Utskrift fra rbkweb.no
Skrevet av Thomas Myren, 28. februar 2013, 23:43
Skuffelsen over å ha blitt forbigått sist gjorde at Nils Arne Eggen ikke ønsket å være en kandidat ved ansettelsen av Per Joar Hansen.
Foto: Thomas Karlsen
- Hvis jeg hadde følt at et samlet Rosenborg hadde villet ha meg som trener for 2013 da Janne forsvant, skulle jeg ha vurdert å ha sagt ja. Men antagelig hadde jeg sagt nei, fortalte Eggen fra talerstolen under årsmøtet i kveld.
- Jeg bruker ikke å skite i eget reir, men for framtida sin del - når vi skal tilbake til røttene, så må man spørre om hvilke røtter man skal tilbake til. Perry var et kjempegodt valg, og det er han fortsatt. Vi står bak valget, og det har ingenting med dét å gjøre.
Trenerlegenden er derimot fortsatt er skuffet over å ha blitt vraket og senere avspist med et vikariat for tre år siden.
- Jeg kom i konkurranse med Jan Jönsson - en yppelig kar, men for et styre og en ledelse må det være samsvar mellom den filosofien man har, måten man skal spille fotball på og den du ansetter for å lede det hele. Man kan ikke få en muslim til å undervise i kristendomskunnskap, vet du! illustrerte Eggen.
- Jeg er ikke fornærmet på noen, men det var altså krefter i Rosenborg som ikke ville ha meg som trener. Det er greit, det må de få lov til å mene. Men da må dere også være villige til å innrømme det, Erik (Hoftun), Trond (Alstad) og Terje (Svendsen).
- Jeg spør: Hva var det med meg som person? Som dere skjønner, har det plaget meg litt. Men jeg er lojal, så jeg har ikke brummet så mye om det der. Jeg var klar for å ta en ny periode med Rosenborg, men Rosenborg ville ikke ha meg. Det er sannheten.
Nå er Nils Arne Eggen mest opptatt av framtida:
- Vi skal gjenskape en vinnerkultur. Den viktigste suksessfaktoren i Rosenborg var at vi innbilte oss at vi var mye bedre enn de andre. Vi var i forkant og spurte ingen. Vi lyttet litt, men omformet det til vårt eget. Vi må tilbake til den treningskulturen vi hadde. Ennå er det et stykke igjen, tror jeg.
- Jeg har brukt hele mitt liv på Rosenborg. I 76 hadde jeg full lektorjobb på Follo med to norskklasser og var landslagstrener. Så kom Carsten Dreier da vi hadde spilt landskamp i Danmark, og spurte meg. Jeg hadde slettes ikke tida, men jeg stilte opp fordi hjertet mitt fortsatt var i Rosenborg. Og dét skal det fortsatt være, lover Nils Arne Eggen.