Din mening: Kjære Janne, hva driver du med?
Skrevet av Kristian Stokdahl, 10. november 2012, 12:07

Nok er nok, også for en av de som har forsvart deg lengst.

Foto: Thomas Myren

Klokka er 23.02 denne torsdagskvelden, og ditt forsøk på å safe inn et hederlig 1-2-tap mot slutten ved å bytte inn en høyreback for en spiss gikk dessverre skeis slik at vi tapte 1-3 i stedet. Ettmålstap eller tomålstap betyr ikke all verden for meg.

Vel, nok om det. En fotballtrener har enten full tillit eller null tillit. Jeg har hatt full tillit så lenge det var et håp om å oppnå noe i år. Nå er tilliten lik null. La oss ta et kjapt tilbakeblikk. Du sa nok ja til jobben i RBK på litt feil premisser. Du overtok en svært svekket seriemester. Derfor var jeg også villig til å gi deg tid selv om starten var trøblete. Og at laget fikk et oppsving etter at laget ble styrket i fjor høst var lovende. Du var tilsynelatende flink til å gi de unge muligheten, selv om kanskje valgmulighetene ikke var så mange heller.

Men vi sviktet fullstendig i Europa, og vi sviktet i serieinnspurten. Likevel var det i mine øyne liten tvil om at det ville være riktig å gi deg ett år til.

I år har alle rammebetingelser vært til stede for å skape et vinnerlag. Men ingen ting av det vi har sett tyder på at det er noe annet enn litt bedre spillere som har gjort at vi har gjort det litt bedre i år. Vi hadde mange marginer på rett side da vi kvalifiserte oss til Europa League.

I serieinnspurten har vi nok en gang sviktet i avgjørende kamper. Årsaken ser ut til å være delvis at du ikke evner å få det beste ut av spillerne, delvis at laget ikke ser ut til å ha noe som helst system å falle tilbake på når det ikke glir av seg selv og til sist at du blir handlingslammet når laget sliter.

Byttet av Høiland for Iversen er ikke enestående. Jeg kan nesten ikke huske åpenbare taktiske grep for å snu kamper resultatmessig eller spillemessig. Ofte har vi sett kamper som har endret karakter, uten at du har tatt grep, men bare håpet at det skulle skure og gå inn. Av og til har det gått bra. Andre ganger mindre bra.

Jeg husker da Erik Hamréns RBK kom under 0-1 på Åråsen. I jubelbruset fra hjemmepublikummet tok han umiddelbar affære og stod klar til å bytte inn Rade Prica allerede før spillet ble satt i gang igjen. Det var omtrent som jeg så en magisk aura om Prica idet han kom innpå. Vi visste hva som ville skje. Og det skjedde.

Det er liten tvil om at du har sluppet utrolig billig unna press både fra omgivelsene og fra media. Ingen RBK-trener i nyere tid har prestert såpass dårlig og ikke blitt stilt særlig til veggs. Likevel er det ikke vanskelig å se at det preger deg at laget svikter når det gjelder. Jeg kan se oppgittheten i øynene dine når du vandrer rastløs rundt på benken og konfererer med assistenttreneren.

Det kan se ut til at du er mer redd for å tape enn du har lyst til å vinne.

I takt med at presset har økt kan det også virke som om at den ungdomssatsingen vi så litt av i fjor er byttet ut med satsing på det trygge.

Nå var det også slik hos Nils Arne Eggen at det ikke alltid ble så mange lange innhopp for innbytterne. Men han kunne forsvare det med at spillerne ute på banen visste hva de skulle gjøre, og at det som regel bare var et tidsspørsmål før planen ville lykkes. Dessuten hadde han et krevende system det tok tid å spille inn.

Tredjeplasser må RBK kunne leve med i ny og ne, men bare hvis det er åpenbare mellomsesonger eller tilfeller hvor man ser klar progresjon og kan ha store forhåpninger foran en ny sesong. Det har jeg ikke nå. Nettopp fordi vi har de samme symptomene som i fjor. Du mestrer ikke presset når det tetter seg til. Det er intet fundament i spillet som jeg ser vil utvikle seg med en vinter og vår til.

Vi har nå veldig mange gode spillere. Men ingen av dem vet hvordan de skal opptre i forhold til hverandre framover på banen. Hvor er det helt elementære som motsatte bevegelser på topp? Det eneste vi har er vel egentlig dobling på kant. Ut over det er det meste fraværende. Vi spiller med en svært udynamisk flat firer på midten. Vi har ingen typisk venstrekant i stallen (kanskje med unntak av en som har vært med på benken i stort sett alle kamper, og blitt sittende der), spiller likevel 4-4-1-1 og bruker sjelden våre mest kreative spillere i den hengende spissrollen.

At du er dyktig når du er i de rette omgivelsene og har de rette spillertypene å jobbe med er utvilsomt. Men i RBK har du i realiteten ikke maktet å få til noe som helst på to hele sesonger. Du har ikke satt det minste preg på laget. Adressa-kommentator Kjetil Kroksæter har rett når han skriver at vi kunne kledd laget i oransje og trodd det var Aalesund som spilte.

At den vanligvis så kritiske regionsavisa har latt deg jobbe i fred og fortsatt ikke stiller klare spørsmål ved din stilling er overraskende. At jeg, som en av de som har forsvart ditt arbeid og dine resultater i snart to sesonger nå har mistet all tillit bør ikke komme som noen overraskelse.

Kontinuitet er kanskje vel og bra. Men å kontinuerlig være en god nummer to eller tre holder ikke her i byen.

Kristian Stokdahl