Europacup i stedet for 3. divisjon
Skrevet av Thomas Myren, 20. november 2015, 07:15

Høsten 1964 kunne i verste fall Rosenborg-eventyret ha vært over. Et nytt nedrykk truet for desillusjonerte Rosenborg-spillere. Heldigvis ble plassen i 2. divisjon berget. Så ventet desserten mot Sarpsborg.


FØRSTEELLEVEREN: Bak (f.v.): Tore Pedersen, Birger Tingstad, Harald Gulbrandsen, Thor Lindvaag, Eldar Hansen og Tor Kleveland. Foran: Kåre Rønnes, Knut Jenssen, Sverre Fornes, Kjell Hvidsand og Egil Nygaard.

Det store gjennombruddet hadde kommet med opprykk og norgesmesterskap fire år tidligere. I forbindelse med omlegginga av seriesystemet ble de to avdelingene i hovedserien slått sammen sesongen 1961/62. Bare halvparten av lagene fikk være med videre inn i ny 1. divisjon.

- Vi klarte ikke å kvalifisere oss og rykket ned fra «maratonserien». Ambisjonene var heller ikke altfor store. De fleste på laget etablerte familie, og tok ikke alt så høytidelig, har Kåre Rønnes kommentert.

Rosenborg maktet derfor ikke å slå tilbake i 1963, og neste sesong gikk det nesten ordentlig ille:

- Vi holdt jo nesten på å rykke ned enda en gang, men da sa jeg at «vi kommer aldri til å rykke ned fra 2. divisjon, så lenge at vi ikke melder oss ut!», blunket den daværende lagkapteinen.

Like fullt levde spenninga helt fram til siste serierunde, da fem lag var involvert i nedrykksstriden. Rosenborg spilte 0-0 hjemme mot Strømmen, som i stedet rykket ned.

Cuplag
I norgesmesterskapet hadde Rosenborg derimot som vanlig lyktes godt. Etter kvartfinale mot Brann i 61 og semifinale mot Vard Haugesund i 62 hadde oppkomlingen Bodø/Glimt satt punktum i 3. runde i 63, men nå luktet RBK gull igjen.

16 år og 351 dager gamle Thor Lindvaag ble tidenes yngste Rosenborg-målscorer i NM, da han sikret 2-1-seier over Skeid i Oslo. I kvartfinalen scoret skoleeleven igjen, da Sandefjord ble slått 3-1 etter ekstraomganger.

Siste hinder før ny finale var Vålerengen. Etter å ha tapt 3-5 for Nidelv i nye drakter noen uker senere, valgte overtroiske Rosenborg-spillere å hente fram det gamle draktsettet. Foran 20 000 tilskuere på Lerkendal vant hjemmelaget overbevisende 3-1.

Nils Arne Eggen hadde flyttet til Oslo for å studere, og var på det tapende laget.

- Det var fint å spille for Rosenborg, det er fint å spille for Vålerengen. I dag var de best, ikke noe å gjøre med det, og jeg ønsker bare guttene lykke til i finalen på søndag. Det er klart at jeg kommer til å heie på Rosenborg der, kommenterte backen fra Fannrem.

- Du ville gjerne ha spilt sjøl?

- Hadde jeg vært med i Rosenborg hele sesongen er det klart, men når man flytter og går inn i en annen klubb, kan man jo ikke gjøre noe med det!

Favoritter?
I den andre semifinalen spilte Odd og Sarpsborg 1-1. Omkampen påfølgende onsdag endte med 2-0-seier til østfoldingene etter ekstraomganger, og bare fire dager senere ventet det avgjørende møtet med Rosenborg på Ullevaal. Det var altså få hvileskjær for spillerne også i gamle dager.


SUKSESSPAR: Knut Næss sammen med oppmann Richard Darell.

Foto: Tor Kleveland

Det var optimistiske trøndere som reiste sørover:

- Jeg tror nok absolutt at laget vi hadde i 1960 var bedre teknisk, at de spilte bedre teknisk og lettere spill. Men dagens lag er langt mer hardfør og rutinert, og i en finale tror jeg absolutt at det dermed blir utjevnet, at det vi har på pluss-siden i dag utjevner det som er på minus-siden fra 1960, vurderte oppmann Richard Darell.

- Hvis laget viser den samme innsatsvilje som i de siste kampene, så tror jeg vi er sterke nok til å vinne. Alle våre spillere er friske og i fin trim. Skulle vi tape så har vi intet å skylde på annet enn at Sarpsborg var bedre.

- Vi har ikke møtt Sarpsborg hverken i cup eller serie, og vårt eneste kjennskap til laget er da vi spilte 1-1 mot dem i en privatkamp på Lerkendal for et par år siden.

- Det er tøys at et par Oslo-aviser slår laget vårt opp som kjempefavoritt, alt kan skje i en cupfinale. Vi vil ikke være favoritter.

Taktikken sprakk
Rosenborg kunne tidlig ha tatt ledelsen, da et innlegg rullet langs streken. Men så mistet laget i moderne 4-2-4-formasjon grepet om midtbanen.

- At vårt taktiske opplegg - å få bestemme tempoet på midtbanen - sprakk, skyldes at Birger Tingstad hadde vanskeligheter med å få puste. Det var akkurat som noe lå for i halsen, forklarte trener Knut Næss.

- Det var et voldsomt stort tomrom på midtbanen, så stort at jeg ikke turde ta sjansen på å rykke ut i dette ingenmannsland! utbrøt Egil Nygaard, som var kollega til Tingstad på midtbanen.

Heldigvis maktet ikke Sarpsborg å utnytte problemene til Rosenborg. I stedet sørget en heldig Tor Kleveland for trøndersk ledelse etter en drøy halvtime: Ei dårlig klarering traff ham, slik at ballen spratt over keeper Kolbjørn Nilsen. RBK våknet av målet, og Tore Pedersen var nær å doble etter en flott angrep like etterpå.

2. omgang begynte med stort press fra østfoldingene, som imidlertid sleit med å komme til sjanser. Eldar Hansen slo tilbake med et sololøp på venstresida, og Pedersen banket innlegget opp i nettaket.

Sarpsborg fortsatte å styre spillet, og Sverres Fornes fikk etter hvert mye å gjøre. Brannkonstabelen i Rosenborg-målet holdte nullen fram til seks minutter gjensto. Da ble Martin Kjølholdt felt av Kåre Rønnes. Offeret satte sjøl straffesparket i mål.

Endelig tur på kongetribunen
Etter noen hektiske sluttminutter kunne RBK slippe jubelen løs. Det andre norgesmesterskapet var sikret!

«Da speakeren henstilte publikum om å holde seg unna banen, stormet ca. 5000 ut på gressmatten for å trykke Rosenborg i hånden, alle på en gang», rapporterte Adresseavisen.


GULLGUTTER: Rosenborg-spillerne slapp jubelen løs ved kampslutt.

- I dag var jeg sikker på at vi tapte, men da flaksmålet kom, tenkte jeg: «Nå greier vi det likevel, nå holder det.» Spesielt etter at vi greide å stå imot sarpe-presset det første kvarteret i annen omgang, kommenterte Rønnes.

- Personlig mener jeg at vi er sidebackene (Kjell) Hvidsand og (Knut) Jenssen stor takk skyldig. De to karene gikk i bresjen når det gjaldt å bryte sarpingenes angrep, skrøt trener Næss, som ikke lot seg ergre over manglende festfotball:

- Det kan aldri bli godt spill i en finale - fotballspillere er da som andre mennesker, de har nerver, hevdet han.


KAPTEINEN: Rønnes kunne heve både kong Haakons vandrepokal og den vanlige kongepokalen over hodet.

For første gang fikk kaptein Rønnes ta i mot kongepokalen fra kong Olav på Ullevaal. Kongen var nemlig ikke til stede under omkampen mot Odd i 1960, da Rosenborg-formann Eilif Pettersen i stedet fikk pokalen fra fotballpresident Axel W. Flor på banketten på Smestad hotell.

Dessuten fikk RBK sitt andre napp i den gjeve vandrepokalen til kong Haakon. Men allerede i 1965 vant Skeid pokalen for tredje gang, og fikk den dermed til odel og eie.

Mindre sjenerøse var NFF, som ikke ville gi medaljer til spillerne som hadde fått fire år tidligere. Finaledebutantene Jenssen, Kleveland, Pedersen og Lindvaag var de eneste som fikk personlig minne.

- Når vi ikke fikk mesterskapsmerket på nytt så er det bare én ting å gjøre: Vi får gå inn for mesterskapsmedaljer i serien! gliste Hvidsand.


FINTFOLK: Endelig fikk Rosenborg-spillerne besøke kongetribunen.

Thor Lindvaag ble med sine 17 år og 49 dager både tidenes yngste norgesmester og yngste spiller i en cupfinale. Først i 2012 ble han slått av Fredrik Aursnes, den 16 år og 350 dager gamle lagkameraten til Pål André Helland i Hødd.

Europacupdebut
Fredrikstad hadde vært første norske deltaker i serievinnercupen i 1960, da de sjokkerte med å slå ut Ajax med 4-3 sammenlagt. Samme høst hadde cupvinnercupen blitt etablert, men verken Rosenborg eller andre cupmestere deltok før Gjøvik-Lyn i 1963.

- I utgangspunktet kunne vi ha vært med allerede i 1961 om lederne våre hadde vært litt mer pågående. Vi måtte nok ha stått på litt mer overfor forbundet. Det var jo mer eller mindre frivillig påmelding på den tida, har Kåre Rønnes forklart.

Men etter finaleseieren over Sarpsborg var det endelig duket for Rosenborg-debut i Europa.

- Det er vår store drøm som nå går i oppfyllelse, nemlig at vi skal få lov til å spille i Europa-cupen for cupvinnere, at det blir storkamp i Trondheim neste år, smilte Eldar Hansen.

En anonym lagkamerat gjorde poeng av at nedrykk til 3. divisjon hadde truet bare tre uker tidligere:

- Tenke seg til gutter, hvis vi hadde gått ned! Da hadde vi kanskje fått oppleve neste år å spille mot Real Madrid en onsdag og så seriekamp mot Flå tre dager senere!

Richard Darell var kjapp med å lage prioriteringer for 1965:

- Først og fremst må vi konsentrere oss om serien, om opprykk til 1. divisjon. Europa-cupen neste år er midlet vi skal bruke for å nå så langt, syntes oppmannen, som dessuten ønsket å bytte avdeling i 2. divisjon:

- Jeg håper at vi må komme i annen pulje. Nå har vi holdt på så lenge med Østfold-lagene at publikum og vi er lei dem. La oss heller få spille mot Brann og Årstad. Kanskje er det bedre lag og dermed verre for oss å komme opp, men vi skal opp så vi må være best og da spiller det ingen rolle hvem vi får møte, slo han fast.

- Det må da gå an for oss også å få en noenlunde jevn formkurve og litt jevn poengplukking i serien? Vi kan ikke for tid og evighet være bare «cup-spesialisten», skippertakslaget, konkluderte Kjell Hvidsand.

Trønderfest i hovedstaden

Trass i at finaleplassen altså bare ble sikret ei uke på forhånd, var det godt med Rosenborg-supportere i Oslo. Og de gjorde seg godt bemerket.

«De første brølene hørtes i området omkring Nationaltheatret allerede tidlig fredag kveld. Utover kvelden tiltok lydvolumet inntil man endte i et sønderrivende «Rosenborg!» på Stripa ved 2-tiden om natten.

Da sten igjen var falt tilbake på sten, fikk man en nattlig friluftskonsert i Studenterlunden. Det var et høyst blandet kor med en utørst bassgruppe som bare sjelden lar seg høre. Dirigenten, som for anledningen hadde klatret halvveis opp på en kiosk, mislyktes stort sett i sine forsøk på å få et par hundre kormedlemmer til å synge samme sang. Gjennomgangstemaet var ikke til å ta feil av, nemlig «Nidelven stille og vakker du er». (...)

Fra forskjellige kanter i byen innløp det rykter om at sarpinger var observert i små grupper, men slike tilløp ble feid til side med et sesam-sesam-brøl: «Heia Rosenborg!»

Dette var nemlig nøkkelen til alt i Oslo i helgen. Trylleformularen åpnet alle dører, ikke minst fordi dørvakten sannsynligvis hadde en filletante fra Lademoen, og på trikken blunket konduktøren lurt og sa: «Med meg kjører trønderne gratis i dag. Min gamle mor er fra Byåsen.»

Ved 6-tiden søndag morgen gikk cup-feberen hørlig tilbake. En halv time senere blåste heia-skrikene over sentrumsgatene igjen som en trøndersk sommerkuling», skildret Frank Dehli i Adresseavisen.


CUPFINALEBANKETT: Harry Kure hos Sarpsborg får låne pokalen av kaptein Rønnes.

Ikke alle kunne reise til Oslo. Fotballforbundet nektet som vanlig radiooverføring i frykt for at potensielle tilskuere skulle bli sittende hjemme. Husk at den første norske tippekampen på TV først var Tromsø - Viking i 1986!

Redninga ble som i 1960 privat overføring til kinosaler i Trondheim og Stjørdal. En arrangør i Sarpsborg ble nektet samme løsning på grunn av kort reisetid til Oslo.

«Folk i de tre fullsatte kinolokalene kunne puste lettet ut etter en ulidelig spennende overføring med NRKs utenriksredaktør Halfdan Hegtun bak mikrofonen, men de hadde krefter i behold så de kunne gi sin begeistring til kjenne. (...)

Teknikerne sørget for fremragende kvalitet på Hegtuns linje, men også de må ha vært i begeistringens rus i det øyeblikk seieren var et faktum. I samme stund var formiddagssendingen i radio slutt, og hallomannen i Oslo meddelte sluttresultatet. Da teknikerne skulle vri på sine knapper, må det ha oppstått en eller annen feil for Hegtuns stemme slo igjennom i de trønderske radioapparater øyeblikkelig etterpå! Men dessverre for alle ble feilen oppdaget så vi fikk ikke høre hva Richard Darell hadde å si», het det i rapportene.

PS! Om det skulle være noen tvil: Motstanderen i finalen på søndag, Sarpsborg 08 Fotballforening, er den nye, felles elitesatsninga til de gamle rivalene Sarpsborg FK og IL Sparta.