Odd Iversen

foto: Studio-G

FAKTA Fullt navn Odd Helge Iversen Kallenavn Ivers, Rauen Født 06.11.1945 Fødested Trondheim Høyde / vekt cm / kg KARRIERE Posisjon Angrep Draktnummer 10 Andre klubber Vålerenga, Racing Mechelen, Trond I RBK perioden 1964-1982 Overgangssum 100 000 kr Landslag A-kamper

Denne mannen trenger egentlig ikke å introduseres. Ivers var tidenes toppscorer i Norge en liten mannsalder med sine 158 seriemål, og han er uten tvil den største spillerprofilen Rosenborg noen gang har hatt.

Odd Iversen kom til RBK fra Trond i 1964. Han var da spedbygd og liten, men under militærtjenesten året etter vokste han hele 12 centimeter i løpet av noen få måneder samtidig som han fikk trent godt. Debuten i 2. divisjon kom mot naboklubben Kvik. RBK vant 8-0 på Lerkendal, og Ivers scoret hattrick. En ny publikumsfavoritt hadde gjort sin entré.

ODD IVERSEN: Den største spilleren Rosenborg har hatt.

Året etter spilte stortalentet seg til fast plass på RBK-laget, og i juni debuterte han på U21-landslaget borte mot Portugal. Den gang som nå hadde portugiserne et av verdens beste ungdomslandslag, og det kom seg et sjokk for alle at Norge til slutt vant 3-2. Debutant Odd Iversen scoret alle tre målene, og ble plutselig et navn på alles lepper.

Gullalder for Rosenborg
Sesongen 1967 gjorde Rosenborg comeback på toppnivå i Norge. Før seriestart hadde ledelsen hentet inn landslagsspissen Harald Sunde, Trondheims beste fotballspiller på den tida, fra naboklubben Nidelv. Lille, tekniske Sunde og store, målfarlige Iversen utfylte hverandre perfekt på topp, og de ble en suksess umiddelbart.

Anført av det nykomponerte radarparet ble gjensynet med toppen et triumftog for RBK. Ivers dunket inn 17 mål på 18 seriekamper, og kunne sammen med Sunde ta mesteparten av æren for Rosenborgs aller første seriemesterskap.

Den påfølgende sesongen scoret Odd Iversen hele 30 mål på 18 seriekamper, en rekord som vil bli stående til evig tid. Men det ble «bare» sølv i serien for RBK.

Storspillet fortsatte i 1969, og i tillegg til seriegull kunne Iversen feire at han ble toppscorer for tredje året på rad etter 26 scoringer på 18 kamper. Dette var tall som ble lagt merke til også utover Norges grenser, og proffryktene begynte å surre.

Proff i Belgia
Storklubber som Ajax, Glasgow Rangers og PSV Eindhoven var alle interesserte i Odd Iversen, men motet sviktet hos RBK-stjernen, som rett og slett ikke turte å kaste seg i vei på en slik stor utfordring. Likevel var den trondhjemske amatøren fristet av pengene i utlandet. Våren 1970 takket skrev han derfor til slutt under for mildt sagt lite glamorøse Racing Mechelen i belgisk 2. divisjon. Ivers fikk med seg spisskollega Sunde nedover, og i det hele tatt var ikke fallhøyden så stor som den kunne ha blitt i en toppklubb. I amatørismens ånd kunne ikke norske klubber på den tida kreve noen overgangssummer for spillere som ville bytte klubb. I stedet havnet hele overgangssum Racing var villig til å betale, hele 300 000 kroner, rett i lomma på Iversen selv. I tillegg kunne måljegeren glede seg over en månedslønn på 25 000 kroner.

«ÅRETS BILDE» 1968: «- Ditt førbainna kveithau!» Ivers var ikke blid på den svenske landslagskeeperen.

Overgangen til Belgia ble en suksess også sportslig. Iversen og Sunde storspilte i debutsesongen, og Racing var kun ett baklengsmål unna opprykk. Hovedstadsklubben Anderlecht, den gang en av storhetene i europeisk fotball, la merke til merke til dette, og etter sigende var ønskelista på et tidspunkt således: «1. Odd Iversen, 2. Johan Cruyff.» Racing nektet imidlertid å selge toppscoreren sin.

Sommeren 1971 dro Racing på «sommerturné» i Norge. Denne i utgangspunktet så lystige turen ble et mareritt for Ivers. I første kamp mot Start ble han meid ned bakfra av Reidar Flaa, og resultatet var en svært alvorlig kneskade, med ødelagt korsbånd, leddbånd og menisk. Den første operasjonen var mislykket («den belgiske legen var minst 90 år og hadde glassaua,» ifølge Ivers.), og måljegeren fikk en alvorlig betennelse i kneet. Ut på høsten ble det foretatt en «opprenskning» inne i kneet, men skaden ble aldri helt leget.

Det var begynnelsen på slutten for proffeventyret, og etter lange skadeavbrekk og mistrivsel i Mechelen, vendte Odd Iversen hjem til Trondheim sommeren 1973. Arbeidstillatelsen hans i Belga hadde gått ut, og RBK fikk kjøpe ham tilbake for 100 000 kroner. Rosenborg tjente imidlertid igjen hele overgangssummen på en eneste kamp: Hele 11 500 tilskuere møtte opp på comebackkampen mot Brann, der Ivers ble gjenforent med Harald Sunde, som hadde dratt hjem året før.

Problemer
Selv om Ivers fortsatt var en helt i Trondheim, var ikke alt som før. Ute på banen var han redusert etter den alvorlige skaden, og på hjemmefronten gikk ekteskapet i oppløsning. Dette førte igjen til at Iversens trang til alkohol økte. Ryktene om alkoholforbruket og det ville livet til RBK-profilen gikk i byen, og klubbledelsen måtte etter hvert begynne å passe på spissen sin. Ivers reagerte imidlertid kraftig på «barnepikementaliteten» til Rosenborg, og konflikten endte med at han flyttet til Oslo og meldte seg inn bohemklubben Vålerengen.

I 1977 møttes VIF og RBK i siste serierunde på Lerkendal. Ivers scoret et av målene i Oslo-klubbens 3-0-seier, et resultat som innebar at Rosenborg rykket ned til 2. divisjon. Kampen ble hans hevn over RBK, og Odd fikk en ny «giv» i karrieren. Sesongen 1979 ble han nok en gang toppscorer i Norge.

Nå som feiden mellom partene var over, kunne Rosenborg i 1980 hente storscoreren sin tilbake til Lerkendal for den hjemlige rekordsummen 50 000 kroner. I løpet av '80-sesongen passerte Ivers 150 toppseriemål, og i det hele tatt trivdes han.

To år senere tok Odd Iversen farvel med Fotball-Norge. I sin aller siste seriekamp, borte mot Viking, scoret han to mål. Noen dager senere fikk også Lerkendalspublikummet anledning til å ta farvel med sin store helt gjennom 15 år: Som første norske spiller fikk Ivers en såkalt «testimonial» - en avskjedskamp der alle inntektene går til spilleren selv.

Da Odd la opp, havnet han på Gjøvik, og etter hvert i dårlig selskap. Han var arbeidsledig, hadde ingen kontakt med RBK, gikk litt for ofte lysløypa mellom utestedene i byen - og han lengtet hele tida tilbake til Trondheim. Redningen het Nils Arne Eggen. Vinteren 1992 dro Eggen ned til mjøsbyen og hentet med seg Iversen hjem til RBK-brakka, hvor Odd fikk en jobb som materialforvalter. Selv om han i dag ikke lenger er formelt ansatt, er Ivers likevel nesten daglig innom klubbhuset på Lerkendal. Samtidig kan han sammen med resten av Norge glede seg over sønnen Steffens framganger på fotballbanen.

PS 1! I likhet med mange av Rosenborg-spillerne på 60-tallet mestret Odd Iversen flere idretter. Scoringskongen spilte faktisk håndball for toppklubben Rapp i årene før han dro til Belgia!

PS2! Eks-RBKer Petter Belsvik passerte Ivers på scoringsrekordlista i mai 2003, da han laget sitt 159. toppseriemål på et straffespark til Lillestrøm hjemme mot Tromsø. Borte mot Brann i juli 2004 tangerte Harald Brattbakk denne rekorden igjen.

Sitatet
- Jeg ble lei av alle ryktene som gikk om meg i Trondheim. Jeg fikk aldri gå i fred, og til stadighet var det folk som kom på døra for å «få han Ivers med på fest». Og var det ikke folk som ville ha meg med ut, så var det RBK-ledelsen som kom for å se om jeg var hjemme. Det var rene barnepikeoppførselen av klubbledelsen. Samtidig gikk jeg uten arbeid. Lederne hadde lovet meg jobb, men måneder gikk uten at noe arbeid ble skaffet. Det tærte på humøret. Jeg ble sur og vanskelig. Nå vil jeg reise til Oslo for å spille fotball der.
Odd Iversen om hvorfor han forlot RBK i fordel Vålerenga i 1976.

Relatert
Odd Iversen - en hyllest (video)
Odd Iversen - sesong for sesong
Belsvik passerte Ivers (12.05.2003)
Skaff deg Odd Iversen-biografien «Høyt press»!