Utskrift fra rbkweb.no
Skrevet av Thomas Myren, 30. desember 2023, 16:53
Etter sju sesonger forlot Mike Jensen Trondheim i januar 2020.
AVSKJEDSFORESTILLING: 1-1 mot PSV Eindhoven ble siste opptreden for Rosenborg.
Foto: Thomas Karlsen, Karlsen Foto
- Det var egentlig aldri planen at jeg skulle dra fra Rosenborg, før tilbudet fra APOEL plutselig kom. Og når jeg tenker tilbake, så var det egentlig på et litt rart grunnlag at jeg tok beslutningen, innrømmer dansken overfor rbkweb.no.
- Jeg hadde en fornemmelse i kroppen om at tiden min i Rosenborg snart var slutt. Kanskje var det tid til for et generasjonsskifte, og det skulles byttes litt, bare for at det ikke skulle forbli det samme. Så jeg hadde lurt på om det var i begges interesse, både for meg selv og klubben sin del, å prøve noe nytt. Og så kom det der med APOEL og Kåre.
- Beslutningen ble tatt ganske fort: «Nå prøver vi å se hva dette kan bli til.» Men jeg husker det ikke sånn at jeg aktivt eller på noen måte ønsket interesse fra andre klubber på det tidspunktet.
- Hadde du og familien planer om å flytte tilbake til Danmark, og at Kypros skulle være et siste eventyr?
- Ja, det var det vi så for oss. At vi skulle prøve noe helt nytt: En helt annen kultur og en helt ny måte å spille fotball på og leve familiemessig i et nytt land. Det var en ganske kort kontrakt på bare et og et halvt år. Så var planen etter det å komme hjem til Danmark igjen og bosette seg.
- Det ble maks uflaks med at Ingebrigtsen fikk sparken nøyaktig én måned senere og at sesongen deretter ble avbrutt på grunn av utbruddet av koronaviruset?
- Det ble jo ikke det oppholdet som man hadde ønsket seg. Mye at grunnen var selvsagt korona. Mine barn gikk ikke i skole og barnehage på et halvt år. Det ble ikke den opplevelsen som vi hadde sett for oss. Men sånn er det nå engang.
Sønn av Brøndby-storspiller
- Om vi skrur tida tilbake til din barndom i stedet: Din pappa Henrik var med da Brøndby slo gjennom og ble best i Danmark, er nr. 15 på adelskalenderen med 278 kamper og spilte med blant andre Brian Laudrup, Peter Schmeichel og John «Faxe» Jensen. Hvor stor er din far i klubben?
- Han var en del av Brøndby på 80-tallet og starten av 90-tallet, da Brøndby var riktig gode, vant mange mesterskap i Danmark og hadde brukbar europeisk suksess. Det var ikke helt det samme, men likevel litt sånn som da Rosenborg var best i gulldagene under Nils Arne. Han var en stor del av hele den perioden i Brøndby.
- Så han var med på å bygge opp klubben. Han var med på hele den lange oppturen, hvor de fikk satt seg på toppen av dansk fotball og dominerte i mange år - og gjorde Brøndby til den klubben, som den var og fortsatt er. Det er en utrolig stor klubb i Danmark. Så jeg tror at han er en av de som har en stor stjerne i klubben.
- Hva har han betydd for din egen fotballkarriere?
- Det har jo skapt inspirasjon, motivasjon og glede med fotballen. Da jeg var liten, så jeg jo på ham, fulgte med på fotball, så kamper på TV og spilte i hagen. Jeg fant interessen på den måten.
- Og så klart har han hjulpet meg underveis i hele min karriere, fra jeg var liten gutt til den dag i dag. Jeg bruker ham aktivt til å snakke om fotball og forskjellige ting og saker. Det har uten tvil hatt en stor betydning.
- Hvordan var det å få ham som A-lagstrener i Brøndby i 2010?
- Det var egentlig OK. Det var ikke noe problematisk i det. Han hadde vært der først i en periode som assistenttrener, og så dro han til Horsens. Han kom tilbake som sjef.
- Heldigvis var jeg på det tidspunktet rimelig bankers på laget. Jeg var ikke en av dem, som det sto om skulle være i startelleveren eller ikke. For det kan jo oppstå noen litt skumle situasjoner på den måten.
- Det viktigste var at alle forholdte seg profesjonelt til det. Det ble det gjort hele veien rundt – både i klubben, i media, hos fans og hos medspillere. Så det var fullstendig uproblematisk. Det var en utrolig fin tid å ha ham som trener og for alvor se hva han stod for som trener.
- På et tidspunkt endte han opp som talentspeider for Rosenborg i Danmark.
- Han har jo alltid fulgt med på meg. Han var ofte i Trondheim og så kamper og treninger, når han kom på besøk. Også har han jo stor kjennskap til dansk fotball selvsagt.
- Og i de årene der var Rosenborg også mye på det danske markedet. Og i den forbindelse tror jeg bare at han tilbød sin hjelp, kjennskap og kompetanse. Det kunne typisk være litt lavere divisjoner; om det fantes noen spillere der, som kunne være gunstige å bringe til Rosenborg. Kanskje se etter gullegg – slike som Tengstedt. Noen som kanskje går litt under radaren for de utenlandske klubbene, så det gjaldt å se om det kunne ligge noen der.
- Men hvor mye de brukte ham, vet jeg ikke noe særlig om. Jeg vet faktisk ikke om han fant noen spillere. Det var jo ikke så veldig lenge at han hadde jobben.
- Han fikk i det minste æren for kjøpet av Malte Amundsen. Det var dermed flere generasjoner fra familien Jensen som bidro i Rosenborg den perioden.
- Ja, det var det. Det var artig!
Høstet erfaring i Sverige
- Hvor viktig var høsten 2008 på utlån til Malmö for karrieren din?
- Den tror jeg var veldig viktig! Det har jeg også sett ellers: Det er jo flere av de spillerne som jeg spilte med i Rosenborg, som brukte samme modell. Hvis du står i limbo når du kommer og blir senior, når du skal introduseres for voksenfotball, så kan være en vanskelig overgang. Spesielt i de store klubbene som Brøndby og Rosenborg kan det være lurt å ta seg en liten tur og få fast spilletid et annet sted på leieopphold.
- De første tre-fire årene av min seniorkarriere spilte faktisk kant eller ving. Jeg hadde et ønske om å spille mer sentralt på banen; å være sentral midtspiller eller indreløper. Og det var det jeg fikk muligheten til i Malmö, for der kunne de bruke meg mer som midtbanespiller.
- Jeg hadde et utrolig fint opphold, selv om det ikke var veldig lenge eller med stor suksess for Malmö på det tidspunktet, for vi var ikke i toppen av tabellen. Men jeg fikk en utrolig god erfaring og masse spilleminutter.
- Også er det det å dra hjemmefra. Jeg hadde vært i Brøndby i så mange år. Så bare å komme ut og få litt nye input og stå litt på egne bein var utrolig gunstig for meg.
- Dermed var det på midtbanen du fikk spille, da du kom tilbake til Brøndby?
- Ja. Da jeg kom tilbake, var det en liten stund jeg var på benken. Men så begynte jeg å få mer og mer fast spilletid på sentral midtbane. Og siden da er det der jeg har spilt mest.
- Hvordan var det endelig å spille fast for barndomsklubben din?
- Det var fett! Det var jo drømmen. Kanskje ikke som liten gutt, for da spiller du fotball fordi det er artig. Men jo eldre du blir, og jo mer seriøs og ambisiøs du blir, så begynner man jo å drømme og håpe på at det en dag kan være deg som løper rundt på de store arenaene. Også det å få lov å slå gjennom i Brøndby og spille på Brøndby stadion er utrolig kult.
- Var beinbruddet høsten 2011 begynnelsen på slutten for Brøndby-karrieren din?
- Egentlig ikke. Men jeg brakk beinet, og min pappa fikk sparken i Brøndby. Så kom det en veldig dårlig periode resultatmessig for Brøndby. Men jeg spilte egentlig fast.
- Brøndby hadde vært inne i en periode, hvor de hadde brukt masse penger på utlendinger. Og som ung spiller følte man ikke at man ble verdsatt, selv om man hadde vært i klubben i mange år.
- Det gikk bare veldig dårlig. Det var ikke noen særlig god rytme i klubben. Tett på konkurs var de også. Så jeg tok beslutningen: «Nå er det tid til å prøve noe nytt. Komme seg til utlandet, prøve å stå på egne bein og oppleve nye ting.»
- Kunne ikke fått en bedre start!
- Det var snakk om at du hadde tilbud fra Tyskland, Nederland, Tyrkia og Russland, da kontrakten med Brøndby gikk ut. Hvorfor havnet du i Trondheim i februar 2013?
- Det var masse muligheter, men jeg gikk og ventet ganske lenge, fordi jeg var jo Bosman-spiller. Det var ikke enkelt. Jeg syns ikke at de tilbudene som jeg hadde var helt perfekte for meg og familien. Enten var økonomien dårlig, laget ikke særlig godt, eller så var det en merkelig plass.
- Jeg skiftet agent i den perioden. Og den agenten som jeg skiftet til, hadde Tobias Mikkelsen, som nettopp hadde signert med Rosenborg. Så spurte han meg en dag: «Hva med Rosenborg?» Da sa jeg: «Det skulle jeg veldig, veldig gjerne! Det lyder utrolig interessant.» Så gikk det egentlig ganske fort derfra, og så stod jeg i Trondheim.
- I tillegg til deg og Mikkelsen kom Nicki Bille samme vinter, og det var han som fikk mest oppmerksomhet til å begynne med.
- Ja, det var jo det. Han er jo en vill person, så han løp med masse oppmerksomhet.
- Det var likevel du som ble matchvinner i debutkampen mot Odd i Skien.
- Jeg kunne nesten ikke fått en bedre start! Men det hører jo med til historien at «Lunna» reddet et straffespark i den kampen. Så han var like mye helt som meg.
- Men det er klart at når du kommer til en ny klubb som ny spiller og gjerne vil vise deg fram, så fins det knapt nok en bedre måte å gjøre det på enn å være avgjørende i den første obligatoriske kampen.
Foto: Thomas Karlsen, Karlsen Foto
- Så det ga jo helt utrolig selvtillit allerede fra starten av min tid i Rosenborg. Det var jo helt vilt også fordi jeg hadde ikke scoret veldig mange mål i min tidligere karriere i Brøndby. Så det at jeg skulle bli matchvinner i den første kampen var utrolig stort – og et tydelig minne for meg.
- Hvordan var det å begynne å spille indreløper i 4-3-3?
- Det var jo der jeg syns at jeg utviklet meg aller best. Det var da Ole Selnæs begynte å spille mer og tok den sentrale rollen (sommeren 2013), at jeg ble skubbet fram som indreløper. Jeg begynte å innse at denne måten å spille indreløper på, som vi gjorde i 4-3-3-systemet i Rosenborg, er mer eller mindre skreddersydd til meg. Jeg kunne godt se at mine kompetanser - det jeg kunne og det jeg ikke kunne - passet helt perfekt inn i måten å spille på.
- Jeg er slett ikke i tvil om at rollen som indreløper var definerende for hele min tid i Rosenborg. Fordi det var det som gjorde at jeg kunne utvikle meg og bidra med så mye som jeg kunne i den perioden. Det er en utrolig fin rolle og artig å spille i.
- Du gjorde det så godt i debutsesongen at du var tilbake på landslaget i august – sammen med Bille.
- Ja, det stemmer. Både jeg og Nicki fikk sjansen under Morten Olsen. Så var det en hel del år hvor jeg ikke var på landslaget. Så kom jeg litt tilbake igjen, da Åge ble sjef.
- Fordi Strømsgodset bare spilte 0-0 i Tromsø i nest siste serierunde, hadde dere faktisk mulighet til å bli seriemestere den første høsten din.
- Det første året ble veldig «nesten». Vi tapte jo cupfinalen mot Molde også. I pausen i den siste kampen borte mot Lillestrøm ledet vi 2-0, mens det i kampen til Strømsgodset stadig sto 0-0. Så da var vi jo egentlig seriemestere. Det var så tett altså.
- Men selv om vi ikke ble seriemestere og selv om vi tapte cupfinalen, så var det OK for min del. For det var annerledes enn i Brøndby, fordi der var vi så dårlige, tapte så mange kamper og lå i bunnen av tabellen. Så bare det at vi lå i toppen og kjempet om seriegullet helt inn, var en ny og god følelse. Det var stadig oppløftende på en måte.
- Høsten 2014 var utrolig viktig for oss
- Det tok likevel ikke lang tid før Perry ble byttet ut med Ingebrigtsen som trener.
- Jeg hadde egentlig et ganske godt forhold til Perry. Jeg syns han var fin. I fotball er det ofte resultatene som avgjør, og var små marginer i den første sesongen. Hadde vi stått med seriegull og vunnet cupfinalen – vi var tross alt veldig nære, så hadde det kanskje sett helt annerledes ut.
- Men Kåre kom, og det fikk en umiddelbar virkning, sånn som jeg husker det. Det var egentlig da at vi skikkelig tok fart. Det var jo fra sommeren 2014 og hele den høsten at vi begynte å bli ordentlig gode.
- Og det var du som sørget for umiddelbar suksess med et par mål i debuten til Ingebrigtsen i Sligo.
- Ja, det er riktig. Høsten 2014 var utrolig viktig for oss. Den medvinden som vi fikk da Kåre kom inn, gjorde at vi var så gode de neste årene.
- Og så hadde vi en veldig god pre-season. Der gjorde de noen fine trekk: Vi ble utrolig flinke på offensiv samhandling, og vi scoret mange mål i treningskampene. Så da vi startet sesongen 2015, så hadde vi 15, 16 og kanskje 18 spillere som sprudlet av selvtillit. Offensiv samhandling og relasjoner satt stort sett til perfeksjon.
- Vi åpnet sesongen med å score masse mål og vinne første kamp hjemme på Lerkendal. Derfra var det bare én vei fram. Det var mange gode ting: Laget utviklet seg positivt, masse spillere tok utrolig store steg i deres egen utvikling og relasjonene utviklet seg. Det var klaff på alle parameter.
- Hvordan var det å spille med Selnæs og Midtsjø på midtbanen den sesongen?
- Det er nok den beste midtbanetrioen som jeg har spilt i. Vi komplementerte hverandre: Ole med hans pasninger og hans blikk. Midtsjø med hans driblinger og hans teknikk. Jeg hadde kraft og power. Det fungerte utrolig fint, og vi var trygge på hverandre. Vi hadde også et godt forsvar, spiss og kanter. Vi spilte utrolig god fotball. Det var artig å være med på!
- Du fikk æren av å løfte pokalene etter sesongen som vikar for kaptein Reginiussen.
Foto: Thomas Karlsen, Karlsen Foto
- Gjennom hele sesongen hadde jeg kapteinsbindet på, fordi han var skadet. Men for meg var han stadig lagets kaptein – og det var han også i årene etter på en eller annen måte. Det var ham jeg lente meg på.
- Men det var selvfølgelig en stor ære og helt utrolig store minner å få lov til at løfte trofeer. Det er fantastisk!
- Du ble likevel overrasket da Reginiussen påfølgende sesong ikke lenger ville være kaptein?
- Ja, jeg var litt overrasket. Men samtidig har jeg også alltid hatt en tanke om at det kanskje ikke er så viktig hvem som har kapteinsbindet på. Det er viktigere hva du bidrar med.
- Om det var jeg som hadde kapteinsbindet på, Tore eller Micke, så bidrar vi alle uansett. Og det gjorde Tore jo fortsatt, selv om han ikke hadde kapteinsbindet og ikke offisielt var kaptein. Han var stadig en leder på laget. Det var det som var det viktige for meg.
- Men igjen: Det var selvsagt en utrolig stor ære å være kaptein på Rosenborg. Det er det helt bestemt.
- Ekstremt sultne på å oppnå mer
- Dere fulgte opp med nye serie- og cupmesterskap i tre nye sesonger. Hva var suksessoppskriften?
- Vi var en veldig god gruppe. I de årene var det en naturlig utskiftning i gruppen – ikke for mye. Det som vi fikk inn, var av stor kvalitet. Så vi kunne ganske fort få de nye spillerne til å passe inn i systemet, skape nye relasjoner og bygge på ekstra.
- Men det var også kontinuitet i laget. Vi var en stamme som ble der lenge. Vi hadde gode relasjoner både på og utenfor banen, men samtidig pushet vi også hverandre helt sinnssykt på treningsfeltet. Vi var ekstremt sultne på å oppnå mer og mer.
- Det var en god balanse i laget og flinke trenere, som var flinke taktisk og flinke på små detaljer. En masse spillere opplevde at de utviklet seg selv og var en del av et fellesskap og et samhandlingsmønster, som fungerte.
- Hva er styrkene til Ingebrigtsen som trener?
- Det er hans personlighet først og fremst. Kåre er jo sånn som han er – en humørspreder og flink til å gi selvtillit. Også er han utrolig flink på samhandling; å få flere til at tenke og utføre de samme tingene.
- De bildene som han har i hodet om hvordan laget skal spille, er han flink til å få overført til spillerne, sånn at de gjør det sammen på samme tid. Typisk samhandling. Han er flink med de små detaljene og få de til å passe sammen. Hans kompetanse er å gi spillere og laget selvtillit gjennom samhandling og mønstre. Han er utrolig dyktig. Han hadde også med Hoftun og Hugo (Pereira), som også bidro til laget.
- Du ble sjøl en viktig del av laget. Hvordan føltes det?
- Hver hadde sin rolle, og alle roller er viktige. Jeg vil ikke si at indreløperrollen er viktigst i 4-3-3-systemet, men den er veldig definerende for måten man spiller på. For det er balansen i laget. Man er avhengig av indreløpere som kan gå begge veier og bryte gjennom leddene både med og uten ball. Både i kontringsfasen og i spill mot etablert forsvar er indreløperen en boksåpner. Men det er klart at du kan ikke gjøre det alene. Du har bruk for vinger og backer og så videre.
- Du vokste med oppgaven?
- Man forsøker å utføre den rollen som man får – og kanskje gjøre den til sin egen. Det har vært masse gode indreløpere i Rosenborg gjennom alle tider, og det er ikke to av spillerne som er like.
- Så det er om å se hvordan jeg kan definere rollen: Hva kan mine egenskaper tilføre – kanskje noe nytt? Man må se på hvordan man kan utvikle seg selv og laget.
Den store helten med to mål da RBK snudde 0-1 til 3-1 og sikret rekordtidlig gull i Molde i 2016.
Foto: Thomas Karlsen, Karlsen Foto
- Det var forskjellige midtspisser og toppscorere i hver gullsesong: Søderlund, Gytkjær, Bendtner og Søderlund igjen.
- Grunnen til at de ble skiftet ut, var jo heldigvis at de var så gode at de ble solgt. Spissen i 4-3-3-systemet i Rosenborg skal jo være en goalgetter. Den fremste oppgaven er å score mål. Både i Søderlund sin første periode, i Gytkjær sin periode og i starten av Nicklas sin periode i Rosenborg var det jo akkurat det de gjorde. Selvsagt gjorde de også andre ting - de var jo førsteforsvarere, men de var utrolig flinke målscorere og avsluttere. Så de var veldig viktige i den perioden.
- Hadde du snakket med Bendtner om situasjonen hans før du tipset RBK om å gjøre et forsøk på å hente ham fra Nottingham Forest?
- Nei, det hadde jeg egentlig ikke. I den perioden var Rosenborg som klubb veldig flink til å dra inn alle oss spillerne på ulike sett og spørre oss til råds: Fins det noe som vi kan gjøre bedre på trening eller utenfor banen? Fins det kanskje en spiller?
- Jeg følger naturligvis med i fotballverdenen og på danske spillere, og jeg kjente jo Bendtner fra før. Så jeg tror bare at jeg sa: «Har dere prøvd å kikke på Bendtner? Han trenger en kickstart.» Vi fleipet litt i starten, men så plutselig så sto han jo der i Marbella.
- Det har aldri vært så mye Rosenborg-omtale i Danmark som i 2017. Kamper ble også sendt direkte på dansk Eurosport.
- Nettopp. Det var også det året da vi slo Ajax. Så det kunne vel ikke ha vært bedre tidspunkt for å bli vist på dansk TV. Det var perfekt! Da fikk vi stor standing i Danmark.
Fikk VM-drømmen knust
- Hvem av deg og Bendtner fortjente mest å bli med Danmark til VM i 2018?
- Hvem som fortjente det mest? Jeg tror nok at hvis du skal se på hvem kunne ha bidratt mest til laget i det VM-sluttspillet, så må jeg nok si at det hadde vært Nicklas. Min rolle var jo helt på kanten av 23-mannstroppen, som det var den gangen. Jeg satt jo ytterst på benken.
- Alle bidrar selvsagt med noe på og utenfor banen, på treningsbanen og støtter opp om lagkameratene. Man kan stadig bidra selv om man ikke får så mange spilleminutter. Men jeg tror nok at Nicklas sitt bidrag hadde vært større til laget enn mitt hadde vært. Så han hadde kanskje fortjent det mest.
- Kvelden var uttaket hadde Michael Krohn-Dehli spilt sin første landskamp på tre år. Han ble valgt framfor deg.
- Det var jo selvsagt skuffende når du er så tett på. Sånn som jeg har forstått det, så var jeg jo den siste som ble frasortert i troppen. Da vi satt på den der seansen på hotellet, hvor troppen skulle tas ut, så det var en stor skuffelse. Det var en utrolig stor drøm.
- Samtidig visste jeg godt at konkurransen om å bli med i den troppen var enormt stor. Danmark har jo så mange gode midtbanespillere, så det var sånn 50/50.
- Det var skuffende, men heldigvis for meg, så var det jo ikke særlig lang pause. Vi startet jo ganske fort etterpå med Rosenborg og kvalifisering til Europa. Så da var det bare «på-en igjen». Du kunne få renset tankene ved at komme tilbake til Rosenborg og spille kamper. Så det gikk egentlig ganske fort å flytte fokus fra skuffelsen til de oppgavene vi hadde med Rosenborg og få gleden tilbake. Det gikk egentlig overraskende fint, selv om jeg var skuffet der og da.
- Vi fikk det aldri til i gruppespillene
- Apropos internasjonal fotball: Hvor godt syns du Rosenborg lyktes i europacupene i din tid i klubben?
- Der kunne vi kanskje ha gjort det bedre. Jeg syns vi var veldig gode i kvalifiseringene, for vi fikk jo kvalifisert oss til gruppespillene en del ganger. Men av en eller annen årsak fikk vi det aldri riktig til i gruppespillene. Hvorfor har jeg ikke helt funnet svaret på ennå.
- For jeg mener at vi var gode nok til å kunne spille med. Det er klart at nivået blir hevet når du kommer i gruppespillene, men vi fikk det liksom aldri riktig til verken spillemessig eller poengmessig.
- Jeg lurer noen ganger på om det var fordi at sesongen for vår del ble for lang. Vi startet på våren og kjørte på over sommeren. Da vi så kom til høsten, så var det godt og fint å være i et gruppespill. Men samtidig hadde vi på den andre sida også serien. Det handler kanskje om den totale energien som du har å bruke.
- Det er mange som mener at norske lag mangler kynisme ute i Europa. Kanskje Rosenborg skulle hatt dansk kynisme på banen på overtid mot APOEL i 2016?
- Ja, jeg ble tatt av. Jeg var stiv av krampe i varmen der nede på Kypros. Det er selvsagt små marginer.
- Til gjengjeld ble kampene mot Ajax året etter ditt store høydepunkt i Europa.
- Det er jo klart. Både måten det skjedde på, oppmerksomheten rundt det og alt det der, men også fordi Ajax er en enormt stor klubb. Vi snakker jo om en klubb, som samme år var i finalen i Europa League. Året etter var de selvsagt ikke med, for vi slo dem jo ut. Men året etterpå der igjen var de i semifinalen i Champions League. Så det var et skikkelig topplag i Europa.
Foto: Thomas Karlsen, Karlsen Foto
- Kvaliteten i vårt spill i de to kampene var skyhøyt. Det var kanskje det høyeste nivået vi var på i min tid i Rosenborg. Det var jo ikke sånn at vi spilte 0-0 borte og vant 1-0 på en dødball. Vi var jo skikkelig gode, scoret fine mål, hadde gode prestasjoner og vant begge kampene. Det var helt ekstremt og en helt utrolig opplevelse.
- Med samme prestasjon mot Dinamo Zagreb to år senere, så hadde det blitt Champions League?
- Ja, da hadde drømmen om Champions League blitt oppfylt. Jeg syns egentlig at vi i 1. omgang hjemme mot Zagreb var på det nivået. Vi var veldig nær 2-0, da Vegar (Hedenstad) skjøt i tverrligger rett før pause.
- Jeg tror at det kunne ha blitt interessant, hvis vi hadde gått opp i 2-0-ledelse. Da tror jeg at de hadde vært shaky, Zagreb. Men det ble dessverre bare «nesten».
- Coolen og Horneland var din tredje og fjerde trener i RBK. Hvordan opplevde du de stadig å skifte trener til tross for rimelig god suksess på papiret?
- Man snakker jo ofte om Kåre, men det var også Erik og Hugo. Det var hele teamet som ble skiftet. Jeg forstår ikke sparkingen av dem. Også i etterkant så syns jeg at det var feil.
- Men uansett kom Rini inn. Vi gjorde det en god jobb, for vi vant «the double» og kom oss ut i Europa. Han er en veldig fin fyr og en interessant og flink trener. Men på en eller annen måte kunne vi merke at det likevel ikke var rett match. Det tror jeg at alle var enige om.
- Så kom Eirik Horneland. Og det tror jeg helt sikkert var rett match. Men det ble dessverre aldri riktig godt.
- 2019 ble en skuffende sesong i serie og cup. Hvordan var det å gi seg på nedtur?
- Ja, det var en litt skuffende sesong. Men vi kom oss i Europa og på medaljeplass. Så man hadde en tanke om det var en liten nedgang for så å «bounce» tilbake neste år. Det var sånn jeg trodde det kunne bli.
- Og så ender det jo med at jeg slutter. Men det hadde jo egentlig ikke noe med det resultatmessige å gjøre. Det hadde nok skjedd uansett. Men det er klart at den dagen du slutter, så vil du helst stå på øverst på tabellen og hatt et skikkelig godt år. Sånn ble timingen ikke.
- Blir nok fotball på meg en god tid ennå
- Hvordan er det å spille for Køge i dansk 1. divisjon?
- Det er OK. Det er brukbart nivå med masse gode spillere og fint tempo på kampene. Det er klart at det ikke er de store arenaene, som det er i de større klubbene og i de større ligaene. Men jeg blir ikke motivert av mange folk på tribunen og masse oppmerksomhet. Jeg finner motivasjonen andre steder. Den kommer innenfra, så den delen er ikke noe problem for meg. Jeg syns stadig at det er artig å spille. Jeg blir stadig veldig sur når jeg taper. Så jeg nyter fortsatte å spille fotball selv om det er 1. divisjon i Danmark.
- Hvor lenge ser du for deg å fortsette som spiller?
- Jeg er usikker. Kroppen har det veldig fint. Jeg er en av de eldste på laget mitt, men jeg trener hver dag og spiller alle kampene. Jeg kan enkelt spille to kamper i uken, så kroppen og hodet fungerer. Så det blir nok litt fotball på meg en god tid ennå, håper jeg!
- Hvor tett følger du Rosenborg for tida?
- Så tett som det går an! Jeg ser stort sett alle kampene. Også følger jeg med på hva som skjer i og rundt klubben. Jeg er oppdatert på det meste.
Mot Sarpsborg i juni ble Jensen hyllet både før kampen og i pausen.
Foto: Øvre Øst media
- Og som så ofte før har det vært litt dramatikk i Trondheim denne sesongen.
- Ja, det er det jo. Og det er der jo egentlig alltid omkring Rosenborg. Eller i hvert fall en masse oppmerksomhet. Men det er klart at det har vært av litt verre slag enn det det var i de siste årene, da jeg var der.
- Men sånn er det å være i Rosenborg. Engasjementet rundt klubben er jo helt utrolig stort. Så det er jo bare fint egentlig!
- Hvordan opplevde du hyllesten mot Sarpsborg med tifo før kampstart og avtakking i pausen?
- Jeg har ikke ord altså! Dette skal jeg aldri glemme. Jeg er enormt takknemlig.
Kamper og mål for Rosenborg:
| Sesong | Serie | NM * | Europacup | Totalt | ||||
| 2013 | 27 | 4 | 4 | 2 | 4 | 35 | 6 | |
| 2014 | 29 | 9 | 1 | 6 | 4 | 36 | 13 | |
| 2015 | 29 | 3 | 5 | 2 | 14 | 2 | 48 | 7 |
| 2016 | 28 | 8 | 4 | 6 | 38 | 8 | ||
| 2017 | 29 | 1 | 5 | 1 | 11 | 45 | 2 | |
| 2018 | 28 | 6 | 4 | 1 | 14 | 1 | 46 | 8 |
| 2019 | 27 | 5 | 3 | 13 | 2 | 43 | 7 | |
| Totalt | 197 | 36 | 26 | 6 | 68 | 9 | 291 | 51 |
* inkl. mesterfinalen i 2017.