Forferdelig fjerdeplass
Skrevet av Thomas Myren, 28. desember 2011, 18:16

Bronsestriden i år var jevn, men hadde et lykkelig utfall. I 1975 var marginene derimot klart i disfavør Rosenborg, som kjempet om dobbeltmesterskap.

Foto: Thomas Myren

- Det ble bare nesten. Vi tapte semifinalen i Haugesund og var bare ett mål i fra sølv i serien, konstaterer Kåre Rønnes.

Han hadde lagt opp høsten før, og blitt med som hjelpetrener til Jan Christiansen. Da den tidligere lagkameraten halvveis ut i sesongen bestemte seg for å gjøre comeback som spiller, fikk Rønnes ta over som sjef på benken.

- Det var liksom ikke noe å skryte av å være hovedtrener. Jeg tenkte ikke på det sånn. Jeg tenkte bare på resultatene, forteller Rønnes.

Tap mot 2. divisjonslag
Og den nye Rosenborg-treneren gjorde sitt for å levere varene. Viking hadde vunnet serien tre år på rad, og tok på ny ledelsen. Men RBK og Strømsgodset fulgte tett etter, og var med på å danne en tettrio utover høsten.

I mellomtida var Rosenborg på vei mot sin fjerde cupfinale på fem år. Mjøndalen hadde seks seire på rad i serien, men ble effektivt stoppet i NM med 1-2-tap i kvartfinalen på Lerkendal.

Dessverre ble det ingen finale heller for RBK, som tok ledelsen borte mot Vard i semifinalen. 2. divisjonslaget snudde nemlig 0-1 til 2-1 og rykket deretter fra 2-2 til 4-2.

- Det var noen av dem som spilte som ikke var helt heldige, kommenterer Rønnes forsiktig.

- Taklet dere ikke presset?

- Nei, det tror jeg ikke det var. Det er litt vanskelig å huske hva som skjedde. Det er mulig de var bedre enn oss.

Seriefinale mot Viking
Til gjengjeld hadde RBK fortsatt mulighet på seriegull etter å ha vunnet toppkampen mot Strømsgodset, som deretter ble helt hektet av med tap også i de to siste kampene sine.

Samme onsdag som semifinalen mot Vard hadde Viking bare spilt 1-1 i en utsatt kamp hjemme mot Lillestrøm. Og i nest siste serierunde skulle Viking til Trondheim.

Men det ene siddispoenget i hengekampen gjorde likevel oppgaven svært tøff for RBK, som lå to poeng bak og med hele åtte mål dårligere målforskjell. Altså krevdes det både seier over Viking og hjelp i siste kamp; bare to poeng for seier før 1987.

Utgangspunktet var altså ganske likt som da Brann hadde tro på gull mot RBK i 2006. Men det var absolutt håp i hengende snøre, og 12 300 tilskuere møtte opp i årets best besøkte hjemmekamp. De fikk valuta for billettpengene.

«Dramatikk til tusen på Lerkendal! Vanligvis må man nesten gjennom en hel sesong for å oppleve så mye på en gang, men i går skjedde nesten alt av hva fotball kan by på i løpet av nitti knallharde minutter. Denne kampen kommer til å gå over i historien som slaget på Lerkendal!» skrev VG.

Faksimile: VG

Lillehammer-dommer Rolf Haugen gjorde seg svært negativt bemerket - hos begge lag. Odd Iversen skulle tidlig ha hatt straffe etter å ha blitt hektet på stillinga 0-1 til Viking. Senere varierte Haugen mellom å gi feilaktige kort og feilaktig ikke å gi kort.

Bjørn Rime utlignet for RBK, og deretter fulgte lagene hverandre med 1-2, 2-2, 2-3 og til slutt 3-3 på overtid. Innbytteren Knut Børset scoret de to siste målene for Rosenborg. Men gjennombruddet til den tidligere Falken-toppscoreren holdt altså ikke til gull. Viking kunne i stedet så smått begynne feiringa av sitt fjerde strake seriemesterskap.

Dramatisk serieavslutning
I stedet måtte RBK konsentrere seg om å sikre sølvmedaljen i siste kamp. Motstander Brann og Start lå begge to poeng bak, og dessverre skulle det hele ende med at begge sneik seg forbi på marginalt bedre målforskjell da Rosenborg tapte 0-2 mens Start banket jumbo Os 4-1.

Tidenes sureste fjerdeplass var et faktum.

- Jeg husker kampen i Bergen spesielt godt. Vi fikk en mann utvist, men hadde muligheten fordi Odd skjøt i stanga på slutten. Hadde vi fått 1-2, hadde vi sikret sølv, oppsummerer Kåre Rønnes.

I stedet endte RBK med 36-28 i målforskjell. Brann (36-27) tok sølv på flere scorede mål enn Start (29-20).

- Det var en skuffelse. Fjerdeplasser teller ikke - i likhet med semifinaler i cupen, sier treneren.

- Hvordan føles det at din eneste sesong som hovedansvarlig derfor nesten er glemt? Er det sårt?

- Nei, ikke nå, men det var sikkert litt sånn da. Nå er det så lenge siden.

Rønnes drister seg likevel til å være litt etterpåklok:

- Hadde jeg vært trener i dag, hadde jeg gjort en del ting annerledes. Jeg var urutinert. Det er stor forskjell på å lede et lag og å være med på banen.

- Det er jo den feilen mange klubber gjør nå: Man kan ikke øve seg som trener i et topplag. Man har jo eksemplet med Nils Arne. Han måtte også ut og gjøre seg bedre. Han var jo mye bedre da han kom tilbake fra Moss enn da han fór, slår han fast.

Redningsmannskap
Derfor var det heller ingen overraskelse at Rønnes ikke fikk tilbud om å fortsette i jobben.

- Det var likeom ikke snakk om det. Tony Knapp var lenge aktuell. Hvorfor det ikke ble ham, er jeg usikker på. Det ble i stedet (George) Curtis etter at han hadde skadet seg (i bilulykke). Han var ikke den samme personen, konstaterer den tidligere eleven.

RBK unngikk nedrykk med et nødskrik i 1976, men året etter var det ingen bønn med én svært fattig seier på 22 seriekamper. Eggen fikk i oppdrag å få Rosenborg tilbake i 1. divisjon, og han valgte seg Rønnes som hjelpetrener.


OPPRYKK: Ola By Rise, Nils Arne Eggen og Kåre Rønnes slo Frigg på Bislett i 1978.

- Hvordan var det å ha Eggen som sjef?

- I utgangspunktet var det ikke det helt store. Jeg hadde i mellomtida hatt gode resultater med Strindheim, som rykket opp til 2. divisjon. Egentlig hadde jeg sagt ja til å være med videre der, men lot meg overtale til å komme tilbake. Årsaken var at jeg er Rosenborg-gutt. Men jeg kunne ha gjort det like bra med Strindheim...

- Sesongen ble problematisk. Vi brukte hele 28 spillere, og hadde flaks. På vårparten ledet Strømmen avdelinga, men de endte med å rykke ned! Det gikk bedre og bedre for oss, men det var vanskelig å få satt et lag når vi prøvde så mange spillere. Hadde det ikke blitt opprykk, hadde det kunnet bli kroken på døra. Det var det samme som da det ble opprykk fra 3. divisjon til landsdelsserien den gangen i 59.

Rønnes fortsatte som Eggen-assistent både i 79 og 80, men så tok trenerkarrieren brått slutt.

- Jeg var med litt som trener for Kvik i 4. divisjon, men hadde ingen trenerambisjoner. I stedet ble jeg med i styret i Rosenborg høsten 1986 - vi hadde årsmøter på høsten den gang. Jeg ble sittende fram til skattesaken i 92.

- Hvordan følger du RBK nå?

- Jeg er æresmedlem, så jeg følger med på det som er. Men jeg er ikke helt enig i alt de gjør. Klubben drives for kostbart. Jeg har vært med i arbeidsgruppa som skulle se på ny struktur av klubben, men jeg syns de begynner i gal ende: Det er ikke noe vits i å ha aksjeselskap for å hente inn kapital når man bruker så mye penger.

- Når man begynner å bli så gammel som meg, er det artig å fortsatt kunne bidra, avslutter Kåre Rønnes.