Utskrift fra rbkweb.no
Skrevet av Thomas Myren, 11. juni 2011, 17:57
704 spillere deltok i verdensmesterskapet i 1998. Roar Strand var den eneste amatørspilleren.
I ni år hadde Strand jobbet som feier. Som Molde-spiller hadde han også en annen stilling:
- I to måneder på sommeren hadde vi feierne vikariat som brannmenn. Egentlig var jeg skeptisk fordi jeg skulle være med en redningsbil. Hvis det var ulykker med biler, så skulle vi ut og hjelpe til. Men jeg slapp heldigvis å være med på noe sånt. Jeg tror ikke hadde vært noe kjempestas om det hadde dukket opp ulykker der folk var kvestet i bilvrak. Jeg måtte for all del ha taklet det, men jeg er glad jeg slapp. Jeg var bare med på et par mindre utrykninger, forteller Strand.
Nettopp hans sivile jobb var en av årsakene til at RBK enkelt fikk kjøpe ham tilbake for foran 94-sesongen: Strand hadde nemlig en klausul i toårskontrakten med Molde om at forlengelse av permisjonen fra feiervesenet i Trondheim måtte bli innvilget. Etter nedrykket til 1. divisjon var han ikke særlig interessert i å søke om dette…
- Du fortsatte som feier da du kom hjem til Trondheim?
- Jeg jobbet som feier ei lita stund før jeg begynte i Securitas. Der var jeg med og kjørte pengetransport. Etter hvert byttet jeg til vaktselskapet Syncron, og da var jeg mer en selger som solgte inn tjenester. Perioden som ren vekter var altså ikke så lang.
- Hadde du fulltidsstillinger?
- Jeg hadde 100 prosentstilling som feier mens som vekter var det litt mer "kom nå og kom da" og ikke noe fast.
- I 2004/05 gjenopptok du yrkeskarrieren i Felleskjøpet.
- Jeg prøvde meg en ny runde. Det var snakk om at jeg skulle ta over en butikk, men det ble i perioder for tøft. Jeg var der nesten hele tida utenom da jeg trente. Kom jeg hjem i tolv-ett-tida en søndagskveld, måtte jeg opp igjen klokka sju. Først på jobb, så trene og tilbake på jobb etterpå. Sånt holdt jeg på hele tida. Det gikk en periode, men så fant jeg ut at dette hadde jeg ikke energi til.
- Forsøket hang sammen med at du planla å legge opp etter 2005-sesongen?
- Ja, jeg begynte å tenke på andre ting.
Fotball som arbeid
Sjøl om Roar Strand og lagkameratene hadde sivile jobber, mottok han allerede fra debutsesongen også lønn fra Rosenborg.
- Jeg tror jeg hadde 4000 i måneden de første årene, så det var ikke noe å bli rik av. I Molde hadde jeg 16 000 i måneden, men da jeg kom tilbake til Rosenborg i 94 var jeg nede i 14 000. Det var ingen gullrekke den gangen. Ikke før i 95/96 begynte lønna å løfte seg.
Foto: Thomas Karlsen
- Da tjente vi godt på bonusene. Etter hvert begynte også lønningene å gå oppover.
- Hvordan var det å bli helprofesjonell etter VM i 98?
- Det var en periode jeg gikk rundt og syntes det begynte å bli kjedelig. Det ble lange dager. Men man blir vant til alt, og det ble nok å gjøre etter hvert.
- Hvor viktig var det at du hadde blitt ordentlig proff da utenlandske klubber begynte å vise interesse?
- Jeg var godt etablert, og hadde forholdsvis store unger etter hvert. Det ble vanskelig å ta de meg seg på "utflukt". Trivselen her var også stor. Jeg kan ikke si at jeg angrer på at jeg ble. Skulle jeg ha dratt til en utenlandsk klubb, hadde jeg innsett mine egne begrensinger og valgt en middels klubb. Da hadde jeg ikke fått med meg noe mer Champions League. Og hadde jeg blitt sittende på benken, hadde det heller ikke blitt mer landslag og VM-sluttspill. Jeg prøver å se på det sånn. Selvfølgelig har jeg tapt mye penger på ikke å dra ut, men opplevelsene tror jeg har vært vel så store her.
- Du var nærmest å skrive under for Nottingham Forest høsten 98?
- Det var et greit tilbud i forhold til hva jeg hadde her. De var nok nærmest, men det var mye annet som var ganske nært også. Det har vært både spansk, tysk og gresk interesse.
- Vil du avsløre noen klubbnavn mer enn ti år etterpå?
- Olympiakos var veldig ivrige en periode etter at vi slo dem her. Dortmund var også ute en runde. Milan var dessuten og så en seks-sju kamper. Men akkurat dette er det agenter som har sagt, så jeg kan ikke bekrefte sjøl.
- En spansk klubb ville ha deg etter EM i 2000?
- Salamanca var ganske ivrige da de var i toppdivisjonen.
Fotballærer
Strand begynte i fjor høst praktisk-pedagogisk utdanning ved Høgskolen i Nord-Trøndelag.
- Det har vært overraskende positivt. Jeg var veldig spent på dette, men jeg syns det går veldig greit. Det er en veldig fin gjeng, og det er utrolig engasjerende og positiv leder. Så jeg tror det skal gå veldig bra.
Foto: Thomas Karlsen
- Uvant med teori for en med praktisk yrkesbakgrunn?
- Jeg skal ut i praksis etter hvert. Man får lære seg litt "ped" først, sjøl om jeg føler jeg har hatt en bra "ped"-lærer i Nils Arne. Han sier dessuten at jeg bare må si i fra om jeg trenger hjelp.
- I hvilken type stilling vil du bruke utdanninga?
- Jeg tror jeg kan bruke den i alt, men det kan jo for eksempel være på ei fotballinje på videregående skole. Det blir der jeg skal gå den praktiske delen av utdanninga i alle fall.
- Praksisen blir på KVT?
- Jeg har snakket med dem og Ståle Bratseth, som skal være veileder. De er positive, så jeg regner kanskje med at det blir der uten at jeg har fått noe fasitsvar ennå.
- Du ønsker å arbeide med fotball?
- Det er det jeg føler jeg kan etter 22 år i toppserien. Sånn sett tror jeg at jeg har noe å komme med overfor unge spillere.
- Hvordan er det å omstille seg til sivilist?
- Det skal bli godt, men både òg. Jeg har vært vant til dette livet i en mannsalder, men det skal bli godt å få fri i helgene. Det ser jeg fram til. Samtidig har jeg aldri vært plaget eller hetset i Trondheim. Det har gått veldig greit liksom å være fotballkjendis, smiler Roar Strand.