Utskrift fra rbkweb.no
Skrevet av Thomas Myren, 3. august 2010, 20:57
Nils Arne Eggen mener at tempoet i internasjonal fotball er for hurtig til at Rosenborg lenger kan bruke klassiske vinger.
KLAR FOR EUROPA: Eggen holdt hoff kvelden før returkampen mot AIK med engelsktolken (f.v.), trener Alex Miller og kaptein Daniel Tjernström som statister.
Foto: Thomas Myren
- Mange spør: Hvorfor vil du ikke spille gammeldags 4-3-3? Det går ikke lenger. Det er ingen som gjør det lenger! Det har med utviklinga i fotballen å gjøre: Man forflytter seg så fort at du skal ha veldig gode vinger for å få dem med i spillet, innleder Eggen overfor rbkweb.no.
- Og hvordan bruker de klassiske vinger nå? Jo, de bruker dem på motsatt side. Da har man et oppspillsmønster. Når de kommer, strekker de laget. Så har man venstrebeinte spillere til høyre: Messi har bare et utgangspunkt på vingen - der er han nesten aldri. Han kommer i mot, og så drar han innover. Så kommer skjæringene fra motsatt.
Den store omlegginga for Rosenborg kom med de to 2-0-seierne over Valencia i 2007, da RBK endret fra 4-3-3 til smal 4-4-2 med diamant på midtbanen.
- Jeg hadde en finger med i spillet sjøl om jeg ikke var her fast: Jeg kom hjem fra Spania, der jeg hadde sett dem. Valencia hadde omtrent halve det spanske landslaget, og da kunne vi ikke snakke om alle navnene. I stedet måtte vi snakke om å gi dem problemer.
- Da ser du rollene, som jeg har snakket om så mye: Da hadde du Sapi, som er en annen type enn Steffen - en typisk gjennomspiller og langskytter. Så hadde du Yssouf og Steffen.
- Men vi spilte faktisk den type skeivt både med Vegard og Jan Derek, enda de var klassiske driblere - spesielt Jan Derek: Dortmund-kampen gjorde han alene, og vi skulle ha slått Bayern München i München året etter.
- Sånn sett kom formasjonsendringa for å tilpasse seg Europa?
- Det er ikke lenger bare i Europa, det har blitt sånn i Norge også.
- Norsk fotball har tatt igjen tendensene i Europa?
- Ja, men vi begynte først. Vi tapte kvartfinalen borte mot Juventus, da de hadde det panserlaget med Zidane og hele gjengen. Men da var vi i god form, og det var en veldig jevn kamp inntil vår keepertrener sparket i bakken.
- Det er klart at de hadde taket på oss, og de la seg foran: Vi hadde Mini og Vegard på vingene, og de var nesten ikke borti ballen. Det er det samme som når vi spiller mot svakere lag: Vingene kommer aldri til.
- Sjøl om jeg har vært bort i fra selve trenerrollen, så har jeg fulgt med litt, konkluderer Nils Arne Eggen, som ikke kan dy seg for et stikk mot den defensive tendensen i verdensmesterskapet tidligere i sommer:
- At man våger for lite som i VM, kan bli en straff for fotballen. Det blir som festivalene, der alle kommer sjøl om musikken er håpløs. De spiller som kalver, men det er like populært. Det er sånn med fotballen òg: Når vi kommer til Champions League blir det like stor stemning her uansett hvordan du spiller - da tenker jeg på prestasjon. Publikum er da bare opptatt av festen og resultatet. Det gremmer meg: De ser aldri hva som ligger bak resultatet.