I gamle dager

[2mas]

Vær så god!

Enig i at det er irriterende hvor dårlige RBK har vært til å ta vare på innhold på rbk.no.

[Jonas]

Takker! Godt noen har tatt arkiv-ansvar pva rbk.no.
_________________
No al calcio moderno

[2mas]

[Bendtner] passer også på å hylle tiden sin i Rosenborg.

Der spilte han fra mars 2017 til september 2019, og fikk på mange måter en kickstart på karrieren. Han forteller om gode samtaler med daværende trener Kåre Ingebrigtsen og sportssjef Stig Inge Bjørnebye.

– De fortalte meg at de ikke brydde seg om hvordan jeg presterte på banen. Deres store mål var å få meg tilbake til å være en lykkelig person. Da jeg til slutt fant tilbake til det, kom også fotballen tilbake, forteller han.

Og fortsetter:

– Jeg skylder Kåre og Stig så mye. De ga meg Nicklas tilbake.

Les mer: Bendtner åpner opp i ærlig intervju: – Ingen stoppet meg

[Rånny]

Gunnar-Martin Kjenner ble meldt uønsket på Lerkendal etter at Bjørnebye dro til Liverpool på 90-tallet.

https://www.youtube.com/w...IMSOz2R9ac

Han forteller at Bjørnebye ble solgt for 20 millioner, men RBK mottok bare 15 av disse. Resten gikk til skurken Rune Hauge.
_________________
" Det var et smart trekk av Rekdal å få oss i form "

- Torgeir Børven

[2mas]

Takk for tips! Jeg skal høre på.

Men umiddelbart så tuller Kjenner om beløpene som RBK ble lurt for: Maratonovergangen

[2mas]

Helland i Her & Nå i dag:

– Å si at jeg har slitt med skader, er en underdrivelse. Før jeg gikk fra Rosenborg til Lillestrøm, fikk jeg tall på at jeg hadde gjennomført 57 MR-undersøkelser i trommel. Det vil si at jeg har ligget samlet et døgn i den trommelen. Jeg skulle gjerne vært det foruten, forteller «Mesternes mester»-deltageren.

Det begynte med en leggskade som 16-åring. Siden måtte han under kniven for å fikse knær, akilles, arm, brukne ben og skadde skuldre. Det var likevel ikke de store skadene som var mest ødeleggende, det var de utallige strekkskadene. Lidenskapen for idretten, og laget, holdt ham imidlertid oppe. Tanken på å gi seg streifet ham ikke.

– Det var mange tunge stunder. Det første døgnet etter at man blir skadet – igjen – blir man nesten litt depressiv. Så går du fra å være lei deg og synes synd på deg selv, til å bli forbanna og sint. Det brukte jeg som en motivasjon i opptreningsfasen. Jeg greide å bruke det sinnet til noe bra, forteller Pål André, og legger til:

– Så bygger det karakter også. Å ha vært gjennom de følelsene gjør noe med deg.

Av og til kverner tankene rundt det som kunne vært. Hvor langt han kunne nådd om kroppen ikke hadde sagt stopp.

Følelsen av å ha noe uoppgjort sitter fortsatt i kroppen.

– Det jeg sliter mest med er at jeg fikk spilt færre fotballkamper enn jeg ønsket. Jeg kunne spilt 150–200 flere kamper. I stedet gikk den tiden bort på å trene seg opp igjen i gymmen. Så spekulerer jeg jo i hva jeg kunne oppnådd om jeg aldri hadde blitt skadet, men det blir jo nettopp bare spekulasjoner.

Pål André evner også å se det positive med skademarerittet.

– Det gjorde at jeg fikk spille fotball i favorittklubben min Rosenborg i store deler av karrieren min. Jeg følte jeg var på verdens beste plass. Jeg spilte fotball, samtidig som jeg representerte både familie og venner, slekt og hele byen min. Jeg fikk også spille landskamper – og oppnådde dermed to av de tre drømmene jeg hadde satt meg. Hadde jeg holdt meg skadefri, kunne jeg blitt solgt til utlandet i stedet. Det er ikke sikkert det hadde vært like gøy, selv om Arsenal lenge var en del av drømmen.

[2mas]

Jednatřicetiletý slovenský vytáhlý útočník Tomáš Malec je fotbalovým cestovatelem. Během své kariéry vystřídal třináct klubů v osmi různých zemích. Momentálně nastupuje druhým rokem za druholigový Prostějov, v minulosti však strávil část života také v Norsku, kde vyhrál titul s Rosenborgem (2015) a pohár se stejným týmem (2015) i s Lillestrømem (2017).

(...)

Jak vzpomínáte na angažmá v Norsku?
Mám jen pozitivní pocity, protože tam byli lidé, kteří mi přáli a chtěli, aby se tam mně i týmu dařilo. Vyhovoval mi styl, kterým se v Norsku hrálo, stejně tak počasí, protože mám při fotbale raději chladnější počasí. Obě angažmá byla rozdílná, protože Rosenborg se pohyboval na předních příčkách, naopak Lillestrøm spíše na spodku tabulky. Rosenborg je sice více na severu, ale rozdíl v životě jsem nepociťoval. Každé z těchto angažmá mi něco dalo. Oba týmy měly skvělé zázemí i výborné fanoušky.

Fotbal v Norsku? Rodinná pohoda a ofenzivní liga, vzpomíná útočník Malec

[2mas]

VG i dag:



Han ler når han forteller om møtet med Birmingham og manager Barry Fry i 1995.

– Jeg hadde hatt kyssesyken, og da Birmingham kom og ønsket et låneopphold så tenkte jeg at det var en fin måte å komme i gang igjen på. Så jeg hev meg på, uten egentlig å være forberedt eller i form. I tillegg kom jeg til en klubb i kaos. Manageren stilte opp med lettkledde damer på bilder – for å skaffe penger, og A-stallen inneholdt så mange spillere at vi gikk ut av tellingen. Det var både frustrerende og gøy der, litt om hverandre. I tillegg var det stort sett gjørmete, dette var vinteren 1995/96. Jeg fant, etter to-tre måneder, ut at det var bedre å fortsette i TIL, sier Rushfeldt.

(...)

Så dro han til Rosenborg, selv om han egentlig skulle til Viking ...

– Gunnar Wilhelmsen telte penger. Og da ble det Rosenborg. Jeg angrer ikke på det i dag, sier Rushfeldt.

[2mas]

Saken over er et utdrag fra VG-magasinet om Tromsø, der man også kan lese følgende:

TIL vant bare to av sine sju siste kamper, etter å ha vunnet 10 av sine 15 første. Kanskje var det nerver som kom sigende. TIL hadde tross alt aldri vært i en slik situasjon før.

– Vi kjente nok litt på presset, sier Lars Espejord - og får støtte av Truls Jenssen og Einar Rossbach.

– Forventningene spilte nok inn, det kom nerver, prestasjonene ble noe dårli-
gere, mener Rossbach.

Men Tromsø, tross noen uavgjorte kamper, holdt på ledelsen da 19 av 22 kamper var spilt. De hadde ledet serien i 11/19 runder. Det var tre serierunder igjen, to hjemmekamper, mot Brann og Moss, og borte mot Lillestrøm i siste serierunde.

TIL slet mot Brann, og 18 minutter ut i 2. omgang scoret Brann. TIL klarte ikke
svare, og to runder før slutt ledet nå Rosenborg med to poeng. TIL slo Moss 3-1 i den siste hjemmekampen mens RBK spilte uavgjort. Og før den siste serierunden ledet RBK - på målforskjell.

TIL visste at Rosenborg måtte avgi poeng hjemme mot Brann hvis seriemes-
terskapet skulle bli deres. Og det gjorde de ikke. Rosenborg endte to poeng foran TIL, som spilte 0-0 på Åråsen i den siste kampen.

– Vi var gode nok til å vinne gull, men det ble sølv, sier Einar Rossbach - som
mener det var den morsomste sesongen i hans fotballkarriere.

– Gullet glapp mot Brann i vårt første hjemmetap på mer enn ett år, sier
Tommy Svensson - og så spør vi ham om han vet at TIL trolig ville vunnet serien hvis de hadde protestert etter Brann-kampen.

– Nei, det er ukjent for meg, svarer svensken.

For det som skjedde, og som ikke TIL-ledelsen fikk vite før protestfristen var ute, var følgende: Det var kun lov til å bruke tre utenlandske spillere i Eliteserien på den tiden, men mot TIL brukte Brann fire -Redouane Drici, Filipzak, Olafur Thordarsson og Joachim Björklund.

Hadde TIL protestert, så ville de trolig blitt tilkjent de tre poengene - og dermed ville de endt poenget foran Rosenborg. Men det visste ikke TIL, og da de fikk vite det var det for sent.

Tommy Svensson forlot Alfheim til stor applaus, og svensken gikk videre til en vidunderlig tid med svensk landslagsfotball -semifinaler både i EM 1992 og VM 1994.

– Jeg er så glad jeg fikk sjansen i Tromsø, selv om det var veldig overraskende. Opplevelsen, tiden der, sitter fast hos meg.

– Det var den lykkeligste tiden i mitt liv, sier Tommy Svensson.

Og «firerbanden» fra sør - de forlot Nord-Norge, alle som en - Einar Rossbach, Stig Arne Gjellestad, Erik Pedersen og Mike McCabe - sølvvinnerne fra sesongen da Tromsø skulle og burde ha vunnet seriegull.