Utskrift fra rbkweb.no
Skrevet av Thomas Myren, 14. november 2021, 19:09
For 25 år siden var åtte lag igjen i kampen om å vinne Champions League. Rosenborg skulle møte regjerende mester Juventus i duell på Lerkendal, i en by som sydet av tusenårig stolthet.
1-0: Rosenborg og Trond Egil Soltvedt kunne juble først.
- All trening etter jul dreide seg om den kampen. Vi var ute av sesong og måtte ut og reise mye, minnes Bent Skammelsrud.
Oppladninga vinteren 1997 besto blant annet av treningsleirer i Sør-Afrika og på Kypros. I tillegg til å gjenvinne formtoppen som hadde senket AC Milan før jul, måtte Rosenborg sy sammen et delvis nytt lag:
Steffen Iversen og Bjørn Tore Kvarme hadde forsvunnet til henholdsvis Tottenham og Liverpool, mens Harald Brattbakk sleit med formen etter en hæloperasjon. Heldigvis hadde Erik Hoftun valgt å bli værende til tross for at RBK hadde akseptert et bud fra Napoli.
Kjøpet av Sigurd Rushfeldt fra Tromsø for 7,5 millioner kroner satte ny overgangsrekord. André Bergdølmo var langt billigere: Han hadde fortalt Lillestrøm at han hadde fått «drømmejobb» som selger av mobiltelefoner i Trondheim, og at han derfor måtte flytte. Prisen ble presset ned i 700 000 kroner. Reaksjonene på Åråsen var kraftige, da det viste seg at selgerstillinga bare var 20 prosent deltid.
- Vi fikk kort tid på å spille inn de nye komponentene. Det forsvant veldig mange. Og det er naturlig, for det var da fikk tilbud fra andre klubber, som skulle forsterke seg, kommenterer Skammelsrud.
- Folk tror at vi stilte med det samme laget over mange år, men hvis du ser på lagbildene på Lerkendal, er det ikke mange hodene som går igjen hele tida. Så det var en prestasjon å gjenskape det vi gjorde hvert år, syns lagkapteinen.
Trolig var det også litt mer usikkerhet i kulissene enn vanlig: Nils Arne Eggen hadde kunngjort at han ikke kom til å lede laget i 1998 – kanskje heller ikke påfølgende sesong. Trond Sollied hadde blitt hentet tilbake fra Bodø/Glimt som ny hjelpetrener – og kronprins.
- Uten seier ville det bli vanskelig
Tusenårsjubileet til Trondheim hadde kommet godt i gang, med VM på ski som et første høydepunkt. Tre dager etter femmila i Granåsen ventet det som fortsatt er den største kampen i Rosenborg-historien.
- Den viktigste kampen skulle spilles på et tidspunkt der vi dessverre ikke var på vårt beste. Vi hadde alltid fordel i kvaliken. Det var tross alt det viktigste at vi kom inn, men når vi først nådde så langt, var det synd at vi ikke fikk vist oss fram på vårt beste. Det gikk tre måneder mellom kampene, og vi klarte ikke å holde på matchinga fram til da, konstaterer Bent Skammelsrud.
Juventus manglet den skadde stjernespissen Alessandro del Piero, men spillere som Zinedine Zidane, Christian Vieri og Didier Deschamps var mer enn nok til å skremme. Etter en jevnspilt 1. omgang stanget Trond Egil Soltvedt RBK i ledelse på retur fra tverrliggeren – som dirret etter å ha blitt truffet av et brassespark fra Rushfeldt.
Bare minuttet etterpå havnet Jon Olav Hjelde i hodeduell med både Zidane og Vieri. Sistnevnte headet innlegget i krysset. Jørn Jamtfall hadde hatt et svært godt år i 1996, men innledet den nye sesongen sesongen mer tvilsomt med et svakt utspill rett til Zidane, som spilte fri Vieri. Heldigvis ryddet keeperen opp i sitt eget rot.
Rosenborg var sjøl aldri særlig nær et seiersmål på Lerkendal. Dermed endte den historiske kampen uavgjort.
REKORDKJØP: Sigurd Rushfeldt erstattet Steffen Iversen.
- Det er i seg sjøl ikke dårlig, men vi visste at vi måtte vinne hjemme. Uten seier ville det bli vanskelig. 1-1 er et resultat man ønsker sjøl når man er på bortebane, konstaterer Skammelsrud.
- Juventus var flinke til å stenge igjen etter målet sitt?
- De gjorde det. De var også klart bedre enn oss i forhold til tidspunktet vi spilte på.
- Med 1-0 hadde vi hatt mulighet. Vi scoret i stort sett alle kampene. Hadde vi scoret ett, måtte de hatt tre. Med 1-1 var en slik fordel veldig langt unna for oss.
- Kan ikke slippe inn sånne mål
Rosenborg reiste til Frankrike for å forberede seg til returkampen i Torino to uker senere. Gjestene lyktes brukbart: Det var ganske sjansefattig, og håpet om avansement levde utover 1. omgang.
Men uhellet var ute etter en knapp halvtime: Jamtfall sendte et halvskummelt tilbakespill fra Ståle Stensaas rett i foten på Zidane, slik at ballen trillet sakte, sakte i tomt bur.
- Den kan ikke motstanderen få. I en så viktig kamp må vi ha marginene litt med oss, og vi kan i hvert fall ikke slippe inn sånne mål, innser Bent Skammelsrud.
- Men det skjer selvfølgelig i fotball. Vi var flinke til å verne om lagkamerater og komme oss over det – og videre. Det var en av styrkene til Rosenborg som klubb at vi vant og tapte sammen.
Ståle Stensaas kom i fokus.
Doping
Dermed var eventyret over for Rosenborg. Juventus spilte seg fram til ny finale, der Borussia Dortmund overraskende vant. Året etter spilte italienerne sin tredje strake tittelkamp, den gang mot Real Madrid.
Dopingrykter begynte å svirre rundt Juventus. I 2004 ble klubblege Riccardo Agricola dømt til 22 måneder fengsel for å ha bloddopet spillerne med EPO i 1994-98. Etter to anker slo høyesterett fast at saken var foreldet. Legen slapp fengsel, og Juventus fikk beholde alle pokalene sine fra denne perioden.
- Jeg tenkte ikke noe på det den gangen. Det er tydelig bevist at de var dopet, og noen sier at de merket det. Jeg tenkte ikke noe over det, og fikk bare høre det i ettertid. Det er jo juks, men jeg tror vi får la det ligge der. Vi får ikke gjort noe med det lell, kommenterer Bent Skammelsrud.
- Hadde vi nådd enda lengre?
Lagkapteinen er mer opptatt av at Rosenborg møtte Juventus utenfor egen sesong:
- Om det er noe man er lei seg for, så er det at vi ikke fikk målt oss på vårt aller beste. La oss si at kampen hadde gått i september, da vi var på vårt beste hvert år: Kanskje vi hadde nådd enda lengre? Da hadde vi hatt fordelen og ikke dem. Det har jeg tenkt på i ettertid.
- Men vi hadde fordelen da vi kvalifiserte oss. Vi må bare si at det ikke er sikkert at vi hadde vært i så mange gruppespill i Champions League hvis vi skulle ha spilt i februar for å kvalifisere oss.
Uansett skulle 1997 ble en av de beste sesongene gjennom historien. Tapet på Åråsen etter det klassiske sjølmålet til Soltvedt fra midtbanen ble det eneste i serien. I Champions League var RBK bare et Olympiakos-frispark i Aten unna ny kvartfinale.
- Det er jo det kjedeligste av alt! Uavgjorten der er det sureste jeg har opplevd i Rosenborg. Vi hadde totalt kontroll på kampen, fordi vi merket at de ga opp. Det var så mange tilfeldigheter som gikk imot akkurat på tampen av kampen, slår Skammelsrud fast.
- 97 ble et av høydepunktene i karrieren din?
- Ja, men kanskje den beste sesongen vi har hatt var da vi slo Dortmund. Laget da var kanskje det beste vi har hatt.
- Hvorfor?
- Kollektivet var der, og vi hadde typer som Derek og ikke minst Carew, som var på sitt beste der og da. Vi hadde en dimensjon som vi ikke hadde hatt før: Vi hadde en spiller som faktisk kunne gjøre noe på egen hånd. Det hadde vi egentlig ikke hatt. Vi var en ganske jevn og bra gruppe før, men vi manglet den som kunne gjøre det. Han på sitt beste var fantastisk god, skryter Bent Skammelsrud.