Utskrift fra rbkweb.no
Skrevet av Thomas Myren, 6. januar 2018, 22:36
Rosenborg håvet inn på den nye TV-avtalen i fjor.
Foto: Kjernen TV
På papiret er avtalen med Discovery verdt omtrent det samme som den gamle, altså 400 millioner kroner i året. Men klubbene i eliteserien og 1. divisjon har økt sin andel av inntektene fra 68 til 74 prosent. I tillegg får klubbene 37 prosent av de 5,5 millionene euro som UEFA hvert år betaler NFF for TV-rettigheter til hjemmelandskampene.
De rene TV-inntektene til klubbene blir dermed rundt 320 millioner. I tillegg kommer et ukjent antall millioner fra ligasponsoravtalene.
Rangerer talentarbeidet
60 millioner blir satt av til ulike utviklingstiltak. Det er fordobling fra tidligere.
- Det var i tråd med sånn som alle ønsket det: Veksten kommer på utvikling, konstaterer Ivar Koteng.
Av disse utviklingsmidlene blir ti millioner satt av til fells forskning, utvikling og prestasjonsbistand gjennom Toppfotballsenteret og seks millioner til nasjonale serier for smågutte-, gutte- og juniorlagene til klubbene.
Klubbene får 27 millioner til spillerutvikling og ni millioner til trenerutvikling. Pengene blir fordelt ut i fra den nye akademiklassifiseringa. Som en overgangsordning i 2017 ble ti millioner fordelt etter gammel ordning.
Norsk Toppfotball ønsker ikke å oppgi nøyaktige beløp, men en pekepinn på fordelinga er:
0 stjerner: 0 kr
1 stjerne: 250 000 kr
2 stjerner: 1 000 000 kr
3 stjerner: 2 000 000 kr
4 stjerner: 3 100 000 kr
Stabæk, Vålerenga, Bodø/Glimt, Brann, Rosenborg og Start var klubbene som fikk fire stjerner i år.
I tillegg fikk deltakere i europacup to millioner hver. Tilskuddet blir derimot ikke gitt til lag som kvalifiserer seg. Det gjelder Rosenborg i motsetning til Brann, Odd og Haugesund.
- Da senker man risikoen litt om man for eksempel skal styrke stallen. Det blir mulighet for å ta en risiko når man ikke har all verden av midler i utgangspunktet, påpeker Koteng.
Større premiepenger
Resten av TV-pengene blir som tidligere fordelt med 81 prosent til eliteserien og 21 prosent til 1. divisjon. Nyheten i eliteserien er at 88 prosent mot tidligere 77 nå blir betalt ut som premiepenger ut i fra tabellplassering.
175 millioner blir dermed fordelt ut i fra en premiestige som har fått små justeringer med litt mindre til lagene under medaljeplass og litt mer til bunnlagene.
- Fordelinga er sånn som den var, så lenge at vi holder oss i toppen, kommenterer Koteng.
- Er premiepengene likevel fortsatt for jevnt fordelte?
- Det er ikke så jevnt fordelt. Det er ganske bra spisset. De tre første plassene tar mye. Det detter fort når du kommer til 4. plass og deretter er det ganske flatt. Men det var full enighet om det. Det har ikke vært noen voldsomme stridigheter innenfor toppfotballklubbene.
Størst på tribunene og på nett
De resterende tolv prosentene, det vil si 24 millioner, av pengene til eliteserieklubbene blir fordelt ut i fra ikke-sportslige kriterier.
- Den kommersielle potten har litt annen vekting enn før, forteller Ivar Koteng.
Pengene blir fordelt i tre like store kategorier, der snittet over tre år avgjør utbetalingene:
Tilskuertall på hjemmekampene. Pengene fordeles ut i fra klubben sin andel av totalt solgte billetter i eliteserien. Senere ønsker man å telle antall frammøtte.
Omdømme i spørreundersøkelser utført av Sponsor Insight. Klubbene med best omdømme får henholdsvis elleve, ti og ni prosent, mens de fem dårligste alle får fire prosent.
Engasjement på Internett med lik fordeling på tre underkategorier, der andel av totalen avgjør utbetalingene:
❏ Antall unike besøkende fra Norge på nettsidene.
❏ Rekkevidde på Facebook-innlegg.
❏ Antall registrerte i kundedatabasene.
Rosenborg scorer høyt i alle kategoriene og dro inn 4,4 millioner i fjor - nesten dobbelt så mye som Brann som nestemann.
- Vi har med en justeringsklausul. Vi vet aldri hvordan media utvikler seg - hastigheta begynner å bli stor. Så det er en mulighet for å justere fordelinga om det dukker opp noe spesielt, kommenterer Koteng.
Siden at fordelinga av utviklingsmidlene altså ikke er offentliggjort, er de nøyaktige TV-inntektene til Rosenborg i fjor hemmelige fram til regnskapet blir lagt fram i forkant av årsmøtet 15. februar.
Men RBK passerte i hvert fall 30 millioner kroner. Det er uklart om e-cuptilskuddet faktisk ble utbetalt og så måtte betales tilbake. I så fall ble totalen på over 33 millioner - inkludert andelen av utviklingsmidlene som ble fordelt på gammelt vis.
Fordelinga med bekreftede tall for premiepenger og kommersiell pott:
| Tabell | Kommersiell | Utvikling | Totalt | |
| Rosenborg | 23,0 | 4,4 | 3,1 | 30,5 |
| Molde | 19,5 | 1,5 | 2,0 | 23,0 |
| Sarpsborg | 16,0 | 1,3 | 2,0 | 19,3 |
| Strømsgodset | 11,2 | 1,4 | 1,0 | 13,6 |
| Brann | 10,3 | 2,4 | 5,1 | 17,8 |
| Odd | 9,8 | 1,3 | 4,0 | 15,1 |
| Kristiansund | 9,4 | 0,9 | 0,3 | 10,6 |
| Vålerenga | 9,0 | 1,8 | 3,1 | 13,9 |
| Stabæk | 9,0 | 0,9 | 3,1 | 13,0 |
| Haugesund | 9,0 | 1,2 | 3,0 | 13,2 |
| Tromsø | 8,5 | 1,3 | 2,0 | 11,8 |
| Lillestrøm | 8,5 | 1,1 | 0,3 | 9,9 |
| Sandefjord | 8,5 | 0,9 | 1,0 | 10,4 |
| Sogndal | 8,1 | 1,3 | 2,0 | 11,4 |
| Aalesund | 7,7 | 1,1 | 1,0 | 9,8 |
| Viking | 7,7 | 1,3 | 2,0 | 11,0 |
| Totalt | 175,2 | 24,1 | 34,9 | 234,3 |
Til sammenligning fikk Rosenborg bare utbetalt 22 millioner i TV-inntekter i 2016. Da var 4,7 millioner i felleskostnader trukket fra. TV-produksjonskostnader utgjorde en stor del av disse.
Nå blir ikke klubbene lenger belastet produksjonskostnader, men de må fortsatt betale for drift av Norsk Toppfotball. Disse felleskostnader dekker blant annet lønn, reisetilskudd til vinterturneringer, andre kamparrangementer samt drift og utvikling av nettsider. RBK budsjetterte med 4,2 millioner i slike kostnader i fjor.
Fasiten gjenstår å se. Prognosene før jul tilsa inntekter på 280 millioner.
- For Rosenborg er mediepengene en stor pott, men vi har i tillegg mye publikum og sponsorinntekter. Så vi er ikke så følsomme som mange andre, avslutter Koteng.