Utskrift fra rbkweb.no
Skrevet av Thomas Myren, 31. oktober 2013, 23:37
God høstform har hatt æren for mangt et seriemesterskap. I år tok Rosenborg og sommeren derimot slutt samtidig.
Trass i fiasko mot St. Johnstone viste RBK gryende, klassisk formutvikling etter U21-EM. 1-0 over Strømsgodset i den tidlige skjebnekampen var startskuddet, og i løpet av sommeren ble fem poeng bak drammenserne til fem poeng foran.
Terminlista utover høsten var i favør Rosenborg, og alt lå til rette for at Per Joar Hansen skulle få rettet opp fadesen som kostet ham jobben i 2005.
Men den gang ei.
Én seier, én uavgjort og ett tap ble fasiten i serien både i september og oktober. 0-0 mot Hønefoss markerte slutten på rekka av ti strake serierunder på toppen av tabellen.
Nettopp i hjemmekampene har problemene til Rosenborg vært mest synlige: Angrepsspillet er fortsatt på langt nær så godt som Perry ønsker.
På blokka ser det fint ut med klart flere målsjanser enn motstanderne, men for få av avslutningene har kommet etter utspilling av motstanderne. Personlig er jeg glad for at spillerne viser større skuddvilje enn på lenge, men ofte har skuddene kommet fordi angrepene har vært i ferd med å stanse helt opp.
At heller ikke de åpenbare sjansene har gitt uttelling gir ikke situasjonen bedre. Alexander Søderlund har riktignok slitt lenge med låret, men må sies å ha vært en skuffelse så langt. Gapet etter salget av Tarik Elyounoussi har slett ikke blitt fylt, sjøl om John Chibuike tidvis har vist seg fram fra sine bedre sider etter han endelig fikk sjansen etter halvannet år som reserve. Nicki Bille har styrket sitt kandidatur som "the hardest working man in show business", men er ingen naturlig toppscorer.
Skuffende 8-5-1 på Lerkendal gir ni færre poeng enn hva Strømsgodset har samlet på Marienlyst, og da hjelper det lite å ha tatt seks poeng mer på bortebane.
Der og da var skuffelsen naturligvis enorm etter å ha spolert gullsjansene i Molde for andre året på rad, men det er det pinlige tapet for Sandnes Ulf samt uavgjortene mot Start, Molde, Vålerenga, Haugesund og nevnte Hønefoss på hjemmebane som først og fremst har vært tyngst å svelge resultatmessig.
Prestasjonsmessig er det altså også mye å gå på. Jeg kan delvis godta unnskyldningene fra Perry og Hoftun om at samhandling er vanskelig å skape uten den berømte kontinuiteten i laget, men den sportslige ledelsen må sjøl ta mye av ansvaret for sine disponeringer - både før og etter at spillerne er ankommet Trondheim.
Inntil videre er RBK omtrent der sesongen startet:
- Det er ei veldig ny spillergruppe og det er veldig få av dem som har vært med på å vinne noe. Vi må gjøre alt vi kan for å bli ei gruppe av vinnere. Du må ha en hemningsløs lyst til å vinne. Så kan vi bruke historien til noe positivt, den viser at det er muligheter. Vi blir nødt til å bygge en ny prestasjonskultur, sa Perry den gang.
En seier over Molde i norgesmesterskapet vil kunne bli en viktig Leca-stein i den psykologiske grunnmuren i 2014, men Rosenborg er inntil videre fortsatt bare en medaljevinner som får håpe det går bedre neste år.
Da er det samtidig 30 år siden forrige gang RBK spilte tre sesonger uten å bli seriemester.