Bunnen ble nådd på Kongsvinger
Skrevet av Thomas Myren, 17. november 2016, 21:45

Rosenborg hadde bare én fattig seier på over ett år da ferden gikk til Kongsvinger for første gang.


GJEMSELUND-DEBUT: Viggo Sundmoen på første Rosenborg-besøk i 1978.

Foto: Adresseavisen

- Det var en slags ørkenvandring, som noen har skrevet om i Bibelen. Da jeg kom inn, var det en toppklubb i oppløsning, har Ola By Rise uttalt.

2-0 over Molde 19. mai var den eneste seieren på 22 seriekamper i katastrofeåret 1977. Fattige sju poeng var en skandale for meritterte trondhjemmere.

16 år gamle Ola By fikk altså den utakknemlige oppgaven med å vokte målet på slutten av sesongen. Han slapp inn hele 16 mål på fire kamper. Odd Iversen satte spikeren i Rosenborg-kista med to av tre Vålerengen-mål i siste runde.

- Kanskje hadde det vært sunt å rykke ned enda tidligere. Da hadde vi blitt tvunget til å tenke nytt på et tidligere tidspunkt, mener Bjørn Rime.

Han ledet laget bare denne ene sesongen, og han er eneste Rosenborg-trener som har rykket ned med laget etter 1962. Den tidligere midtstopperen prøvde seg underveis som spillende trener, men comebacket var mislykket med utvisning i hans første kamp.

2. divisjon
Nils Arne Eggen hadde lurt i kulissene etter å ha gitt seg som landslagssjef, men innledet offisielt sin andre periode som Rosenborg-trener først påfølgende sesong. Kåre Rønnes ble noe motvillig assistenten hans:

- I utgangspunktet var det ikke det helt store. Jeg hadde hatt gode resultater med Strindheim som hadde rykket opp til 2. divisjon. Egentlig hadde jeg sagt ja til å være med videre der, men lot meg overtale til å komme tilbake. Årsaken var at jeg er Rosenborg-gutt. Men jeg kunne ha gjort det like bra med Strindheim ...

- Sesongen ble problematisk. Vi brukte hele 28 spillere og hadde flaks. På vårparten ledet Strømmen avdelinga, men de endte med å rykke ned! konstaterer Rønnes.

- Fremste ledd fungerer overhodet ikke
RBK innledet 2. divisjon med uavgjort mot nevnte Strindheim og Strømmen, før 2-1 over Stjørdals-Blink endelig satte punktum for 361 dager uten seier i serien.

27. mai reiste Rosenborg for første gang til Kongsvinger, som ikke hadde tapt på Gjemselund på tre år. Åge Fossum utnyttet en forsvarstabbe og avgjorde en sjansefattig kamp i favør hjemmelaget etter 88 minutter.

- I løpet av en hel kamp hvor vi har ballen i sikkert 70 minutter, makter vi å spille oss frem til bare to-tre målsjanser. Det er rett og slett forferdelig. Men faktum er vel at fremste ledd overhodet ikke fungerer. Det virker som om løperspillerne ikke klarer å spille godt nok sammen, konstaterte Nils Arne Eggen.

Det var Viggo Sundmoen, Magnar Florholmen og Thor Robert Johanssen som fikk passene sine påskrevet. 0-1-tapet gikk ordentlig innpå treneren:

«Da var jeg sint og sur, og ikke bare ett sekund på rad, men i sju timer på bussturen nordover. På Elgstua ved Elverum inntok jeg mine kjøttkaker surmulende alene ved et bord, antakelig for å markere avstand til det kollektivet jeg burde delt bord og ansvar med», skrev Eggen senere i «Godfoten».

Ungdomsrevolusjonen
Han bestemte seg for å ta grep:

- Vi har jo ikke ubegrenset med spillere å ta av. Vi må bygge på det vi har, men en vri av et eller annet slag er jo selvsagt ikke utenkelig. Den dagen vi finner veien til mål, blir vi nemlig farlig, lovet Eggen.

Sønnen Knut Torbjørn hadde blitt flyttet fra midtforsvaret til midtbanen mot Kongsvinger. Nå ble han skjøvet videre fram som spiss.

Hjemmemøtet med Hødd 15. juni skulle bli det store vendepunktet.

«Det ble en underholdende kamp, og for Rosenborg må det være en god følelse å se at unggutter som Knut Torbjørn Eggen og Øivind Husby nærmest slår ut i full blomst. Begge er 17 år og har fremtiden foran seg. I går sørget Knut Torbjørn for Rosenborgs tre første mål, mens Øivind laget nummer fire. Kronen på verket satte Viggo Sundmoen et kvarter før slutt», oppsummerte Adresseavisen.

«Jeg må med litt skam bekjenne at jeg nesten ikke så Knut Torbjørn spille fotball i ordentlige kamper før han kom til Rosenborg. Helt fra han debuterte på Lade IL som lilleputtspiller, og videre oppover i årsklassene der og i Orkdal, kolliderte nesten alltid hans kamper med mine gjøremål som trener for landslaget og Rosenborg. Han har seinere fortalt meg at det faderlige opphav var noe savna i de første åra, men han lærte tidlig å stå på egne fotballbein. Dét ble nyttig og nødvendig for ham, da det faderlige opphav ble særdeles tilstedeværende som vokter av fotballutviklinga hans i de fjorten sesongene vi kamperte sammen som spillersønn og trenerfar», skrev Nils Arne Eggen.

Moderne spilllestil
Effekten av forandringene på laget skulle heldigvis vedvare, og RBK vant ti strake kamper i serie og cup. Trenersønnen ble toppscorer med ti mål på de 16 seriekampene han spilte.

Kvartfinalen mot 1. divisjonsmester Start endte ufortjent 1-1. At det ble 1-2-nederlag i omkampen, kan muligens opprykksfesten i Oslo etter å ha knust utfordrer Frigg 4-0 noen dager tidligere, ta litt av skylda for.


OPPRYKK: Ola By Rise, Nils Arne Eggen og Kåre Rønnes etter seieren på Bislett.

- Jeg synes Rosenborg har fått fram et meget godt lag. De satser på å spille bevisst fotball og framfor alt er spillerne ballsikre. Det er heller ingen tilfeldighet at laget er så flink til å utnytte sjansene sine, skrøt Tor Røste Fossen, som hadde blitt landslagssjef etter Eggen - den tredje forbundstreneren på rad med RBK-bakgrunn.

- Laget hadde spillende midtstoppere, offensive sidebacker, én sentral midtbanespillere, to indreløpere, kantspillere og én targetspiss. Det var den samme måten å spille på helt fra 1978, poengterer Ola By Rise.

Rosenborg var tilbake i det gode selskap.

Kilder:
Adresseavisen
«Historiene om kampene», Thomas Myren, 2013
«Godfoten», Nils Arne Eggen, 1998
«Troillungan», Hans Petter Larsen, 1980
«I Rosenborgs hus», Geir Svardal og Harald Grevskott, 1997