Kommentar: Timet og tilrettelagt
Skrevet av Thomas Myren, 9. desember 2012, 11:18

Jeg stusser på at Rosenborg har et så snevert syn på hvem som kan sørge for artig og angrepsvillig fotball. Like fullt har klubben plutselig mange arbeidsledige trenerkandidater å velge blant.

Foto: Thomas Myren

Kommentar: Klubben som spiste trenere ... (07.12.12)

I 1988 ble det moderne Rosenborg født. Klubben ble profesjonalisert samtidig som den nye hovedsponsoren, Forretningsbanken, sprøytet inn frisk kapital. Nils Arne Eggen var tilbake på benken, og en gang for alle ble det slått fast at RBK skulle følge hans filosofi om offensiv, artig, attraktiv og publikumsvennlig fotball.

- Jeg var veldig inspirert av nederlandsk fotball da jeg var ung, og gikk i lære hos Michels - nå er han Rinus daud. Også Coerver, som var trener i Feyenoord, har vært en inspirasjon. Det ser du også i måten vi spiller på, konstaterte Eggen overfor rbkweb.no da han tok fatt på vikariatet sitt for to år siden.

Nederlenderne pleide å bytte mellom 4-3-3 og 3-4-3, og totalfotballen gjorde at formasjonene uansett bare var et utgangspunkt.

Førstnevnte alternativ ble raskt kjennemerket til Eggen, men han har aldri vært noen fundamentalist. Allerede i 2002 forsøkte han 4-4-2 med midtbanediamant, og fulgte opp som seniorrådgiver i 2007 og senere i 2010.

- Mange spør: Hvorfor vil du ikke spille gammeldags 4-3-3? Det går ikke lenger. Det er ingen som gjør det lenger! Det har med utviklinga i fotballen å gjøre: Man forflytter seg så fort at du skal ha veldig gode vinger for å få dem med i spillet, sa Eggen den gang.

- Og hvordan bruker de klassiske vinger nå? Jo, de bruker dem på motsatt side. Da har man et oppspillsmønster. Når de kommer, strekker de laget. Så har man venstrebeinte spillere til høyre: Messi har bare et utgangspunkt på vingen - der er han nesten aldri. Han kommer i mot, og så drar han innover. Så kommer skjæringene fra motsatt.

Like fullt gikk Eggen og Rosenborg noen uker senere over til mer klassisk 4-3-3, som også Jan Jönsson benyttet tidvis i fjor sommer.

Nå er altså Jönsson ferdig og RBK skal ansette ny trener. Mens det tidligere aldri har vært noe styrevedtak om en spesiell formasjon - mange misforsto Terje Svendsen, har arvtakeren Ivar Koteng tilsynelatende bestemt at Rosenborg fra og med 2013 skal spille 4-3-3.

Og Per Joar Hansen er allerede utpekt som hovedkandidat, skriver både Adresseavisen og VG. Han har hatt stor suksess med U21-landslaget, og har nok både utviklet seg faglig og fått større naturlig autoritet enn da han i 2005 ble umyndiggjort av læremester Eggen og senere avsatt.

Dessuten har Perry formelt ikke skrevet under sin ferdigforhandlede avtale med NFF om forlengelse, noe som betyr at han fra RBK for eksempel kan kreve mulighet til å fortsette i sin nåværende stilling på deltid fram til og med U21-EM i juni, slik som Erik Hamrén fikk i 2010.

Foto: Thomas Myren

Jeg syns likevel det er andre tidligere trenere uten kontrakt, som er langt mer interessante. Ikke minst fordi de i motsetning til Perry har lyktes i Rosenborg.

Trond Sollied har tilsynelatende vært småbitter helt siden høsten 1998, da han ikke fikk innfridd kravet om å bli sidestilt med en returnerende Eggen, og i stedet stakk til Belgia.

Der har han etter hvert grodd fast med kjerring og unge, med unntak av noen korte opphold i Hellas, Nederland og Saudi-Arabia. Tross bomturene og stadige klubbskifter har Sollied gjennom årene tatt over to poeng i snitt og ikke minst har lagene hans vært svært målfarlige.

Både i 2002, 2004, 2007 og 2009 var han aktuell for Lerkendal-retur, men svaret var alltid det samme og klassiske:

- Timinga er ikke riktig.

Nå er den derimot nettopp dét. I oktober var hans tredje Gent-periode over.

- Jeg synes ikke samarbeidet med dem jeg skulle samarbeide med har gått så bra som det skulle, kommenterte nordlendingen.

Spillerne var tilsynelatende delte i synet på sparkinga. I fotballverdenen vil det ikke ta lang tid før Sollied har ny jobb, og han skal allerede ha vært aktuell for Mamelodi Sundowns i Sør-Afrika.

Dersom Sollied heller ikke denne gang ønsker/får lov til å flytte hjem til Norge, er jeg faktisk fristet til å tilgi Åge Hareide at han gikk bak ryggen på klubben og i hemmelighet forhandlet fram jobb som landslagssjef seinhøsten 2003.

Man kan si hva man vil om prestasjonene til Hareide som sjef for Norge og Viking, men han har lyktes både i Molde, Helsingborg, Brøndby og Rosenborg. Seinest på torsdag ledet han svenskene til en sensasjonell 3-1-seier i Twente i avskjedskampen sin.

Han kunne ikke ha gjort det resultatmessig særlig mye bedre som RBK-trener enn hva han gjorde ved å vinne serie, NM og ta laget videre til e-cupspill over jul, men mislyktes på to viktige punkter: "Rambo-fotball" mot Deportivo La Coruña gjorde at rekka med strake deltakelser i Champions League ble brutt, og ikke minst lot han være å påbegynne sitt varslede generasjonsskifte - med unntak for sparkinga av Bent Skammelsrud. Han har derfor noe ugjort i Trondheim.

Tilsynelatende leiter bare RBK blant norske kandidater. Ronny Deila er spennende, men uprøvd under press. Dessuten vil han nok nødig forlate Drammen på dette tidspunktet. Andre lanserte navn som Dag-Eilev Fagermo og Kjetil Rekdal forbigår jeg i pinlig stillhet.

Jeg håper, men begynner å miste troa på, at Rosenborg ser langt bredere enn dette. Det fins nemlig mange andre, spennende 4-3-3-trenere i Europa!