English version 
Rosenborg Web
SESONGEN 2017
 NYHETER
 KAMPER
 SPILLERE
 STATISTIKK
KLUBBEN
 HISTORIE
 KLUBBFAKTA
 MERITTER
 REKORDER
 LERKENDAL STADION
EKSKLUSIVT
 LESESTOFF
 I GAMLE DAGER
 LEGENDER
 BILDESPESIAL
 LERKENDAL360°
MENINGER
 DEBATTFORUM
 KOMMENTAR
 DIN MENING
RBKweb
 OM RBKweb
 ANNONSEINFORMASJON
 RSS-KANAL
 ARKIV
 TA KONTAKT
SØK I ARTIKLER
40 000 på Lerkendal?
Skrevet av Thomas Myren, 13. mars 2008, 19:11

Rosenborg ønsker å bygge ut Lerkendal, og har knyttet til seg verdens fremste eksperter på området.


GAMMEL IDÉ: Slik har Selberg arkitektkontor tidligere tenkt seg en utvidelse.

Avgjør stadionframtida i 2008 (07.02.07)

To engelske bedrifter har sammen levert en mulighetsstudie til RBK. Stadionarkitektene i HOK Sport og serveringsekspertene i KCCJ har tidligere hatt mange andre prestisjeoppdrag, slik som nye Wembley og Emirates Stadium i London, Milliennium Stadium i Cardiff og Estadio da Luz i Lisboa.

- Emirates og Wembley er to av de nyeste stadionene som er bygd i England, og de mest moderne i verden. Derfor var det naturlig å spørre dem om råd. Vi merker at de kan bransjen. Sjøl om London er en annen by enn Trondheim, er tankesettet likt, sier Nils Skutle til rbkweb.no.

Dobler kapasiteten?
- De har kommet med veldig mange spennende løsninger. Det er en del begrensninger knyttet til byggehøyde og Lerchendal gård med tanke på solforhold, men de har vist oss at det er fint mulig å bygge et stadion til 40 000, forteller Skutle.

Spørsmålet er om det er riktig å nesten fordoble kapasiteten fra dagens 22 000.

- Skal det være EM her i 2016 er kanskje 40 000 greit, men ellers er kanskje 30 000 nok. Det er ting vi må se på, innrømmer Rosenborg-sjefen.

I 2000 hadde RBK 12 000 tilskuere i snitt på hjemmekampene. Tanken om 20 000 tilskuere "fast på laget" ble født, og i fjor ble målsettinga innfridd.

- Det er fantastisk at vi har fått 20 000 på kampene. Jeg tror det er mulig med også 30 000 i snitt, men da skal vi være veldig dyktige. Det blir veldig viktig at vi kan bygge trinnvis for å teste ut hvor mange tilskuere vi kan få lokket til kampene.

- Vi må gjøre en del undersøkelser i markedet for å danne oss et bilde av behovet. Grunnen til at vi har fått 20 000 tilskuere fast er at vi har segmentert markedet så mye som vi har gjort. Det er klart at noen markeder er i stagnasjon, mens andre er i kjempevekst. Vi må vite mer før vi begynner å bygge, slår han fast.

- Kunne gjort det annerledes
Dagens stadion sto ferdig høsten 2002. De originale arkitekttegningene tydet på gjenbygde hjørner, men sluttresultatet ble en åpen løsning.

- Det handlet om både lufting av gresset og hvor stort stadion skulle bli. Vi syntes det ble stort nok, forklarer Skutle.

Reinertsen, Selberg arkitektkontor og AS Anlegg sto bak utbygginga. I ettertid ser RBK at ikke alle de valgte løsningene var riktige.

- Nå bruker vi i stedet de engelske firmaene, som kan fotballbransjen og ligger fem-seks år foran oss i Norge. Vi prøver å hente kompetanse der det fins, sier Nils Skutle, som har merket seg kritikken når det gjelder utseendet på Lerkendal med blant annet gule yttervegger og røde stolseter.

- Det er ingen tvil om at vi ønsker å ha svarte og hvite seter, men det er ingen konkret diskusjon i øyeblikket. På et eller annet tidspunkt må vi få byttet. Hvorfor ble det egentlig montert røde seter i sin tid?

- Mange sier at Viking stadion og Molde stadion er finere, men har de vært og sett på funksjonaliteten? Der er det mange ting som er dårligere enn her. Vi lever ikke av det ytre, fysiske utseendet, men en fornuftig kampavvikling.

- Vi bygget et stadion som tok hensyn til funksjonalitet mer enn det visuelle. Vi er godt fornøyde med det vi gjorde, men om vi kunne ha gått tilbake, ville vi helt klart ha gjort ting annerledes. Etter samtalene med konsulentfirmaene ser vi heldigvis at det fins masse muligheter for på en ganske grei måte å bygge ut stadion videre til mer moderne løsninger.

Fotball i fokus
Bygging av hjørnetribuner har blitt sett på som en grei mulighet for å utvide kapasiteten.

- Det har vært mye snakk om det fordi vi tenkte det var den enkleste måten det kunne gjøres, men det trenger ikke nødvendigvis være sånn. Etter at vi har snakket med disse rådgiverne, har vi fått øynene opp for at det fins andre måter å gjøre det på.

- Kan du fortelle hvilke?

- Nei, og grunnen til det er at vi må kjøre litt fornuftige prosesser internt før vi går ut. Vi er ennå på et tidlig stadium, og vurderer mange muligheter. Vi må snakke med flere før vi kommer med en konklusjon på hva som er best. Jeg vet fortsatt ikke svaret.

Høsten 2004 ble det gjort utredninger rundt mulighetene for å bygge et skyvbart tak over banen. Disse planene ble senere skrinlagte, og de engelske konsulentene har heller ikke sett mer på det.

- Temaet har ikke vært oppe, og er ikke lenger mye diskutert. Jeg har ingen formening om det kan bli aktuelt senere, det må eventuelt være i kombinasjon med kunstgress. Kostnadene er en stor utfordring i forbindelse med bygging av tak, sier Skutle.

På vegne av administrasjonen skal han med det aller første presentere alternativene overfor det nye styret.

- Både de engelske rådgiverne og mange andre sier at vi må bygge et stadion til bruk på kampdag. Stadioner rundt om i Norge har blitt finansiert gjennom bygging av alt mulig annet i tilknytning, men det er sannsynligvis mye mer lønnsomt å tilpasse lokalene til kampdag i stedet for en miks av alt mulig - og dermed kompromisser. Stadion skal være orientert til det vi driver med - fotballkamper.

- Stadion og kampdag er kjernen i alt vi driver med. Opplevelsen handler om både det som skjer på matta - resultat og motstanderne - og om hva publikum opplever rundt kampene.

Men RBK tror det på sikt vil komme flere nye bygninger i området rundt.

- Bydelsutvikling er en annen ting. Selve stadion skal være tilpasset fotball. Det er ikke fullt av kontorlokaler i den nye operaen heller. Stadion er det viktigste, og så får vi heller se på hvilke konsekvenser det har for bygging av næringsarealer i området rundt, utdyper Nils Skutle.

Vil flytte Kjernen
Han er altså fortsatt hemmelighetsfull angående mulighetsstudiene, men han signaliserer delvis ombygging av kortsidene. De store, moderne ståtribunene på de tyske VM-anleggene er en slags mal.

- Jeg syns Kjernen bør ha en hel endetribune, gjerne Klokkesvingen hvor mange av supporterne opprinnelig var. Om Kjernen får lov til å være med på å utvikle anlegget med egne serveringsområder, kan vi få den beste supportertribunen og den beste supportergjengen - i hele Europa, smiler Skutle.

Flytting fra tribune vest til motsatt ende kan skje allerede neste år, helt uavhengig av stadionbygginga.

- Vi vil sammen gå inn og se hvordan de kan få til dette. I dag har de en del begrensinger med bare 1500 plasser. Jeg ser for meg at Kjernen skal kunne fire-femdoble seg. Deres ambisjon bør være å bli 5-6000.

I den forbindelse kan det altså bli ombygging av tribunen i den gamle Klokkesvingen.

- Det kan være muligheter for å få mer sammenhengende nedre og øvre del. Så lenge det ikke skal være noen æresmedlemmer i Kjernen, som skal sitte på store skinnseter, er det ikke noe behov for en VIP-tribune midt på. Det er ikke noen store problemer med å gjøre om på dette.

- Hvorfor ble det egentlig bygd VIP-tribuner på kortsidene?

- Det er jo vanlig med VIP-fasiliteter bak mål også på andre stadioner, men det kan altså godt tenkes vi velger å gjøre om, forteller Nils Skutle.

Tribune vest blir sannsynligvis også endret.

- Familietribunen på øvre del har vært en suksess, og om den fortsetter å være det, har vi plutselig 25 000 tilskuere fast.

- På familietribunen kan det bli restaurant der vi har VIP-arealer nå, med lett aksess for alle tilskuerne. Mindre justeringer og endringer på de nåværende løsningene kan være nok. I det store og hele tror jeg det blir lite forandringer på det vi har. Jeg tror vi kan bevare det aller meste. Vi trenger på ingen måte å rive stadion, det er massevis av fleksibilitet, slår Skutle fast.

EM gir statsstøtte
Adidas-tribunen ble bygd i 1996 mens de tre andre tribunene ble bygd i 2001-02. Samlet kostet moderniseringa 335 millioner kroner.

Den videre utbygginga vil også bli dyr. Derfor vil et eventuelt EM-sluttspill i Trondheim være økonomisk gunstig. Fotballforbundene i Norge og Sverige vurderer sammen å søke om å få arrangere EM i 2016. Lerkendal er utpekt som en av åtte arenaer, og vil kunne få offentlig støtte.

- Fotballforbundet jobber med akkurat det. Det er viktig at Trondheim by står sammen. Vi må slutte å krangle slik som under OL-planlegginga. I øyeblikket ligger vi godt an til å bli en av de fire norske byene, men plutselig kan det komme noen å snappe muligheten. For meg var det helt, helt uforståelig at noen kunne være motstander av å få et OL til Trondheim, sier Skutle, som naturligvis håper på politisk velvilje rundt stadionutbygginga.

- Vi må snakke med kommunen om det reguleringsmessige. Hva tenker de rundt mulighetene for å få EM? spør Nils Skutle.

Hva syns du om Lerkendal-planene? Si din mening i forumet!


Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon | Diskutér «40 000 på Lerkendal?» i forumet! Diskutér «40 000 på Lerkendal?» i forumet!

nyheter 
forum 

ANNONSE
SITATET
 © 1999-2017 RBKweb