Utskrift fra rbkweb.no
Skrevet av Thomas Myren, 12. oktober 2011, 16:56
I januar 1998 innledet AC Milan forhandlinger med Rosenborg: Fabio Capello ville hente Erik Hoftun til laget sitt.
BRAGDLAGET I MILANO: Bak (f.v.): Jon Olav Hjelde, Bjørn Tore Kvarme, Erik Hoftun, Trond Egil Soltvedt, Steffen Iversen og Bent Skammelsrud. Foran: Harald Brattbakk, Ståle Stensaas, Jørn Jamtfall, Vegard Heggem og Roar Strand.
- Jeg snakket ikke sjøl med klubben, men agenten min snakket med klubben. Betingelsene var greie, også med tanke på hva treneren tenkte i forhold til meg. Men det ble ikke noe av det, så det er ikke så mye å snakke om nå, syns Hoftun.
- Men du var ganske irritert da RBK ikke vil selge for tolv millioner kroner, og hevdet du hadde fortjent muligheten etter lang og tro tjeneste?
- Sa jeg det? Jeg husker ikke så mye av det, men sånn i ettertid har jeg ikke angret et sekund på at jeg ble i Rosenborg. Jeg har opplevd så mye, og hatt en fantastisk fotballkarriere. Det kunne ha vært veldig bra der òg - selvfølgelig. Jeg var sikkert skuffet der og da, men det gikk i hvert fall fort over.
- Det var nok enda nærmere den gangen med Napoli fordi klubbene her ikke ble enige. Så da var det ikke så mye jeg kunne gjøre; jeg kunne ikke ta noen avgjørelse. I forhold til Napoli var det opp til meg. Da var det min avgjørelse, her var det Rosenborg sin avgjørelse, kommenterer Hoftun.
Etter miraklet i Milano var nemlig gamleklubben til Maradona klar til å kjøpe. Hoftun avslo sjøl tilbudet.
- Det var flere grunner: Den ene grunnen var at jeg hadde det veldig bra i Rosenborg. Jeg syntes det fortsatt var masse utfordringer i Rosenborg, og visste hva jeg hadde å forholde meg til. Jeg var opptatt av trygghet på den tida, og det var litt mer usikkert hva som ville ha møtt meg i Napoli. Rosenborg var dessuten jo klubben i mitt hjerte.
- Også den familiære situasjonen var viktig. Det var et stort steg å flytte til Napoli av alle byer med to unger.
- Du tenker på kriminaliteten?
- Jeg vet ikke om tenkte så veldig mye på mafiaen, men det ville ha vært en ganske stor omvelting å dra til Napoli. Vi sjekket ut mulighetene for internasjonal skole, og tilbudene var ikke veldig gode. Altså hadde ungene måttet gå på italiensk skole. Sånn sett ville det ha vært lettere i Milano fordi der var det internasjonal skole.
Betalt for sin lojalitet
Noen måneder etter Milan-forhandlingene var også Venezia frampå. De var villige til å betale 15 millioner, men RBK ville avvente mulig VM-suksess før man solgte stopperstjernen sin. Etter noen uker på reservebenken i Frankrike var Venezia bare villige til å betale ti millioner, noe Rosenborg avslo.
I stedet skrev både Erik Hoftun og Roar Strand under nye femårsavtaler.
- Fem år - ble det så lenge!? Vi skrev i alle fall lange kontrakter etter VM i 98, kommenterer Hoftun.
- Var det riktig av Rosenborg å tilby så dyre og lange kontrakter til dere?
- Det må du spørre Rune (Bratseth) om. Jeg føler vel at jeg og Roar begge har hatt gode karrierer i Rosenborg, og vi fikk gode avtaler.
- Det er ikke lenger vanlig med så lange avtaler?
- Det er alltid ei avveiing og risikovurdering i forhold til hvor lange kontrakter du skal skrive med spillere. Alle spillerkjøp er en viss form for gambling: Du har aldri noen garantier for at en spiller skal slå til i den og den klubben, det vil du aldri ha. Det er klart at når du treffer med ei signering, så skulle du ha hatt lengst mulig kontrakt. Men så kjøper du feil noen gang, og da skulle du ønske du hadde kortere kontrakt. Det er en balansegang, og du ender ofte midt i mellom - tre år. Ikke for kort og ikke for lang.
- Jeg tenkte egentlig mest i forbindelse med reforhandlinger: Burde dere ikke tilby lengre kontrakter med for eksempel automatisk stigende lønn?
- Vi har allerede noe sånt: Vi opererer med lojalitetsbonuser, som spillerne får utbetalt etter sesonger de fullfører. Da oppnår du noe ved at du viser lojalitet.
- Likevel fikk du stadig nye lagkamerater på 90-tallet.
- At vi selger en spiller i ny og ne er faktisk positivt. Både i forhold til at du får litt utskiftninger og nye ansikter inn med kanskje litt andre ferdigheter samtidig som det gir oss en økonomisk ballast. Det er ikke noe annerledes nå enn det var den gangen.
- Problemet blir selvfølgelig om du selger for mange av gangen, og må hente inn for mange nye samtidig. Da kan produktet på kort sikt bli svekket.
- Dessuten har det vært vanskelig å få tak i erstattere fra andre norske klubber?
- Det begynte i starten av 2000-tallet. Flere norske klubber begynte å få investorer inn igjen, og de matchet oss økonomisk. Vi var heller ikke så suverene som vi hadde vært, og det var ikke like attraktivt å gå til Rosenborg lenger. Da ble vanskeligere å få tak i de beste norske spillerne. Det var kanskje like attraktivt å være i Brann eller Vålerenga.
- Nå har finanskrisen selvfølgelig gjort sitt til at økonomien i alle klubber - også hos oss - har blitt dårligere. Det vil komme en periode der overgangssummene etter hvert vil gå ned. De har allerede begynt å gå ned, og det vil være lettere økonomisk å hente gode norske spillere enn for to-tre år siden.
- Problemet var vel dessuten at også de mindre klubbene nødig ville selge?
- Det blir nok færre overganger mellom norske klubber som innebærer pengesummer, men det er kjempeviktig at spillerne må få lov til å ta steget videre. En annen ting er at det er færre spillere som drar ut enn for 10-15 år siden. Det har også sammenheng med at norske lag ikke har prestert godt i europacup. Landslaget har heller ikke gjort det bra. Samtidig må utenlandske klubber slanke stallene sine og ha færre spillere. Det vil også få konsekvenser for salg til utlandet.
Ny karriere
Prestasjonene til Erik Hoftun i hjemlig serie og Champions League ga gjetord, og høsten 2004 ble hemnværingen av et UEFA-ekspertpanel stemt fram som den 86. beste spilleren i Europa gjennom alle tider. Paolo Rossi, Ronald Koeman, Oliver Kahn og Patrick Vieira var bare noen av stjernene som pent måtte stille seg i skyggen!
- Det står sikkert på Wikipedia, fordi alle bruker dette når de skal introdusere meg foran foredrag jeg skal holde: "Nummer 86 gjennom alle tider." Jeg har aldri lest det sjøl, men det er veldig mange som nevner det. Det er selvfølgelig fantastisk og en stor anerkjennelse. Men jeg har ikke noe mer forhold til det...
- Dessuten fikk du Kniksen-prisen som årets forsvarsspiller seks år på rad.
- Dét blir òg sagt hver gang! Det var selvfølgelig artig.
Den harde hverdagen var kanskje mer brutal enn for mange andre: Våren 2005 ble Erik Hoftun vraket fra laget for første gang i Rosenborg-karrieren.
- Det var litt merkelig. Jeg var kaptein ved inngangen til sesongen, og det å ikke være på laget førte til en merkelig situasjon. Men jeg følte at jeg fortsatt hadde gode år igjen på fotballbanen, og skjønte i løpet av første halvår i 2005 at disse årene ikke kom til å bli i Rosenborg.
- Jeg var fortsatt gira på å spille fotball, og det dukket opp noen spennende alternativer: AGF Aarhus, Sundsvall og Bodø/Glimt. Jeg hoppet på tilbudet fra Glimt, og angret ikke et sekund på det.
- Det var 2,5 fantastiske år i Bodø. Etter et halvår som bare spiller, fikk jeg mulighet til å være både spiller, sportslig leder og hjelpetrener. Det ga meg en fantastisk ballast i forhold til den jobben jeg har nå.
- Var det bestemt på forhånd at du skulle få disse rollene?
- Nei, i utgangspunktet skulle jeg bare være spiller i tre sesonger. Så ble det trenerbytte etter vi rykket ned høsten 2005; Ola Haldorsen ga seg. Da ble det etter hvert samtaler om at det kunne være aktuelt å satse på meg.
Hoftun ansatte Kent Bergersen som hovedtrener, men var altså sjøl både sjef, assistent og spiller til sin gamle RBK-lagkamerat.
- Jobben trigget meg. Det var en voldsom utfordring og brå overgang fra bare å være spiller, og tenke mest på meg sjøl, til å ha ansvaret for både sportslig støtteapparat og spillergruppa. Spennende og utfordrende!
Foto: Thomas Karlsen
Oppholdet i Nordland endte altså med opprykk høsten 2007. Da hadde Hoftun allerede blitt ansatt som assisterende sportslig leder i Rosenborg. Det ble en brå oppstart. I forbindelse med sykmeldinga til Knut Torbjørn Eggen måtte Hoftun foreta ansettelse av ny hovedtrener og flere spilleravklaringer allerede i romjula. Valget av Erik Hamrén medførte dessuten at han sjøl måtte ta tak som assistent til vikartrener Trond Henriksen.
- Det ble mye. Hele det første halvåret var merkelig. Knut Torbjørn var syk, men var med litt delvis utover. Rune var fortsatt her i en rolle, og jeg var hjelpetrener.
- Gjorde dette deg skeptisk til å akseptere tilbudet om å overta for Eggen?
- Nei, da hadde det blitt mer ordnet. Det var veldig klart hvordan bildet kom til å bli. Jeg har aldri angret. Det er en veldig spennende og utfordrende jobb jeg har.
- Hva er det viktigste du har lært på de første årene som sportslig leder i Rosenborg?
- At det er utrolig mange dyktige og fantastiske folk i klubben, som jeg er helt sikker på vil ta Rosenborg tilbake der vi en gang var. Det er mye kompetanse og kunnskap i denne klubben. Det er utrolig godt å få stadfestet dette.