Tillitsmannen
Skrevet av Thomas Myren, 27. november 2011, 10:23

Erik Hamrén var den første Rosenborg-treneren som ga Alejandro Lago tillit over tid. Endelig fikk hardhausen fra Uruguay smake på suksess.

Foto: Thomas Myren

- Jeg hadde ikke tenkt å komme tilbake i 2008, men så ringte klubben og sa at de trengte meg, innleder Lago.

Midtstopperen hadde den foregående sesongen lidd under den daværende regelen som bare tillot tre spillere utenfra EØS i kamptroppene.

- Yssouf Koné, Didier Konan og Abdi Traoré spilte. Jeg trente godt hele uka, men til helga var jeg ute av troppen fordi bare tre fikk være med. Derfor måtte jeg nøye meg med kamper for RBK2, forklarer han.

Lago fikk ikke starte mer enn tre seriekamper i 2007.

- Det var slett ikke bra. Før sommerferien snakket jeg med klubben: "Jeg får ikke spille. Det vil være bra for meg å dra." Svaret var: "Nei, du blir her fordi vi skal spille så mange kamper framover, og trenger deg."

- "Dere trenger meg? Til hva?" spurte jeg. "Vi skal spille Champions League, Tippeliga og cupen," svarte de. Jeg mente det fortsatt var best at jeg fikk dra, men de nektet: "Du blir her. Du er veldig viktig for laget." Jeg ble værende, men spilte bare et par kamper til, konstaterer Alejandro Lago.

- Perfeksjonist
Dermed oppfylte han ikke kravet om deltakelse i halvparten av kampene for å få fornyet arbeidstillatelsen sin. Lago hadde fortsatt ett år igjen av kontrakten, men hadde altså ikke lenger lov til å spille for Rosenborg. Han ble sendt hjem på tidlig juleferie etter bragdkampen i Valencia, tvunget til å finne seg en ny arbeidsgiver.

Men før jul ble regelverket endret: Alle utlendinger skulle bli behandlet likt. Samtidig forsvant Miika Koppinen og Vidar Riseth gratis mens Bjørn Tore Kvarme funderte på å legge opp. Ikke minst ble en ny, svensk trener ansatt.

Og så ble altså en ferierende Lago oppringt fra Trondheim.

- Erik Hamrén kom i juni, og plutselig fikk jeg fikk spille hver kamp. Den siste halvdelen av 2008 var veldig bra for meg. Jeg spilte kanskje verken veldig bra eller veldig dårlig, men var stabil.

- Hva var de beste egenskapene til Hamrén som trener?

- Han var en perfeksjonist, og snakket mye med oss spillerne: "Jeg vil ha det sånn og sånn." Jeg hadde utgående kontrakt, men Hamrén ønsket å beholde meg: "Du spiller så bra."

Seriemesteren
Alejandro Lago valgte å forlenge kontrakten.

- 2009 ble en fantastisk sesong. Vi spilte bedre enn på mange år, og tapte bare én seriekamp, smiler han.

Foto: Thomas Karlsen

Hans personlige statistikk var 21 av 30 seriekamper fra start - de fleste i tospann med Kris Stadsgaard.

- Samarbeidet var veldig bra. Han er en fantastisk fotballspiller. Jeg spilte også mye med Demidov på starten og slutten. Vi hadde et veldig sterkt lag i 2009. Vi var kompakte og gode defensivt, og samtidig gode offensivt.

- Hvordan var det å ta gull med Rosenborg?

- Følelsen var: "Endelig!" Det var ikke det samme som å vinne i Uruguay, da vi feiret i ei uke og nesten hadde karneval. Her ble det bare en liten fest, og ikke noe mer etterpå - kjedelig! gliser Lago, som føler for en kjapp presisering:

- Kjernen er likevel helt topp. Jeg er veldig takknemlig. Flere ganger når jeg ikke har spilt, har de ropt navnet mitt. Jeg har blitt værende mye på grunn av støtten jeg har opplevd fra folk rundt klubben.

Landslagsspilleren
Karrieren til Alejandro Lago skjøt fart da Peñarol i 2003 valgte å leie ham fra Fenix.

- Å spille for Peñarol eller Nacional er det største du kan oppnå i Uruguay. De har veldig lidenskapelige supportere. Du har kanskje sett Copa Libertadores: Det er 60-70 000 tilskuere og helt vilt! Hvis du taper et derby mot Nacional eller tre-fire andre kamper, så venter supporterne på deg etter trening. De krever at du skjerper deg.

- Her er det annerledes: Naturligvis vil du vinne, men hvis du taper, så venter ikke hundre personer på deg, konstaterer hovedpersonen.

Han opplevde heldigvis det motsatte, nemlig å bli seriemester med hovedstadsklubben.

- Peñarol ønsket å beholde meg, og tilbød 60 000 dollar for lån enda en sesong. Fenix sa "Nei, vi vil ha 120 000!" Peñarol svarte: " Hvorfor?! Dere sa jo 60 000. Men OK." Plutselig krevde Fenix 180 000. Peñarol avslo.

- Det ble en stor sak på TV og i avisene: "Forsvinner eller blir Lago?" Det endte med at jeg og en annen utlånt lagkamerat måtte tilbake til Fenix. At jeg spilte på landslaget påvirket nok pengekravet fra Fenix, tror Lago.

Midtstopperen hadde nemlig etablert seg i den lyseblå trøya til de dobbelte verdensmesterne. Året etter tok Uruguay bronse i Copa America.

- Det var en flott opplevelse. Vi tapte på straffer i semifinalen mot Brasil, men det var en veldig god turnering av oss. Jeg spilte tre-fire av kampene.

Klippfisk
- Hvordan endte du deretter opp i Trondheim sommeren 2005?

- Jeg fikk en telefon, og ble spurt om jeg ville komme til Rosenborg. Jeg visste ikke av Rosenborg: Skandinavisk fotball er ikke kjent i Sør-Amerika. Jeg visste om Norge på grunn av klippfisk, ikke noe annet. I Norge er det omvendt: Dere vet om Uruguay på grunn av fotball, ikke på grunn av mat.

- Jeg ringte en kamerat som spilte i Italia - i Cagliari, og spurte om han visste av Rosenborg: "Ja, det er bra! Du vil få spille Champions League hvert år. Du bør dra!" Deretter snakket jeg med Paolo Montero i Juventus: "Det er bra om du drar til Rosenborg: Kanskje vi møtes?" Diego Forlan og de andre spillerne på landslaget oppfordret meg også.

Foto: Thomas Myren

- Dessuten ble det klart at jeg skulle bli kjøpt sammen med Sebastian Eguren, som jeg visste av fra før. Så jeg sa ja.

- Var det en fordel at dere var to?

- Det hadde mye å si. Det var godt å ha en annen som snakket samme språk på og utenfor banen.

- Ble dere likevel litt adskilt fra resten?

- Nei, de andre spillerne var fenomenale! Kvarme snakket spansk. Også Roar var fenomenal. Alle var støttende: "Trenger du hjelp til noe?" Det var veldig bra.

Mistillit
- Starten i Rosenborg var også positiv for både deg og Eguren med full tillit fra Per Joar Hansen.

- Men bare etter fire kamper var det slutt for Perry. Så kom Per-Mathias (Høgmo). Jeg fikk fortsette å spille til å begynne med: Jeg spilte blant annet mot Steaua Bucuresti, og gjorde det veldig bra i begge kampene. Så startet Champions League, og jeg scoret sjølmål mot Olympiakos. Deretter var det slutt: Vidar Riseth spilte faktisk høyreback akkurat da, men han ville være midtstopper. Da sa Høgmo: "OK, Lago: Du får sitte på benken mens Vidar får spille midtstopper."

- Hvordan opplevde du vrakinga?

- Jeg hadde spilt bra, men var plutselig ute av laget. Det var mange store navn i Rosenborg på den tida, og de følte ikke at de kunne prioritere meg. Da jeg kom tilbake fra juleferie i Uruguay, sa Per-Mathias rett ut: "Eguren og Lago vil jeg ikke lenger ha her."


EVIG MERKET: Lago fullførte 1. omgang i den avgjørende kampen mot Steaua Bucuresti trass i bråkket hånd. Arret blir en evig suvenir fra Trondheim.

Foto: Thomas Myren

Brann kom tidlig på banen, og ville leie begge to. Utlendingsdirektoratet krevde derimot permanent overgang for at de norske arbeidstillatelsene fortsatt skulle være gyldige. Det var verken bergenserne eller spillerne veldig interesserte i.

Hammarby forhandlet deretter fram en leieavtale med Rosenborg, men handelen ble stanset av FIFA-regelen om spill for maksimalt to klubber i året ved internasjonale overganger.

I stedet vendte begge spillerne hjem til Uruguay på utleie: Eguren til gamleklubben Montevideo Wanderers mens Lago havnet i Bella Vista. På sommeren var det derimot fritt fram å finne seg en europeisk klubb, og begge ble leid ut til svenske klubber: Eguren til Hammarby og Lago til IFK Göteborg.

- Det var bra i Göteborg. Jeg scoret to mål på de første tre kampene. Laget var ikke så sterkt den sesongen, og hadde deretter store problemer. Det var likevel en fin erfaring, syns Lago.

- Deretter ønsket Knut Tørum og Rosenborg deg tilbake foran 2007-sesongen.

- Rosenborg ønsket meg tilbake. Jeg spurte: "Får jeg spille?" "Jo, jo, du skal spille!" Men så kom jeg tilbake og fikk ikke spille likevel.

Takknemlig
Dette er RBK-karrieren hans i et nøtteskall. Også etter suksessen med Hamrén var det tilbake til det samme gamle.

- Fjoråret var verst. Jeg hadde spilt veldig bra, men plutselig var jeg ute igjen. Nils Arne var ikke rettferdig overfor meg: Han sa at jeg, Demidov og Mattias Bjärsmyr skulle dele på å spille, men det skjedde ikke. Foran hver kamp måtte jeg vike.

- Ble det ekstra tungt etter skilsmissen, da ungene flyttet tilbake til Uruguay?

- Selvfølgelig! Samtidig som familien dro, begynte perioden der jeg ikke fikk spille. Det ble igjen bare trening og trening og spill for andrelaget. Å sitte på benken ble enda verre: "Hva gjør jeg her når familien min ikke er her?" Familien lurte på hvorfor jeg ble værende når jeg ikke fikk spille: "Hvorfor kommer du ikke tilbake, og spiller her?"

- Hvor nær var du å bytte klubb i fjor sommer eller i vinter?

- Det var nærmest i vinter, men igjen sa Rosenborg: "Nei, vi trenger deg."

Foto: Thomas Myren

- Hva føler du nå som du forlater Trondheim etter seks år?

- Jeg er takknemlig. I disse seks årene har jeg opplevd støtte i hver kamp, og ikke minst fra folk på gata: "Hvorfor spiller du ikke? Du må ikke sitte på benken!"

Forteller Alejandro Lago og smiler.