Miraklet i Milano
Skrevet av Thomas Myren, 4. desember 2011, 23:23

«Jeg husker at Nils Arne kom inn på rommet til Steffen og meg kvelden før kampen: - Hvis vi skal klare det i morgen, så er vi 100 prosent avhengig av at det er én spiller som har dagen - nemlig keeperen, sa Nils. Det skulle vise seg at det var helt riktig.»


DET HISTORISKE SVEVET: Vegard Heggem knuste Paolo Maldini i lufta.

Sånn erindrer Vegard Heggem opptakten til den helt avgjørende kampen mot AC Milan 4. desember 1996.

Rosenborg hadde imponert med å slå ut forrige sesongs semifinalister Panathinaikos i kvalifiseringa, og innledet gruppespillet med endelig å vinne på bortebane. I ettertid klinger kanskje ikke IFK Göteborg så gjevt, men svenskene hadde dominert skandinavisk fotball i to tiår, og har fortsatt større prestasjoner enn RBK å vise til ute i Europa.

Deretter gikk det tråere. 1-4-smellen mot nettopp Milan på Lerkendal var tung, og ble fulgt opp av dobbelt tap mot Porto. Portugiserne var suverene, og avga bare to fattige poeng i hele gruppespillet - uavgjort mot Milan i nest siste kamp.

Kjøpelaget til Silvio Berlusconi kunne dermed sikre avansementet med en komfortabel poengdeling mot RBK, som samtidig hadde slått IFK på Lerkendal.

Jamtfall mot røkla
Jørn Jamtfall maktet aldri å opparbeide seg noe renommé som en stødig sisteskanse, men etter hard medfart i debutsesongen fikk han sin revansje i 1996. Prestasjonene var i det store og hele veldig solide, og fosningen overbeviste særlig med å redde en rekke straffespark.

På San Siro var han igjen i fokus.

- Jamtfall sto en kjempekamp og var egentlig hovedmannen bak prestasjonen, sjøl om alle spilte godt: Jon Olav Hjelde, for eksempel, kledde av Dugarry. Steffen Iversen herjet med Baresi. Hele laget hentet ut det maksimale den dagen, konstaterer Heggem.

Til tross for at liremilliardærene dominerte banespillet, maktet et kompakt RBK lenge å holde hjemmelaget fra de riktig store sjansene.

- Da kampen startet, gikk det litt rolig. De hadde ballen mye, men skapte lite. Vi ble på ingen måte overkjørt, slår Vegard Heggem fast.


IRRITERT ITALIENER: Franco Baresi ikke fornøyd med Steffen Iversen.

Etter 29 minutter sjokkerte Rosenborg: Bent Skammelsrud spilte inn til Harald Brattbakk, som dro seg fri og la tilbake til Roar Strand. Løpsmaskinen forsøkte seg på et langskudd, som havnet i føttene på Brattbakk. Ballen spratt nok til å rundlure det stødige, italienske midtforsvaret, og måljegeren fikk mulighet til å smekke 1-0 inn ved lengste stolpe.

- Plutselig var Brattbakk alene i feltet og klinte til. Scoringa ga oss et løft. Vi fikk se at det gikk an å score på Milan på San Siro. Da de utlignet, visste vi altså at det var mulig likevel. Vi hadde jo scoret én gang allerede. Vi kunne score igjen, vi! smiler Heggem.

Christophe Dugarry var mannen bak målet på overtid i 1. omgang etter mye klabb og babb inne i femmeteren og en retur fra Jamtfall. Med ett var alt mye vanskeligere.

- Det sto om en kvartfinale i Champions League, og sannsynligheten for at vi skulle klare å slå Milan på bortebane var egentlig veldig liten, men vi visste at usannsynlige resultater av og til inntreffer i fotball, kommenterer Heggem.

Miraklet
Vertene var altså fornøyde med uavgjort, og det ble tammere etter pause. Etter 70 minutter inntraff det uvirkelige:

- Mitt eget mål kom som et resultat av øving og automatikk. Vi hadde trent mye på det: Vi visste godt hvordan vi skulle bevege oss i forhold til hvor ballen og målet var. Da Harald Brattbakk stjal ballen på venstresida, begynte jeg automatisk å skjære innover fra min posisjon på høyre side, og det så antageligvis Harald, mimrer Vegard Heggem.

- Dermed slo han en ganske lang pasning mot 16-metersstreken, og fra det øyeblikket ballen ble slått, satt blikket mitt som klistret på den, og jeg løp det jeg maktet. Jeg så verken forsvarsspillere eller keeper, var kun konsentrert om ballen.

- Men da ballen traff hodet mitt, fikk jeg orientert meg. Jeg så at keeperen var borte fra mållinja og at verken Maldini eller Baresi hadde vært på den. Det var en uvirkelig følelse, beskriver rennbyggen.



Nesten halve 2. omgang gjensto, og noen av de mest nervøse minuttene i norsk idrettshistorie ventet.

- Mange tanker går gjennom hodet i en slik situasjon, men jeg tror jeg tenkte at det aldri kunne holde helt ut. Men de skapte faktisk ingenting etter målet heller. Da dommeren blåste, var det litt uvirkelig, men vi hadde altså greid det som nesten var umulig, smiler Heggem.

- Etterpå var det stor stemning og feiring, naturligvis. Jeg byttet trøye med Maldini, som var helt i sjokk. Han var blank i øynene. Han tok meg i hånda og allting, men han var helt apatisk.

- Seieren betydde mye for oss alle, men kanskje mest for Nils Arne. For ham var seieren beviset på at det var mulig å hevde seg også for de små. Og den betydde at vi var i kvartfinalen. Utrolig nok.



Kampfakta

AC Milan	1-2	ROSENBORG
Christophe Dugarry 45		Harald Brattbakk 30 Vegard Heggem 70

Onsdag 4. desember 1996 20:45
Champions League, San Siro, Milano
28 965 tilskuere

Rosenborg [4-3-3]
Jørn Jamtfall - Bjørn Tore Kvarme, Jon Olav Hjelde, Erik Hoftun, Ståle Stensaas - Roar Strand (Mini Jakobsen 90), Bent Skamelsrud, Trond Egil Soltvedt - Vegard Heggem, Steffen Iversen, Harald Brattbakk

Gult kort RBK: Trond Egil Soltvedt og Steffen Iversen

Ubenyttede reserver: Thomas André Ødegaard, Kalle Løken, Kristian Sørli og Karl Oskar Fjørtoft