Utskrift fra rbkweb.no
|
| ||||||||||||||||||||||||||||||||
Forventingene var store til Erik Hamrén, som avsluttet fire år i Aalborg med å vinne sitt aller første seriemesterskap sesongen 2007/08.
- Det syns jeg bare er positivt. Det skal være forventninger både til spillere og trenere i Rosenborg. Det får man akseptere om man skal jobbe i denne klubben, sa svensken etter sin første RBK-trening.
Hamrén ble ansatt i romjula 2007 etter at førstevalget Trond Sollied hadde avslått tilbudet fra Rosenborg. Svensken ville fullføre sesongen i Aalborg, og kom derfor til Trondheim først i slutten av mai. Vikariatet til Trond Henriksen hadde vært en nedtur med bare tre seire på åtte seriekamper. Hamrén greide å løfte laget med en god periode på seinsommeren der man også vant Intertoto-cupen og kvalifiserte seg for UEFA-cupen.
Med tre serierunder igjen var Fredrikstad fire poeng unna og Tromsø bare poenget foran. Men bare ett fattig poeng på tampen ga femteplass i stedet for medalje bak suverene Stabæk.
Spillerkarrieren til Erik Hamrén på lavt nivå endte allerede som 23-åring etter en kneskade. Trenerkarrieren begynte i 1981 med nedrykk i Njurunda, før han i 1983 på imponerende vis vant junior-SM med IFK Sundsvall. Etter en tid som seniortrener for samme klubb flyttet han til Stockholm, hvor han i tur og orden trente Bro (1986), Enköping (1987-88), Väsby (1989), Brommapojkarna (1990-91) og Vasalund (1992-93). Debuten i Allsvenskan kom med Degerfors i 1994, og allerede året etter ventet stilling i hans første storklubb:
Til tross for to cupmesterskap og kvartfinale mot Barcelona i cupvinnercupen var Erik Hamrén ingen stor suksess i AIK i 1995-97. Det ble nemlig bare to 8. plasser og en 4. plass i serien i løpet av årene i Stockholm.
Han revansjerte seg i Örgryte, som han tok over i slutten av 1998 og reddet fra nedrykk. Den påfølgende sesongen ledet han den lille Göteborg-klubben til en sensasjonell 4. plass. Örgryte fortsatte å hevde seg i toppen, og lyktes med gode spillerimporter fra Brasil. Cupgull i 2000 og seriebronse i 2002 ble de resultatmessige høydepunktene med Hamrén som trener.
Vinteren 2004 tok han over Aalborg, og snudde opp-ned på klubben. Alt ble profesjonalisert, men resultatene lot vente på seg etter omstillinga. 5-4-5 var rekka med plasseringer i serien før det ble bronse i 2006/07. Før han reiste til Trondheim ble det iherdige arbeidet til slutt belønnet med et suverent seriemesterskap - hele ni poeng foran Midtjylland.
16 måneder senere kunne Hamrén igjen røyke gullsigar etter å ha kronet en imponerende Rosenborg-sesong med å sikre seriemesterskapet i Molde mot de nærmeste utfordrerne.
På det tidspunktet hadde allerede spekulasjonene om svensk landslagsjobb versert i lengre tid. Det viste seg at ryktene stemte, da Lars Lagerbäck ga seg og erstatter skulle finnes. Det svenske fotballforbundet og RBK ble først ikke enige om økonomisk kompensasjon, men fem dager senere ble følgende kompromiss presentert: Hamrén leder både Rosenborg og Sverige fram til 31. august 2010, når han gir seg på Lerkendal.
Årsaken til at RBK gikk med på en slik dobbeltrolle var at Hamrén ikke ville forlenge kontrakten, som opprinnelig varte ut 2010. Alle parter var imidlertid innstilte på at svensken kunne gi seg så fort etterfølger var på plass. Løsninga ble at Nils Arne Eggen ble vikar fra 1. juni i påvente av Jan Jönsson.
Avskjedskampen ble dermed 2-1 over Viking, noe som innebar at Hamrén ble stående med ett fattig tap - i en ubetydelig kamp mot Start - på sine siste 43 seriekamper med Rosenborg.
Han var også aktuell som ny norsk landslagssjef, men NFF fikk aldri lov av RBK til å invitere svensken på jobbintervju. I stedet fikk vikaren Egil Olsen fortsette til 2012.