Nils Arne Eggen, tidligere trener

FAKTA Fullt navn Nils Arne Eggen Født 17.09.1941 Fødested Orkanger KARRIERE SOM TRENER I RBK perioden 2010-2010 Andre klubber A-landslaget, Moss, OL-landslaget, Orkdal, U21-landslaget Meritter Seriemester 1971, 1987 (Moss), 1988, 1990, 1992, 1993, 1994, 1995, 1996, 1997, 1999, 2000, 2001, 2002 og 2010, norgesmester 1971, 1988, 1990, 1992, 1995 og 1999. KARRIERE SOM SPILLER Posisjon Forsvar Klubber Orkdal, Rosenborg, Vålerenga Landslag A-kamper Meritter Seriemester 1965 (VIF), 1967 og 1969, norgesmester 1960

I sin aktive karriere var Eggen forsvarsspiller, og han debuterte på A-laget til Orkdal allerede som 15-åring. Han flyttet senere til Trondheim for å studere, meldte seg inn i Rosenborg og ble cupmester med klubben i 1960. Høsten 1963 flyttet videre han til Oslo i forbindelse med lærerstudier, og meldte seg inn i Vålerengen. Han ble seriemester med hovedstadslaget i 1965, før han flyttet hjem til Trondheim og ble seriemester to ganger med Rosenborg innen han la opp som aktiv. Han ble dermed den første spilleren i Norge som vant seriegull med to forskjellige klubber.

Nils Arne Eggen passerte også «gullklokke-grensa» når det gjelder landslagsspill. I tillegg ble han kåret til «Årets spiller» av VG i 1967. Men sjøl mener han at han aldri var noen stor spiller.

I 1971 tok Eggen over som trener i klubben. Allerede i sin første sesong ledet han Rosenborg til «the Double» for første gang i klubbens historie. Men etter en skuffende påfølgende sesong fikk han ikke fortsette. I stedet ble han sjef for U21-landslaget og deretter for A-landslaget.

Men i 1978 ble Nils Arne Rosenborg-trener igjen. Rosenborg lå da i 2. divisjon, og en snuoperasjon måtte starte for å gjenreise klubbens stolthet. Og takket være Eggen var Rosenborg allerede to sesonger senere med i teten i 1. divisjon og kjempet om seriegullet.

Midt på 1980-tallet ble Nils Arne Eggen OL-landslagstrener, før han i 1986 tok over 2. divisjonslaget Moss. Dette førte til opprykk for Østfold-laget, og i den påfølgende sesongen ledet Eggen klubben like godt rett til seriegull!

I 1988 ble det moderne Rosenborg født. Klubben ble profesjonalisert samtidig som den nye hovedsponsoren, Forretningsbanken, sprøytet inn frisk kapital. Eggen gjorde comeback på benken, og en gang for alle ble det slått fast at RBK skulle følge hans filosofi om offensiv, artig, attraktiv og publikumsvennlig fotball. Det ble umiddelbar suksess med dobbeltmesterskap i både '88 og '90.

Fortsettelsen har allerede blitt fotballhistorie: Rosenborg dominerte norsk fotball totalt med seriemesterskap på rekke og rad fra og 1992.

I 1998 tok Eggen et såkalt «sabbatsår», og slapp Trond Sollied til som vikar. Da fikk han muligheten til å gjøre det han hadde tenkt på lenge, nemlig å skrive ned sitt fotballmanifest. Resultatet ble boka «Godfoten» som omhandlet Eggens teori med samme navn. Sesongen 1999 kom en sulten Eggen tilbake, og ledet RBK til nok et dobbeltmesterskap. Deretter ble det seriegull både i 2000 og 2001.

Dagen etter sesongpremieren mot Odd i 2002 kom beskjeden alle visste ville komme en gang, men som man helst ville vente lengst mulig på: Nils Arne Eggen hadde bestemt seg for å slutte som trener. Han ønsket ikke å forlenge kontrakten med Rosenborg, og Åge Hareide, som samme dag hadde gitt seg som Brøndby-trener, ble noen dager senere utpekt som arvtager.

Etter en dårlig seriestart mente mange forståsegpåere at Eggen hadde gjort en taktisk blunder ved å annonsere sin avgang så tidlig. Bedre ble det ikke da Nils Arne uttalte at «jeg har vunnet så mange gull at jeg ikke trenger flere» da RBK hadde ti poeng opp til serieleder Lyn. Hadde ikke Eggen motivasjon nok til å lede laget lenger?

Heldigvis viste dette seg å ikke stemme. Seriemesterskap nummer 11 på rad ble sikret en serierunde før slutt, og Eggen førte også sitt kjære Rosenborg til Champions League for 8. høsten på rad. Hans aller siste kamp som Rosenborg-trener ble Champions League-kampen mot Lyon 12. november 2002. At det bare ble 1-1 gjorde ingen ting - det ble skikkelig feiring med æresrunde, blomster og fyrverkeri likevel. Kongen av Lerkendal hadde fått et verdig farvel!

Utover 70- og 80-tallet hadde Eggen som landslagssjef ulike «konsulentoppdrag» for RBK, der han ikke offisielt var trener, men bidro så godt han kunne - spesielt i sesonger der nedrykk truet. Foran 2005-sesongen ble han igjen utpekt som seniorrådgiver, men samarbeidet med Per Joar Hansen strandet tidlig.

Lysten til å være fotballtrener var likevel fortsatt til stede, og da Erik Hamrén ble svensk landslagssjef tilbød Eggen seg igjen å bli vikar høsten 2010 i påvente av Jan Jönsson som ny hovedtrener.

RBK var fortsatt ubeseiret da Eggen tok over i juni etter 13 serierunder, men lå tre poeng bak overraskelseslaget Tromsø. Trenerlegenden ledet Rosenborg hurtig til toppen av tabellen, der laget ble værende. Gullhøsten ble kronet med en uslåelig rekord: RBK forble ubeseiret i samtlige 30 seriekamper.

Noen skjær var det likevel i sjøen: Tapet for FC København i kvalifiseringa til Champions League var minst like tungt å svelge som semifinalefiaskoen mot Follo i NM. Dessuten tvang spillerne gjennom formasjonsskifte etter 0-4-smellen i Leverkusen. Like fullt var både Eggen og RBK godt fornøyd med intermessoet.

Et godt eksempel på at Eggen er en ekstraordinær fotballtrener: Da statsminister Torbjørn Jagland skulle danne regjering i 1997 ringte han til Nils Arne og tilbød plass som statsråd! Men Eggen takket høflig nei...