Utskrift fra rbkweb.no
Skrevet av Marius Dahl, 15. mai 2014, 17:28
Det er lenge siden vi har opplevd Rosenborg-seier og 20.000 tilskuere samtidig. Fredag bør stoppe en fire år lang ventetid.
I FJOR: Nicki Bille ble den store helten mot Sarpsborg.
Foto: Thomas Karlsen
Vi må tilbake til den smått berømte seriefinalen mot Vålerenga i 2010 for å finne sist vi fikk både i pose og sekk, altså at vi feiret seier på fulle tribuner. De siste tre årene har man skuffet til gangs når publikum har rundet det magiske tallet på 20.000 betalende. Selv kjente jeg liten iver da oppmøtet ble kjent 16. mai 2011 og Haugesund kruset inn til en sjelden borteseier på festdagen. Det var heller ikke sånn at vi skålet for oppmøtet samme kvelden som Christoffer Dahl ødela festen med sitt Hønefoss i 2012. Eller da Molde (som lå på nedrykksplass 20. mai) i fjor forsvarte seg til 0-0 med ti mann i over 70 minutter.
Når publikum endelig har møtt opp, har Rosenborg sviktet. Det har ikke akkurat bidratt til lysten med å komme tilbake. 0-1-2 og 0-2 i målforskjell lar seg ikke høre når den mest kresne delen først betaler dyre kroner for å se høkkertlag forsvare seg til både ett og tre poeng på Lerkendal. Sleng med cupfinalen, så har vi 0-1-3 og 2-6 på de siste fire kampene med 20.000 tilskuere.
Så hører det med til historien at vi hadde en forrykende 16. mai-fest med 4-2 og 19.000 i fjor og det hører også med at vi slo Strømsgodset i en særdeles viktig hjemmekamp foran samme antall. Man skulle være ganske opptatt av tilskuertall hvis det var festbrems på de dagene! Uansett står poenget at 19.000 ikke er 20.000.
Ved siden av underholdning, fotballfag og resultater er det særlig en ting som opptar fotballsupportere: Tilskuere og stemning. De to tingene er gjerne synonymt, selv om antall syngende sjeldent så mye når "de siste tusen" med en-kamp-i-året-supportere kommer. Likevel kribler det litt ekstra når man ikke skimter et eneste av de stygge, røde setene på Hent-tribunen og Jørgen Stenseth leser opp over 20.000 tilskuere. I nedgangstider blir man litt stolt og håpet om en ny storhetstid også på tribunen får et nytt, naivt håp.
Naiv er jeg kanskje også som nærmest tar det for gitt at vi er på 20.000 i morgen. Siden 21.921 tilskuere fant veien til Lerkendal i 2008 har tilskuertallet gått ned på fotballens store festdag. At hvermannsen har sine meninger om spill og priser på vanlige seriekamper har vi for lengst vært inneforstått med. At man skal pirke i trøndersk kulturarv er derimot sjokkerende. Jeg tar det som en like stor selvfølge at 16. mai betyr fullt hus som at Nidarosdomen får bestå. Selv om 16. mai er fotballens store festdag (i noen byer), er det ikke bare fotball som er i fokus på denne dagen.
Å la 250 kroner, Per Joar Hansen, Erik Hoftun, vær eller motstander bidra til ødeleggelse av en sånn flott tradisjon er tragisk. For noen år siden ble jeg selv spurt om hvem vi møtte da jeg ville ha med trønderske familiemedlemmer på kamp. Hvem bryr seg!? Rosenborg på 16. mai er Rosenborg på 16. mai. På Lerkendal er man på 16. mai uansett. Uansett om treneren heter Per Joar Hansen, Erik Hamrén, Knut Tørum eller Tom Nordlie. Uansett hvem som er sportslig leder. Uansett motstander. Uansett om det skulle snø fem centimeter, uansett om jorda vil bli truffet av en svær meteoritt innen få dager. Er det godkjente spilleforhold og elleve mot elleve 16. mai, tilsier tradisjonen oppmøte.
Misfornøyde supportere liker med rette å påminne hvor langt man er utsagnet om "tilbake til røttene". Vel, det som kjennetegnet gode, gamle Rosenborg var i hvert fall at 16. mai betød stappfulle tribuner som ville sprengt dagens kapasitet på "nye" Lerkendal med flere tusen. Vi kommer uansett ikke opp til de tallene med dagens kapasitet, men de setene som er godkjent, bør være fylt på 16. mai.
Like naivt har jeg stor tro på fredag er dagen da 1.321 dagers ventetid er over. Det krever riktignok at Rosenborg-laget og det kravstore publikummet leverer varene samtidig, noe ingen av dem har vært veldig kjent for de siste årene. For selv om det viktigste er tre poeng i morgen, er det ekstra viktig å underholde på 16. mai. Det kreves noe ekstra på denne dagen, noe som kanskje var grunnen til at unggutta snublet i 2011 og 2012, da man for en gangs skyld spilte for fullt hus.
Men Stabæks friske start og Rosenborgs ustabile hjemmeform til tross: I morgen bør være dagen da minst 20.000 supportere feirer tre poeng og et perfekt vorspiel til kvelden.
21.028 tilskuere i seriefinalen mot Vålerenga.
20.000-kamper siden seriefinalen mot VIF i 2010:
2013 - (0-0 mot Molde) - 20.188 tilskuere
2012 - (0-1 mot Hønefoss) - 20.572 tilskuere
2011 - (0-1 mot Haugesund) - 20.710 tilskuere
Siste 16. mai-tall:
2013 - (4-2 mot Sarpsborg 08) - 19.015 tilskuere
2012 - (0-1 mot Hønefoss) - 20.572 tilskuere
2011 - (0-1 mot Haugesund) - 20.710 tilskuere
2010 - (3-0 mot Hønefoss) - 21.474 tilskuere
2009 - (2-2 mot Molde) - 21.597 tilskuere
2008 - (4-0 mot Lillestrøm) - 21.921 tilskuere
PS! Sist Rosenborg vant med over 20.000 vitner var ranet i Almaty sommeren 2012, da Ordabasy ble slått 2-1 i Europaliga-kvalifiseringen i Kasakhstan. Selv om de åtte supporterne som tok turen fra Trondheim bare har ventet siden da, tror jeg også de er rimelig klar for en ny fest.