Utskrift fra rbkweb.no

«Ryktet om min nesten-død er betydelig overdrevet.»
Skrevet av Thomas Myren, 8. oktober 2011, 20:22

En tidlig søndagskveld i juni 2007 kom sjokkmeldinga: Erik Hoftun hadde blitt sendt til sykehus etter hjertestans mot Sogndal på Aspmyra.



- Det var ikke så dramatisk som det ble framstilt i media. Jeg opplevde det i alle fall ikke så dramatisk: Det var ett minutt ut i kampen, og jeg gikk opp i en duell der jeg skulle heade unna ballen. Jeg så i øyekroken noe gult, som kom inn fra venstre. Det var Roy Miller, som i stor fart fant på at han skulle gå i den samme duellen! forteller Hoftun.

- Han gikk opp med kneet først mens jeg var i lufta. Jeg fikk kneet rett i brystet, og datt bakover. Så husker jeg ikke mer før jeg våkner opp. Da jeg våknet opp, var alt på en måte greit sjøl om jeg brakk en del ribbein.

- Legen til Bodø/Glimt hevdet du fikk hjertestans.

- Han sier det fortsatt, men det var ikke det. Jeg ble kjørt til sykehus, og de tok tusen tester på hele meg og hjertet. De ville ha sett det på testene om det hadde vært hjertestans.

- De som undersøkte meg på sykehuset, sier at det som skjedde, var at jeg svelget tunga slik at oksygentilførselen stoppet. Det som skjer når man svelger tunga, er at pulsen raser ned. Så legen kjente ingen puls, men den var der. Da han kakket meg i brystet og la meg over på sida, kom tunga ut. Og jeg begynte tvert å puste. Det var ingen hjertestans.

- Jeg fikk ringt hjem til kona og ungene fra sykehuset, og forsikret dem om at alt var bra. De hadde ikke fått det med seg i det hele tatt. Men på TV-sporten senere på kvelden var overskrifta "Hjertestans for Hoftun", og det ble meldt at man ikke visste hvordan det ville gå. Fem minutter senere ringte eldstesønnen meg: "Pappa, er du sikker på at det går bra?" Han var bekymret.

- Det ble veldig dramatisk i media. Det var journalister utenfor sykehuset 24 timer i døgnet. TV2 filmet rommet jeg lå på, og kommunikasjonsdirektøren på sykehuset måtte tre ganger om dagen sende ut pressemelding. Det var helt galimatias!

- Jeg ble skrevet ut fra sykehuset på en fredag, dro hjem til Trondheim - familien bodde her, og var tilbake på benken som trener på søndag. Jeg spilte kamp igjen bare tre uker etterpå.

Hoftun satte likevel punktum som spiller samme høst etter seier i kvalifiseringa mot Odd.

- Det var helt fantastisk den kvelden på Aspmyra. Det var en så bra avslutning på Bodø-oppholdet, og noe av det artigste jeg hadde vært med på i karrieren.

Glad for Eggen-treghet
Rosenborg kom inn i bildet allerede høsten 1989, men Nils Arne Eggen fikk aldri bestemt seg for om han ville hente Hoftun. I stedet forble han i barndomsklubben KIL/Hemne, som spilte i daværende 3. divisjon.

- Høsten 91 var jeg og trente ei uke med Rosenborg. Men så hørte jeg ikke noe. Deretter trente jeg ei lita uke i Molde, og fikk med meg kontraktsforslag hjem da jeg dro derfra. Jeg hadde fortsatt ikke hørt noe fra Rosenborg, så jeg sa "ja" til Molde.

- Så ringte plutselig Nils Arne. Jeg tror det var dagen etterpå faktisk. Han fortalte at Rosenborg ønsket at jeg skulle komme hit. Da sa jeg til Nils at det var litt seint og beklaget. "Ja, ja. Det blir en annen gang, da!" brummet han.

- Men det er klart at Rosenborg på den tida hadde mange gode stoppere. Høsten 91 var både (Rune) Tangen, Bjørn Otto (Bragstad), Knut Torbjørn (Eggen) og Trond (Sollied) her. For min egen del tror jeg det var kjempebra at jeg dro til Molde og fikk spille fra dag 1 i stedet for å ha kommet hit som femtevalg.

- Du var en sein Tippeliga-debutant i Molde.

- Ja, jeg var 23 år.

- Hadde det noen betydning for den videre karrieren?

- Det er egentlig umulig å si noe om det var bra eller dårlig. På den tida gikk det an å komme inn litt seinere i toppfotballen. Det er vanskeligere i dag, føler jeg.

- Til slutt ble du erstatter for Tangen foran 94-sesongen. Hvilke signaler fikk du om spilletid?

- Bordet var egentlig dekket da jeg kom hit. Bjørn Otto og Helge Aune var de eneste andre midtstopperne, og jeg gikk direkte inn på laget fra første treningskamp. Jeg fikk masse tillit. Så det var riktig tidspunkt å komme hit.

En legende blir til
- Du fikk lov til å skape din egen rolle?

- Ja, Nils Arne var veldig flink til å se hva spillerne var gode på. Jeg bruker å si det i foredrag når jeg snakker om godfoten: Nils Arne er den eneste personen gjennom alle tider som aldri har sagt til meg at jeg sprang seint.

- Så jeg fikk lov til å gjøre det jeg var god til. Det er jo sånn etter hvert som man blir bedre kjent med hverandre, at man ser hvilke styrker man har. Nils Arne var veldig opptatt av at jeg skulle få brukt mine styrker som midtstopper. Jeg var treg, en dårlig duellspiller, en dårlig takler og dårlig defensivt. Men ganske bra offensivt. Jeg fikk utnyttet det. Jeg spilte dessuten sammen med stoppere som dekket opp for mine svakheter.


BESEIRET BESIKTAS: Erik Hoftun og Jørn Jamtfall har sjeldent vært mer glad etter 1-3-tap som i Istanbul, da RBK tok steget inn i Champions League.


- Hvem av makkerne kledde deg best?

- Jeg spilte sammen med mange veldig gode stoppere i Rosenborg. Sjøl om Bjørn Otto og jeg fikk veldig mye kjeft på midten av 90-tallet, da vi spilte e-cup, føler jeg at vi hadde et veldig godt samarbeid.

- Dere slo kraftig tilbake på slutten av tiåret?

- Ja, da hadde vi kanskje våre beste år sammen, jeg og Bjørn Otto. Jeg skal ikke skryte, men i 98 og 99, da var vi gode!

- Det var kanskje spesielt kjekt for Bragstad, som hadde vært vraket?

- Kjempeartig! Dette var noen år der både jeg, Bjørn Otto og Rosenborg var gode.

- Likevel var det først Semb som ga dere sjansen på landslaget.

- Det har sammenheng med at Norge hadde mellom 20 og 30 spillere i Premier League. Så det var ikke mange hjemlige spillere som spilte fast på landslaget under Drillo. Det var veldig høyt nivå på norske spillere på den tida.

- Men jeg fikk masse tillit av Nils Johan, da han tok over. Jeg syns jeg hadde en artig karriere på landslaget, men det var veldig synd at jeg gikk glipp av EM i 2000. Det var en nedtur.

- Da du var kneskadet fikk i stedet Bragstad sjansen.

- Det var veldig fortjent for Bjørn Otto, og det var veldig artig at han gjorde det så bra.

- Men du bidro sjøl til at Norge spilte EM for første gang.

- Jeg spilte ni av ti kamper i kvaliken, og det var en kjempeopptur. Norge gjorde en veldig sterk kvalik til dette EM-et.

- Det var likevel mye snakk om hvem som egentlig var best av Norge og Rosenborg.

- Det går ikke an å sammenligne. Et klubblag vil alltid ha den fordelen at det er mer samspilt og har bedre relasjoner enn et landslag, som møtes bare noen få ganger i året. Men det er en diskusjon som er helt meningsløs.

- Hvorfor trakk du deg fra landslaget?

- Jeg var med videre i 2001 og 2002, men det ble lite spilletid: Jeg ble stopper nummer tre. Dessuten begynte jeg å dra på årene og hadde tre unger. Helheten gjorde at jeg følte jeg hadde kommet til et punkt i karrieren der jeg ble en dårligere fotballspiller av å reise rundt med landslaget uten å få spille enn å være hjemme, trene godt og fokusere på Rosenborg.

nyheter
forum