Utskrift fra rbkweb.no
Skrevet av Thomas Myren, 19. februar 2017, 21:47
Hva tenkte du da Ingebrigtsen ble valgt som vikar?
Foto: Thomas Karlsen, Karlsen Foto
- Jeg var med litt i prosessen om hvordan vi skulle gå videre. Jeg satt oppe i 2. etasje sammen med dem som bestemte siden jeg hadde vært her så lenge - vært med og vunnet, vært med i ulike spillergrupper i med- og motgang, røper Mikael Dorsin.
- Jeg liker å ta ansvar og følge med. Jeg liker å lytte og si hva jeg syns. Jeg liker å utfordre mennesker. Så det var ganske smart å ta med meg. Jeg og Erik hadde alltid en god relasjon da jeg var lagkaptein - også tidligere, som da jeg kom.
- Vi så på hvem som var aktuelle. Vi diskuterte tre-fire stykker. Jeg hadde Kåre som trener i 2007, i en kort periode sammen med Henriksen. Det var fantastisk. Vi behøvde noen med den sjarmen - glimtet i øyet - og som kunne 4-3-3 på en bra måte.
- Vi visste egentlig ikke hvor bra han kunne det. Han overrasket alle. Vi visste at han var dyktig, men ikke så dyktig - framfor alt på feltet. Hans beste side er å forklare til spillerne om hvordan man skal spille. Spillerne tok det umiddelbart. Det noen trenere ikke klarer å forklare på to år, gjorde han på to treninger!
- Han hadde vært i andre klubber, men her fikk han et ganske bra spillermateriale. Vi visste det bare skulle være en kort periode ut året, men det ble bra.
- Han gjorde dessuten klokt i å satse på deg som venstreback?
- Presis. Han tok meg også inn i trenerteamet. Det var jo smart. Det var en splittet og trasig gruppe som han tok over, så for å samle gruppen var det smart å bruke rett mann: En som har vært her lenge og som kjenner folk. En som man kan stole på.
- Han fikk alle til å dra mot samme hold. Det var en god link mellom spillerne og trenerne. Det ble ekstremt bra - ganske fort faktisk.
- Hvordan fungerte rollen din som såkalt tredjetrener i praksis?
- Man var mest en link i mellom, og det var mest i starten. Det fløt litt ut for oss. Men den første måneden var det møter faste dager, der man gikk gjennom spillere og treninger. Vi fikk i hop det.
- Du fikk aldri en trenerkontrakt?
- Nei, det ble mer som en lagkaptein, men vi kunne ikke rive oppe i gruppen. Tore og Mike var på papiret de to beste spillerne som vi hadde, og man kunne ikke ta bort kapteinsbindene fra dem. Gruppen hadde kanskje syntes det var OK, men de to hadde kanskje kjempet i mot. Jeg tror ikke det hadde hendt, men det kunne ha blitt sånn.
- Da var det smartere å ta inn meg på denne måten. Det visste vi. Det er alltid et hierarki i en gruppe - sånn er det på jobben også. Det gjelder å få orden på det. Og trenerne står over kapteinen!
- Ordninga ble ikke videreført i fjor fordi behovet var størst til å begynne med?
- Presis. Det fløt litt ut utover høsten også. Men det var en ganske trasig gruppe med dårlig selvtillit, som ikke helt visste hva man ville og hva man skulle gjøre. Da behøvde vi å samle energien. Så det er klart det var mest behov da.
- Var det positiviteten som bygde seg opp i 2014, som gjorde at det ble en så god start i fjor?
- Ja, det er klart. Det handler om energi og glede. Man elsker det man holder på med: Man elsker å spille fotball. Man elsker å gå og trene. Man elsker å konkurrere. Gjør man ikke det, så legg opp. Det er ingen som kan spille halvveis.
- Man må føle seg bra. Fotball er så mye selvtillit og energi. Jeg tror ikke folk som ikke spiller forstår det.
- Ta også det å komme i form: Man kan være fantastisk i januar og forferdelig i april. Hvordan kan det skje? Jeg brukte å tenke på det selv når jeg var i dårlig form: "Jeg var jo sykt bra i januar! Nå kan jeg knapt ta i mot en ball!"
- Det blir en slags spiral, når man begynner å tenke. Man må tenke på at "jeg gjorde det i januar, så jeg må kunne gjøre det nå". Sånne positive tanker har litt med selvtillit å gjøre. Man må bygge opp gruppen med slike tanker i stedet for "det er tungt, vi trener for lite". Kanskje vi ikke trente for lite, men det ble en greie. Da setter det seg i hodet, og så gjorde vi det (trente for lite). Når folk tenker på det, blir det sånn. Er det tillatt å tenke sånne tanker, er det ikke bra.
- Man må ha positiv energi, og det så Kåre. Det var glede.
- Hvor opptatte var dere av å få en god start på serien?
- Det er klart at vi var ekstremt opptatte av det. Vi la om treningene og trente to ganger om dagen. Jeg kjente på Gran Canaria i 2009 at vi skulle bli seriemestere, og jeg kjente på Gran Canaria i 2015 at vi skulle bli seriemestere. Jeg kjente også i Djurgården i forsesongen i 2002 at vi skulle bli seriemestere.
- Det er helt sykt. Man kjenner at alle drar mot samme hold. Det er ingen som syter. Det er ingen som klager på at det er for hardt, man gjør det bare. Det er ingen som faller av, alle er med. Når vi har slike grupper i en viss klubb med slike spillertyper på papiret, så vinner vi når alt er på plass. Det kjenner man umiddelbart når man kjører i gang.
- Det ble det mest suverene seriemesterskapet som du var med på. Hvordan var det å være tilbake på et mesterlag?
- Det var jo herlig. Det var ekstremt godt å vinne et seriegull igjen. Man vil jo ha mange når man legger opp!
- Men jeg har seriøst alltid følt at Rosenborg har vært et mesterlag. Vi har alltid konkurrert om å vinne. Jeg kom i 2004, og da vant vi. 2005 var første året som vi ikke vant, men da spilte vi Champions League. I 2006 vant vi. I 2007 vant vi ikke, men vi spilte Champions League. I 2008 vant vi ikke, men vi spilte i UEFA-cupen. I 2009 og 2010 vant vi. I 2011 tok vi bronse, og i 2012 tok vi europaliga og bronse. I 2013 og 2014 var det sølv. Man har alltid vært med og slåss. Man kjenner at man er et mesterlag som skal være der oppe.