Utskrift fra rbkweb.no
|
| ||||||||||||||||||||||||||||||||
Som 17-årig juniorlandslagsspiller ble Jönsson i 1978 hentet til Halmstad. Trener var ingen ringere enn Roy Hodgson, som to år tidligere hadde ledet den lille klubben til et sensasjonelt seriemesterskap i sin første sesong i Sverige.
Halmstad skuffet enormt med 8. plass i debutsesongen til Jönsson, men i 1979 var vestkystsklubben tilbake på toppen av Allsvenskan. Mens Hodgson flyttet hjem til England ble Jan Jönsson værende i Halmstads Bollklubb.
1981 ble gjennombruddssesongen for midtbanespilleren, som med sine 557 førstelagskamper innehar klubbrekorden. 217 av disse var i Allsvenskan, der Halmstad utover 80-tallet gjorde det stadig verre. Etter 14 strake sesonger i toppdivisjonen ble det nedrykk på dårligere målforskjell enn Sundsvall i 1987.
Der og da begynte på sett og vis den videre karrieren. Stuart Baxter ble ansatt som trener, og fikk Halmstad tilbake i toppdivisjonen. Det ble likevel en kortvarig suksess ettersom det høsten 1991 igjen bar nedover i seriesystemet.
På det tidspunktet hadde Baxter allerede skrevet under kontrakt med Sanfrecce Hiroshima, og ett år senere hentet skotten Jan Jönsson til bedriftslaget til Mazda som spillende assistenttrener.
Mens Baxter ledet Sanfrecce Hiroshima til sølv i 1994, valgte Jönsson å reise hjem, der han spilte for Varberg i 2. divisjon.
I 1995 vendte Jönsson tilbake til Japan, der Baxter nå hadde fått jobb i Vissel Kobe. Oppholdet begynte som enkelte husker med en svært rystende opplevelse: Det store jordskjelvet i januar 1995 la store deler av millionbyen i ruiner, og trenerne med familier ble innlosjert i campingvogner den første tida.
Egentlig hadde Jönsson lagt opp som aktiv, men etter sju tap på første ni kampene i 2. divisjon ble han overtalt til å snøre på seg fotballskoene igjen. Spillerkarrieren ble forlenget ytterligere utover våren 1996, da Vissel behøvde en vikar på midtbanen i påvente av sin nysignerte stjerne, Michael Laudrup, som deretter var med på å sikre opprykk til J.League.
Etter en sesong som ren hjelpetrener i 1997 flyttet Jönsson hjem til Sverige. Baxter hadde blitt ansatt som erstatter for Erik Hamrén i AIK mens Jönsson sjøl tok over Ljungskile. Klubben fra Uddevalla hadde på rekordtid klatret fra 5. divisjon til Allsvenskan, men debutsesongen hadde endt med nedrykk.
Jönsson fikk ta over. I løpet av vinteren hadde han skaffet seg UEFA-trenerlisens mens han bodde hos Fredrik Ljungberg under et studieopphold i London.
Slik som tidligere i Norge, var det fortsatt to avdelinger i svensk 1. divisjon, og 6. og 4. plass ble fulgt opp med nedrykk da avdelingene ble samlet til "Superettan" med Malmö og Djurgården som topplag i 2000.
Jönsson hadde likevel ikke dummet seg ut, og Landskrona, som hadde vært ett poeng bak opprykkskvalifisering, ga ham kontrakt. Der ble det umiddelbar suksess med opprykk til Allsvenskan på første forsøk.
Det ble deretter tre strake 11. plasser for Landskrona - altså rett over kvalifisering, men Jan Jönsson fikk ikke lov til å fullføre 2004-sesongen: I august fikk han sparken etter bare to seire på de 14 første kampene.
Han slapp å være arbeidsledig lenge. Stabæk hadde sparket Gaute Larsen da nedrykket var i ferd med å bli en realitet, og trengte ny trener. Jönsson ledet bæringene opp igjen, og rekka med sølv, gull og bronse på de tre sesongene 2007-09 var altså nok til å overbevise Rosenborg.
Allerede før Erik Hamrén ble svensk landslagssjef, ble det kjent at hans erstatter trolig ville bli svensk. Like over nyttår var ansettelsen i realiteten klar, men ingen ville snakke. Først i juli kom den formelle bekreftelsen på at Jönsson skulle ta over fra 2011.
Innen tiltredelsen forsvant hele sentrallinja med Kris Stadsgaard, Vadim Demidov, Anthony Annan og Steffen Iversen. I tillegg la Roar Strand opp. Erstatterne lot vente på seg, og arbeidsvilkårene til Jönsson ble dermed forverret.
Få krevde et tredje seriegull på rad, men skuffelsen over manglende spill og prestasjoner var like fullt til stede. Tap på Kypros og Europa-exit markerte bunnpunktet. RBK slo umiddelbart tilbake med 7-0-seier over Odd i neste kamp, og gode resultater ga en viss følelse av toppstrid. To fattige seiere på de siste seks kampene førte derimot kun til bronse.
I 2012 skulle Jönsson motbevise kritikerne, og laget slo kraftig tilbake etter en svak vårsesong: Rosenborg sikret gruppespill i europaligaen, og kunne plutselig reise til toppkampen i Molde som serieledere. Det ble 0-2-tap og begynnelsen på slutten for Jönsson.
Laget blomstret aldri med flat 4-4-2, og sviktet i de avgjørende kampene. Det kom som ingen overraskelse at Jönsson måtte gå av.