Utskrift fra rbkweb.no
Skrevet av Thomas Myren, 1. mars 2010, 13:50
Erik Hamrén har tilsynelatende aldri hatt full tillit til Rune Jarstein. Derfor ble duellen med Daniel Örlund aldri helt reell.
Foto: Thomas Karlsen
- Jarstein velger Viking (28.02.10)
Viking vil kjøpe Jarstein (26.02.10)
Nå som Jarstein er på vei til Viking, er naturligvis det store spørsmålet: Har RBK en bedre keeper i 2010 enn i 2009?
22 mål i mot på 30 seriekamper og et generelt veldig bra forsvarsspill skal flere av sisteskansen ha æren for. At RBK ikke har sluppet inn mål med Anthony Annan på banen i treningskampene i vinter er bevis nok.
Likevel er det ingen tvil om at Jarstein var imponerende - på sitt beste:
Slik som jeg skrev i september var refleksredninga borte mot Vålerengen ordentlig med på å knekke Molde, som dermed ikke fikk sjangs til å minke RBK-forspranget før hjemmekampen mot Tromsø ble utsatt. Senere på sesongen holdte han nesten alene RBK inne i seriefinalen i Molde på stillinga 0-0.
Ikke minst hadde han mange viktige inngripener, som fikk mindre omtale. Mange av redningene ble ikke engang vist som høydepunkter etter kampene fordi han ryddet opp på svært tidlige tidspunkt; allerede før sjansene var helt åpenlyse. Offensive Jarstein fikk bevist at han er den beste keeperen i Norge - og at potensialet hans er veldig stort.
Men nettopp hans offensive spillestil bidro til den store ustabiliteten høsten 2008 og våren 2009:
Allerede etter tabbene mot HamKam, NAC Breda, Djurgården og Vålerengen seinsommeren 2008 valgte Hamrén å vrake Jarstein. Utfordrer Alexander Lund Hansen tok vare på sjansen, og imponerte både nordmenn og dansker i UEFA-cupkampen mot Brøndby.
Slik som alle vet, ødela "Lunna" deretter skuldra, og RBK-karrieren hans var i realiteten over. Men til tross for at fosningen manglet kamptrening og ikke ønsket å fornye kontrakten, var han igjen på vei tilbake på laget i mai i fjor etter tre nye Jarstein-tabber. En ny skade i reservelagskampen mot Strindheim ødela sjansene for Lund Hansen.
Jarstein fikk derfor likevel spille den kommende hjemmekampen mot Viking. Han forårsaket straffe, men reddet før han glapp en markkryper under seg, men reddet igjen. 1-0 var et drømmeresultat for en presset målmann, som hevet seg og var ubestridt ener resten av sesongen - uten konkurranse fra skadede "Lunna" og Espen Johnsen.
Da var det uansett for seint.
Allerede høsten 2008 hadde Hamrén villet hente Daniel Örlund, som ikke forlenget med Fredrikstad etter å ha hjulpet østfoldingene til et senasjonelt sølv under utlånet fra AIK.
Mens Örlund var i ferd med å slå baklengssnittet til RBK (AIK hadde 20 mål i mot på 30 kamoper) vedvarte dialogen med RBK utover sommeren. Gamleklubben til Hamrén er hardt presset økonomisk, og spillerne kunne i beste fall håpe på å beholde samme lønn ved forlengelse av kontraktene sine.
Bedre lønn kombinert med nye utfordringer gjorde valget enkelt. Etter å ha holdt avtalen skjult i et halvår kunne en lettet Hamrén stolt presentere sin nye keeper i november.
Da hadde Jarstein forlengst slått fast at han ikke ville forlenge med Rosenborg. Ingen har så langt villet fortelle om dette var en konsekvens av Örlund-overgangen eller om svensken ble hentet nettopp fordi den daværende førstekeeperen ville bort. At ingen vil svare, tolker jeg dithen at det første alternativet stemmer.
"Flørtinga" med Lund Hansen ved to anledninger hadde egentlig vært signal nok: Hamrén hadde mistet tilliten til Jarstein.
Duellen i vinter har derfor ikke foregått på helt like premisser. En helt objektiv sak som kontraktssituasjonen til Jarstein har nemlig påvirket konkurransen, noe Hoftun innrømmet allerede før jul at kunne skje:
«Det vil alltid være en konkurransesituasjon i Rosenborg, og vi vil alltid stille med det beste laget. Men er det helt likt, kan det være vi legger slike vurderinger til grunn.»
Enden på visa er altså at RBK nå selger andrevalget for å få igjen noen av de tolv millionene han kostet for to år siden. Det forventede tapet i kroner er likevel ikke så ille ettersom salget av Lars Hirschfeld til Cluj alene finansierte den opprinnelige handelen mens at Örlund som kjent kom gratis.
Jeg føler jeg fortsatt har sett Örlund for lite til å gi en ordentlig dom, men inntrykket så langt er nok at han ligner på nettopp Hirschfeld, som i sin tid oste kjærkommen stabilitet etter tre år med Johnsen.
Forgjengeren til Johnsen, Arni Gautur Arason, hadde vært i akkurat samme situasjon som Hirschfeld på et tidspunkt da mange krevde andre takter enn de Jørn Jamtfall viste.
Jeg pleier ikke å dele opp spillere i kategoriene nordmenn og utlendinger, men akkurat i keeperdiskusjonen er det faktisk flere grunner til å sette i bås:
Jarstein, Johnsen og Jamtfall: nordmenn med etternavn på J med stort potensial, men akk så sårbare.
Örlund, Hirschfeld og Arason: utlendinger uten ekstremferdigheter, men langt mer stabile.
Rosenborg har altså vekslet veldig regelmessig mellom disse to keepertypene, og nå er vi altså igjen inne i sistnevnte epoke.
Det er forhåpentligvis et svært bevisst valg av Erik H. og Erik H.
(Til gjengjeld ser ikke jeg bort i fra at NTNU-student Johnsen igjen blir sittende på RBK-benken.)