det blir til. Uansett om man ikke skulle lykkes, er man ei erfaring rikere. Man har prøvd å skape noe og lært mye på veien. Det har vært en veldig interessant greie det der.
- Blir du og familien boende i Trondheim?
- Det er litt sånn uvisst. Det er ingenting som er avklart. Førsteprioritet er å få ferdig studiene og få landet det. Så får vi se litt. Det er mange hensyn å ta. Hovedsakelig handler det om ungene og deres hverdag. De er født og oppvokst her og har egentlig bodd her hele livet. Det er ikke bare-bare å rive dem vekk. Hadde det bare vært meg og fruen hadde det sånn sett vært lettere. Men vi trives veldig godt, så det er ikke sikkert vi drar noen plasser. Vi er veldig glade i Trondheim og har bodd her ganske nøyaktig ti år.
Kamper og mål for Rosenborg:
| Sesong | Serie | NM * | Europacup | Totalt | ||||
| 2012 | 11 | 7 | 1 | 18 | 1 | |||
| 2013 | 28 | 4 | 6 | 1 | 3 | 37 | 5 | |
| 2014 | 24 | 4 | 2 | 1 | 6 | 32 | 5 | |
| 2015 | 4 | 1 | 1 | 6 | ||||
| 2016 | 19 | 2 | 3 | 1 | 6 | 1 | 28 | 4 |
| 2017 | 25 | 2 | 2 | 9 | 1 | 36 | 3 | |
| 2018 | 29 | 2 | 6 | 12 | 2 | 47 | 4 | |
| 2019 | 24 | 3 | 2 | 1 | 12 | 38 | 4 | |
| 2020 | 26 | 1 | 3 | 1 | 29 | 2 | ||
| Totalt | 190 | 16 | 22 | 6 | 59 | 6 | 271 | 28 |
* inkl. mesterfinalene i 2017 og 2018.