15 år siden splittelsen
Skrevet av Thomas Myren, 23. august 2011, 19:51

Et lite opprør blant de syngende supporterne var foranledninga til stiftelsen av Rosenborgs harde kjerne 29. januar 1996.



- Jeg og Karl Otto Nielsen gikk på kamper sammen. Jeg kommer ikke helt på hvorfor vi trakk bort mot Fragleberget, men det var der stemninga var på Lerkendal. Ellers var det tyst som i graven. Vi hadde sett kamper med god stemning på TV, og syntes det var kult at det var sånn på Lerkendal også, innleder Tommy Iversen.

Den offisielle Rosenborg Supporterklubb hadde blitt stiftet allerede i 1978, men siden 1992 hadde det rølpete Fragleberget gjort mest ut av seg - på mange vis.

- Vi stilte oss sammen med dem, men var litt i bakgrunnen i starten og observerte. De var kjappe til å fange oss opp, og vi syntes det var artig. Men vi merket fort at det var grusomt med fyll. En av de første tingene jeg husker, var en dag det var snø på ståtribunen. Vi var blant de siste som gikk, og så at snøen var gul der de hadde stått. Folk hadde faen meg stått og pisset! Det oset også heimert, konstaterer Iversen.

- Sangene var også så som så. Det var mye rart, og det kom mange rare meldinger. Men det var sånn det var på den tida.

- Hvor mange var dere?

- Kanskje 50-60 på det maksimale. Vi klarte å arrangere bussturer, og da var det kanskje 20-25 med.

- Hvorfor ble det opprør i supportergruppa foran 1996-sesongen?

- Det var vi som tok initiativ til splittinga. Hovedsakelig var det jeg og Inge Grytbakk som fikk skylda. Det var vi som kjørte på og ville starte noe annet og eget, og som var frontfigurer. Det var kanskje mest jeg som åpnet munnen, og sa i mot resten. Vi ville lage noe eget.

- Vi bestemte oss rett og slett for å bryte ut og stille oss på en annen plass, og synge våre egne sanger som vi laget sjøl. Samtidig ville vi ha litt mindre fyll, for å slippe å gå oppi gul snø på Lerkendal. Vi tok oss naturligvis en øl eller to før kampene, men det var ingen karskeim over oss.

- Hvordan var utviklinga?

- Vi var kanskje ikke større enn Fragleberget med en gang. Vi var en kompisgjeng i starten, men vi var en rimelig stor kompisgjeng. Vi ble fort rundt hundre. Fra og med 97 tok vi over fullstendig. Fragleberget forsvant rett og slett. De fleste gikk over til oss, og de som sto igjen, ble bare færre og færre for hver eneste kamp.



- Hvorfor ble Kjernen så populære?

- Vi stilte oss rett og slett ved sida av Fragleberget, og sang våre sanger. Vi kjørte på mer og mer, og sang hele tida. Vi brydde oss ikke så mye om dem. Medlemsmassen vår økte fort da folk så at det ikke var fylla som sto i hovedsete, at det handlet mer om å støtte opp om laget.

- Vi hadde også litt mer nymoderne sanger. Det var mange hos oss, deriblant Inge, som virkelig fulgte med i supporterverden. Vi plukket en del melodier fra Sverige – og selvfølgelig fra Klanen, som var store på den tida - i alle fall større enn andre i Norge.

- Så ble det flytting til A-feltet på den gamle hovedtribunen.

- Vi økte rimelig mye, og fylte bra opp. Det var likevel ikke et bra felt, syntes jeg. Lyden forsvant, og det var løpebaner på Lerkendal på den tida.

- Jeg syns uansett det var artig. Det begynte å ta form med forsangere, og det kom også til mer folk på vår alder. Det begynte å løsne.

- Hvordan var samarbeidet med ballklubben?

- Vi kom rimelig kjapt i kontakt med Rosenborg fordi den offisielle supporterklubben så på oss som en veldig stor konkurrent. Vi var tidlig i samtaler med Rosenborg om å legge til rette for oss med eget felt.

- Rosenborg ville likevel slå oss sammen med den gamle supporterklubben, og det var vi åpen for. Supporterklubben ville derimot ikke det.

- Det endte likevel med sammenslåing under det nye navnet RBK-Kjernen i 1998.

- Vi hadde mange møter med supporterklubben, og til slutt skjønte de at vi ikke var ute etter å "ta dem" eller ta over for dem eller gjøre ting vanskelig for dem. Vi ble enige om at det var like greit å slå oss sammen, og så gjorde vi det. Det lå ikke så veldig mye mer bak det.

- Vi ville egentlig bare samle dem som var interesserte i å synge. Å lage stemning på hjemmebane og reise på turer, var det vi la i det å være supporterklubb. Vi hadde ikke så mange planer utover det, smiler Tommy Iversen.