Utskrift fra rbkweb.no
Skrevet av Thomas Myren, 16. juni 2024, 11:35
André Hansen var slett ikke overbevist da han fikk kontraktstilbud fra Rosenborg 15. juli 2014.
Foto: Thomas Karlsen, Karlsen Foto
- Jeg hadde blitt Bosman-spiller i Odd og vurderte hva jeg skulle gjøre videre. Jeg var en tur oppe på Værnes og hadde et møte med Perry, Jørn og Erik. Etter det møtet var jeg i tvil om jeg skulle gå hit. Det var sånn som jeg antar mange spillere vurderer i disse dager – og har vurdert de siste årene: Er det for mye støy og for mye tull i klubben? Er det det riktige steget? forteller Hansen.
- Jeg husker ikke eksakt når Perry fikk sparken, og jeg har et godt forhold til ham, men jeg opplevde at det gikk mot slutten. Det var et viktig karrierevalg for meg, for da skulle jeg bli 25. Og etter det møtet var jeg i tvil. Det snakket jeg med mine nærmeste om: «Jeg får ligge litt på vent.»
- Så kom jo Kåre, og jeg hadde jeg en prat med ham. Det var ikke så veldig mye grunnlag å vurdere på der og da, men da møtte jeg en person som akkurat er tatt over med energi. Resultatene hadde begynt å bikke riktig vei. Da var tankegangen: «Kanskje det er nå de skal få oppturen, at det er riktig å gå til Rosenborg?» Det var den praten jeg hadde med Kåre på høsten, som var vendepunktet: «Vi går for det!»
- Kunne du ha blitt Rosenborg-spiller allerede sommeren 2012? Det var snakk om et bud.
- Det var noen skriverier i media om det, men jeg hørte aldri noe spesifikt. Jeg husker ikke om jeg hadde noen skriftlig avtale med en agent heller i 2012. Jeg knakk kinnbeinet og spilte med maske den sommeren. Jeg vet ikke om det hadde noe å si, eller hva som skjedde her oppe i Rosenborg. På det tidspunktet hadde Odd litt økonomiske vanskeligheter, men jeg hørte aldri noe konkret.
- Hadde du godt av å bli i Odd to sesonger til?
- Ja, det tror jeg. Jeg kunne bygge meg mer erfaring og komme mer robust opp hit. Fordi det er ikke noen tvil om at det er en suksessfaktor her oppe at man har litt mental robusthet og har kjent litt på oppturer og nedturer, som ofte kommer litt mer jevnlig når man er i startfasen av karrieren, ikke har fått etablert seg ordentlig og ikke har fått nok erfaring i kroppen til å takle både det ene og andre.
- Følte deg sikker på å bli førstevalg da du kom? Lunna hadde utkonkurrert Örlund i 2014.
- Nei, man vet jo aldri. I fotballen får du aldri noen garantier, men jeg fikk beskjed om at jeg skulle hentes for å satses på. Men det var ikke noen tvil om at Lunna hadde hatt en kanonsesong i 14 før han fikk en hodesmell. Da vi møtte Rosenborg på våren, så reddet han straffe og hadde et par andre kanonredninger. Lunna var jævla god den våren.
- Det ble en spesiell keepertrio da Faye kom like etterpå: Hansen, Lund Hansen og Lund.
- Ja, det var jo det. Da Lunna måtte gi seg, ble det en del utskiftninger. Vi var et stort keeperteam i 16, for da var jo både Londak og Kwarasey innom. Så fikk vi stabilitet i keeperteamet da Arild kom. Vi hadde tre år med kontinuitet i hvem du jobbet med og skapte relasjoner.
Foto: Thomas Karlsen, Karlsen Foto
- Hvordan følte du at tilstanden til laget var da du kom i 2015?
- Jeg følte at det var en veldig optimisme. Vi hadde en veldig sterk spillegruppe med mange karakterer og typer – kall det alfahanner. Vi hadde mange som var i en veldig fin fotballalder – sånn som meg. Jeg hadde jeg fått 111 matcher i eliteserien, så jeg var veid og funnet god nok på nivået. Jonas, Midtsjø, Pål og Ole hadde færrest kamper, men de hadde samtidig vært såpass lenge i miljøet og spilt såpass mye at de også kunne regnes som eliteserieklare.
- Når forsto du at laget var godt nok til å ta gull?
- Det var jo mitt første år, så da hadde jeg ikke noen referanseramme. Men en milepæl det året var bortekampen i Bucuresti. Vi dro i land en 3-0-seier og var solide. Vi var så sterke offensivt det året at det kanskje ikke var noen tvil sett utenfra. Da vi tok Stabæk i «gullkampen», så var vi temmelig sikre. Det skal sies at det var godt, for vi var ganske «short» på mannskap på høsten. Jeg husker at Matti måtte spille stopper borte mot Molde etter kampen i St. Etienne. Du skal aldri si aldri, men vi kjente oss ganske trygge.
- Hvordan var det å vinne både serie og cup i debutsesongen?
- Det var selvfølgelig stort. Ikke minst å få spille i Europa! Jeg traff på timinga: For én ting er hva man bidrar med sjøl. Man er jo helt avhengig av hva som skjer rundt. Du skulle ikke mer enn halvannet år tilbake, for at ting så mørkt ut. Det var mye negativitet da.
- Hvordan greide dere å følge opp med nye serie- og cupmesterskap i 2016-18?
- Vi hadde et bra lag og traff på spillerlogistikken. Vi solgte Ole og Søder etter 15 og fikk inn Gytkjær. Selv om ingen hadde særegenskapene til Ole, så vi spilte veldig flytende på midtbanen med mye roteringer. Det gjorde at det mest sannsynlig var litt uoversiktlig for motstanderen og at alle tre fikk brukt sine egenskaper.
- Og så hadde vi en ny runde med spillerlogistikk i 17, hvor vi kanskje får inn vel så bra fotballspillere, men hvor vi kanskje ikke er like tydelige i rollespesifikasjonene og rollekravene. Men kvaliteten er fortsatt såpass høy at den trumfer det.
- Med så mye styr som det ble sommeren 18, så kjennes det litt ut som spillergruppa drar gullet i land på kvalitet og sult - med alle respekt for Rini. Det blir bare spekulasjon, men det var på en måte «fy faen, det her skal vi fikse!».
- Vi kan snakke om alt fra 19 til nå i det vide og det brede, men det er jo vært så mye utskiftninger i rammevilkår med trenere, spillerlogistikk og øvrig ledelse, at det har vært turbulent.
Hansen og Ingebrigtsen fornøyde etter seier i Sarpsborg i 2017.
Foto: Thomas Karlsen, Karlsen Foto
- Alle utskiftningene har vært den største hindringa for sportslig framgang de siste fem årene?
- Ja, når du skifter så hyppig. Du skifter til en ung fremadstormende trener (Eirik Horneland) med 4-4-2-bakgrunn, som starter fryktelig på minussida med rettssak og Bendtner i fotlenke. Så skal du over på midlertidig løsning (Trond Henriksen) og tilbake til 4-3-3. Og så kommer Åge, som er i den helt andre enden av skalaen med tanke på hvor etablert han er. Så skal du over på 3-5-2 (med Kjetil Rekdal) og så tilbake til 4-3-3 (med Svein Maalen).
- Endringene i spillestilene er kanskje ikke altfor fundamentale, sjøl om 3-5-2 til en viss grad er det. Men når du får inn forskjellige trenere, så vektlegger de forskjellige egenskaper i spillerne, som gjør at det blir stor omveltning i spillerlogistikken.
- Hva er den favorittårgang?
- Det er vanskelig å måle opp mot hverandre, men jeg sier ofte 16. For i 16 var vi nesten litt uovervinnelige, følte jeg. Vi tapte 0-1 i Skien i første serierunde. Så tapte vi neste gang mot Odd på Lerkendal i runde 28. Vi var så robuste.
- Vi var kanskje enda mer offensive og sexy i 2015, men robustheten i 16 trumfer for min del. Det tror jeg går litt på at jeg spiller i en posisjon hvor jeg hele tida har forfektet soliditet og jevne, solide prestasjoner. Konsentrasjon og fokus er viktige ting for meg. Jeg skjønner at supporterne ønsker mest mulig offensivt spill, men jeg syns totaliteten i 16 var bra. Men det er typisk det året vi ikke klarte å komme ut i Europa …
De to kampene mot Ajax i 2017 høyt oppe på liste over sportslige prestasjoner.
Foto: Thomas Karlsen, Karlsen Foto
- Hvordan var det for din del å bli en viktig del av laget?
- Når man først kommer til en klubb, så ønsker man å være en positiv bidragsyter. Vi er forskjellige som mennesker: Noen ønsker jo å ta en lederposisjon, mens noen er mer stille og rolig av seg. For meg har det å ta ansvar vært naturlig i hele karrieren. Så det har ikke vært noe problem. Det å kunne være en viktig og positiv bidragsyter over lang tid har jeg selvfølgelig satt pris på.
- Var du i gang med jusstudier allerede da du flyttet til Trondheim?
- Ja, da var jeg i gang.
- Hvordan har det vært å kombinere fotball med studier og deretter deltidsjobb som advokat?
- Ikke noe problematisk. Det handler egentlig bare om struktur. Men det har jo vært noen perioder som var tøffere enn andre. Da jeg sto på med nyfødt unge, landslag, Rosenborg i Europa og masteroppgaven skulle leveres, så var det mye på plakaten. Samtidig viser det at det går an å prestere under slike omstendigheter. Det går kanskje ikke over lang tid, men jeg tror at du kan strekke strikken ganske langt før det er slutt.
- Også har det vært min litt flukt fra fotballen. Noen spiller Playstation og roer ned med det, noen andre jakter og spiller golf. Jeg blir litt intens når jeg holder på med fotball. For jeg er glad i fotball, vil løse ting og liker å jobbe med det, men det er også viktig å få koblet av. Så det har vært min avkobling.
- Var totalbelastninga likevel en av grunnene til at du takket nei til landslaget første gang i 2017?
- Ja, for det året var ekstremt med barn og masteroppgave. Vi var vel oppi 50 kamper i Rosenborg, så det var veldig mye. Jeg husker at jeg var borte halvannen måned av de første tre månedene til dattera, så jeg kjente på det.
- Det var også sportslig sett at jeg fortsatt ikke hadde fått noen real sjanse. Jeg tenkte at «da prioriterer jeg andre ting i livet». Så det henger jo sammen. Men det var veldig høy belastning i 17.
De to strafferedningene på stillinga 0-0 i returkampen mot Shkendija la grunnlaget for europaliga i 2018.
Foto: Thomas Karlsen, Karlsen Foto
- Hvordan var det til gjengjeld å være førstevalget på landslaget sommeren og litt utover høsten 2021?
- Endelig kom muligheten! Det var deilig og viktig å få spilt den Nederland-kampen, for i den viste jeg at «dette går greit!». Jeg holdt nivået. Jeg hadde spilt mye i Europa og vist at jeg ikke var noen læregutt der lenger, men det var godt å få spilt den kampen – og med all respekt ikke bare mot Finland og Zambia.
- Også er det tilfeldigheter i fotball: Jeg fikk den skaden før samlinga etterpå, som satte meg ute i fire kamper. Så gjør han andre (Ørjan Nyland) det greit, og man ryker ut på den måten.
- Hadde du mulighet til å få en ny Rosenborg-kontrakt i 2022 da dere ble enige om å utsette avgjørelsen?
- Ja, jeg hadde inntrykk av at det var mulig. Det var et ønske om å ha meg med videre, sånn som jeg forsto det. Det blir min personlige oppfatning.
- Men jeg var fullt klar over at de hadde et veldig fremadstormende keepertalent i Sander. Så da blir det klubben versus personlige hensyn. De må klare å sjonglere det, for på et eller annet tidspunkt må de jo slippe til den unge. Skal de gjøre det nå? Skal de gjøre det om ett år? Men da må han kanskje lånes ut. Er man i posisjon til å kjempe i toppen? Skal man ha erfaring versus ny «passion». Det er mange momenter.
- Der og da tenkte jeg: «Nå har jeg vært her lenge. La oss begynne på det siste året. Så tar vi en avgjørelse - enten samlet eller at en av partene sier at nok er nok.
- Du ville ikke klore deg fast for enhver pris?
- Nei, det var ikke min intensjon.
Strafferedninga mot Lillestrøm i fjor sommer var til ingen nytte.
Foto: Thomas Karlsen, Karlsen Foto
- Hvor nær var du å flytte fra Trondheim allerede i august?
- Det vet jeg faktisk ikke. Det var dialog, men mitt utgangspunkt var at «dette får dere avgjøre». Jeg sa: «Dette legger jeg meg ikke borti. Hvis dere syns det er best for dere nå å la meg gå, så gjør dere det. Hvis dere vil ha meg videre, så fullfører jeg.»
- I et idealbilde så syntes jeg var best å få fullført ordentlig og rundet av med ni hele år. Samtidig så hadde jeg på respekt for den økonomiske situasjonen. Jeg så jo at vi ikke hadde så voldsomt mye å kjempe for. Vi lå midt på tabellen på det tidspunktet, men vi hadde muligheten i Europa. Med tanke på de stabile prestasjonene var det likevel ikke helt fjernt at vi kunne ende litt lenger ned og måtte kave litt. Det var sikkert vanskelige vurderinger for de om Sander var klar eller ikke.
- Så da tenkte jeg: «Dere har vist meg respekt over mange år, da kan jeg vise respekt tilbake. Så får dere ta det siste ordet.»
- Hva har det betydd for deg å være Rosenborg-spiller?
- Det har betydd veldig mye. Det er jo en tredjedel av livet mitt som jeg har tilbrakt i Trondheim og Rosenborg. Det å få oppleve så ofte å spille for så mange mennesker, som du i utgangspunktet skal begeistre, men som også har et engasjement på de dårlige dagene, får du ikke andre steder i Norge. Jeg er veldig glad for at det har vart så lenge.
- Jeg er veldig stolt og fornøyd med hva jeg har prestert over mange, mange år. Jeg har fått jobben som førstemålvakt under mange trenere. Det har vært nok av muligheter til å si at du ikke har prestert godt nok.
- Du må se ting i større perspektiv, men jeg skjønner at det er lett å stille spørsmål ved meg og kanskje rette kritikk, for antallet baklengsmål øker. Vi taper flere kamper og er ikke i nærheten av å prestere utfra de kravene og forventningene som stilles til lag og klubb.
- Med hånda på hjertet kan jeg si at jeg skulle ønske at jeg hadde vært litt mer markant de siste par-tre årene. Men det er mange tilfeldigheter og faktorer i fotball som gjør at ting blir superbra, bra eller midt på treet. For det er sånn at de gangene jeg var matchvinner i de årene vi vant, så var det også noen som hadde gjort noe andre veien, som gjorde at det faktisk ble en matchvinnerredning. Det henger veldig sammen.
- De gangene de offensive gutta i 21 eller 22 før hadde en kjempekamp forover, så klarte kanskje ikke vi bakover å matche det. I de årene hvor det virkelig gikk bra, så matchet vi hverandre i alle mulige av spillets faser.
- Hadde det vært riktig av meg å gå videre – hvis jeg hadde hatt muligheten – etter 2018-sesongen, for nå begynner kanskje nedturen? Det viser på en måte hvordan fotballivet er med tilfeldigheter og timing og alt mulig.
- For den siste kontrakten jeg skrev med Rosenborg var jo på seinhøsten 18. Og det var etter at Kåre hadde fått sparken. Vi hadde en midlertidig trener, og det var jo fortsatt uklart hvem som skulle ta over. Sett i ettertid så hadde det kanskje vært tida for å gå videre, hvis jeg rent personlig tenker på min egen karriere.
- Jeg skulle gjerne ha vært foruten så mye turbulens som det har vært de siste årene, men det er en del av fotballen. I en optimal verden hadde vi fordelt seriegullene litt utover og hatt noen mellomår, men det er læring. Det er ikke noen selvfølge, og det er lett for oss å glemme når vi holder på.
- Da vi vant i 17 og 18, så tror jeg den euforiske gleden var mindre enn i 15 og 16. Det husker jeg at de som kom inn som nye reagerte litt på. Det var ikke at det ikke betydde så mye, men du angrep det på en litt annen måte.
- Totalt sett er jeg veldig fornøyd og veldig stolt over at jeg har fått lov til å prestere sjøl og oppleve med Rosenborg som klubb.
Kamper for Rosenborg:
| Sesong | Serie | NM * | E-cup | Totalt |
| 2015 | 28 | 5 | 12 | 45 |
| 2016 | 19 | 3 | 22 | |
| 2017 | 25 | 1 | 12 | 38 |
| 2018 | 29 | 3 | 14 | 46 |
| 2019 | 29 | 2 | 13 | 44 |
| 2020 | 19 | 3 | 22 | |
| 2021 | 26 | 3 | 6 | 35 |
| 2022 | 30 | 1 | 31 | |
| 2023 | 23 | 4 | 27 | |
| Totalt | 228 | 18 | 64 | 310 |
* inkl. mesterfinalen i 2017.