Dorsin om vrakinga
Skrevet av Thomas Myren, 17. februar 2017, 22:11

Mikael Dorsin ble fratatt kapteinsbindet vinteren 2013.

Foto: Thomas Karlsen, Karlsen Foto

- I min karriere var det nok det tyngste inntil da. Jeg var stolt og ville være kaptein, men treneren bestemmer, konstaterer Dorsin.

Venstrebacken hadde i praksis fungert som kaptein siden 2009 fordi Roar Strand spilte lite i sine to siste sesonger. Per Joar Hansen valgte overraskende å gi hedersvervet videre til nyinnkjøpte Tore Reginiussen.

- Jeg kjente at jeg gjorde jobben min. Klubben og spillerne var fornøyde med meg, men trenerne ville ha en annen. Jeg pratet med dem, og de ville ha flere ledere på laget. Det var det de sa. Jeg var allerede en stor leder, og de ville få fram flere, forklarer Dorsin.

- De hadde en ledergruppe, der Jan Fjeldsæter skulle få fram ledere. Jeg tror ikke det går å skape ledere. Leder er noe man er - har i seg. Folk har ulike gode sider. Ledere går ikke an å skape i en gruppe. Utad kanskje, men i en gruppe vet alle hvem som er ledere. Så enkelt er det.

- De spurte om jeg ville være visekaptein, men jeg ville ikke være visekaptein. Om poenget var å få fram flere ledere, var det bedre at det var noen andre.

- Det ble likevel uttalt at du og Jensen skulle være sidestilte som visekapteiner.

- Ja, det ble sagt i media. Men til gruppen sa jeg at jeg hoppet av. En annen fikk ta det, sånn at jeg fikk fokusere på det sportslige.

- Det var en rar situasjon: Hvordan skulle jeg håndtere det? Skulle jeg ta mindre plass og hjelpe ham (Reginiussen)? Jeg tror det gikk litt utover dem (trenerne) også ... Det gjorde jo det.

- Det var nok ikke med vilje fra noen, men når man tar visse grep, så blir det ubevisst konsekvenser i en gruppe.

- Det var tungt, det var ingenting jeg ville. Men jeg støttet Tore og Mike. Jeg liker dem. Men det er noe helt annet.

- Du ble også vraket fra laget i cupfinalen mot Molde samme høst.

- Det var kanskje enda tyngre. Det var ekstremt tungt. Jeg spilte kanskje 95 prosent av kampene, og hadde aldri spilt en cupfinale. Jeg hadde vært her så lenge, og det var en kamp jeg lengtet etter.

- Jeg er en ydmyk egoist, og jeg tror jeg kunne ha gjort en forskjell i en sånn kamp fordi jeg hadde så mye vilje inni meg for å spille en sånn kamp. Jeg kjenner meg selv såpass godt. Jeg kunne være seig og tung i kamper iblant, men når det gjaldt, kunne jeg gå i meg selv og være god. Det kunne vært en sånn kamp, og det visste jeg. Derfor var det ekstra tungt.

- Du fortsatte å være reserve for Skjelvik våren 2014.

- Det var uvant. Samtidig begynte man å komme litt opp i årene. Det forsto man. Det kom nye spillere, og det ble konkurranse. Men man er et konkurransemenneske, og man syns man er bedre og vil spille hele tiden.

- Det er en prosess for alle spillere: Skal man bli værende, er det best for klubben? Eller skal man bytte? Jeg tror jeg har vært en ganske bra person for Jørgen å konkurrere med. Det gjelder også de andre lagkameratene. Jeg tror det var bra for alle at jeg ble værende.

- Var du nær å dra?

- Nei, men det var ulike faktorer. Jeg trivdes kjempegodt, men jeg var fratatt kapteinsbindet og fikk ikke starte cupfinalen. Og interesse fantes.

- Hadde du konkrete tilbud?

- Det husker jeg ikke. Men man er alltid aktuell med den karrieren man har hatt i Sverige og Norge - til og med i andre land. Man begynte å tenke.

- Jørgen var "up and coming", men jeg syntes likevel jeg var bedre da. Det var fair, og derfor ville jeg ta opp fighten, forklarer Dorsin.