Eventyret
Skrevet av Thomas Myren, 3. juni 2011, 19:58

Det var en gang en 4. divisjonsspiller som Rosenborg måtte betale hele 100 000 kroner for.

Foto: Thomas Karlsen

- Jeg hadde tilbud også i 88, men valgte å ta ett år til i Nardo for å få litt mer trygghet. Men så tok jeg sjansen og hoppet på, innleder Roar Strand.

- Hvor viktig var Nils Arne Eggen for valget du tok?

- Nils var en veldig god trener den gangen, og skal ta den største æren for at jeg har kommet dit jeg har vært.

- Hvor god er han med yngre spillere?

- Han har troa på deg. Derfor er han også hele tida "på deg". Selvfølgelig blir det også litt tøft for de yngste å få kjeft og bli pushet, men sjøl hadde jeg den baktanken at den dagen han ikke snakker til deg, så bør du bli bekymret.

- At Eggen likevel er veldig opptatt av de elleve beste skal spille er utfordrende for de yngre?

- Det er det ikke noen tvil om. På den tida var det kanskje greit at han tenkte sånn, men nå tror jeg ikke man har sjangs til å spille med samme lag hele tida fordi det er så mange kamper. Du må rullere mer. Det blir tøft for enkle om de skal være med i hver kamp utover året.

- Hvordan var talentet Roar Strand?

- Jeg var en langhåret, spinkel fyr ute på sida. Jeg hadde vært litt på midtbanen i Nardo, men det var som kant jeg ble satset på her til å begynne med.

- Hva var de beste egenskapene dine som høyreving?

- Jeg gikk på alt, og var nok en "dukk-opp"- og "virre-virre-vapp"-kaill. Jeg var ikke spesielt teknisk, men innsatsvillig og ga meg aldri.

- Du spilte på aldersbestemte landslag allerede som Nardo-spiller.

- Jeg var med stort sett hele veien fra jeg var 15-16 år, og fikk en del artige kamper der også. Jeg spilte den gang i daværende 4. og 3. divisjon, og det begynte å murre litt innad i landslagsmiljøet at om jeg fortsatt skulle være med, så måtte jeg skifte klubb. Det var snakk om at det var for lav divisjon.

Rett inn på laget
- Du utnyttet at Gøran Sørloth var utleid til Borussia Mönchengladbach?

- Jeg spilte mye - over all forventning. Jeg utviklet meg ganske bra hele veien, og ble godt tatt i mot. Det var trygt.

- Hva betydde tilliten i debutsesongen for din videre karriere?

- Det er klart det er viktig å være med. Det er viktig at man får tilhørighet i laget. Vi var ikke like stor tropp, så det var litt lettere for oss lokale å slippe til den gangen enn nå.

- Ekstraomgangene i kvartfinalen på Hamar var vel det mest dramatiske i 1989?

- Det var bittert. Det var egentlig jeg som gjorde til at de scoret sitt mål fordi jeg mistet ballen på midten, sånn at de kontret. Så får jeg sjansen, og header i mål like etterpå. Jeg får ikke målet godkjent, og det var tøft. Det var jo nesten min skyld at vi tapte. Vi burde ha vært i semifinalen.

- Du fikk også spille mye utover i 1990 da Kalle Løken etter hvert ble back.

- Jeg var med hele veien. Jeg spilte mange kamper og scoret også en del mål.

- Du scoret også det viktige ledermålet i seriefinalen mot Brann.

- Det er så mange år siden at jeg ikke kommer på det. Jeg er veldig dårlig til å huske på sånt.

- Men hvordan var det å bli serie- og cupmester i sin andre sesong?

- Det var stas, men jeg satte mer pris på gullet i 94 da jeg kom tilbake fra Molde og bidro maks. Da spilte jeg alle kampene, og var en av de sentrale spillerne. Det ga meg mer.

Stygge smeller
- 1991 ble en stor nedtur med elendig vårsesong og spillermotstand mot ny kontrakt til Eggen.

- Det var litt diskusjoner, og noen møter. Vi hadde samtaler for å prøve å få det bedre.

- Hva etterlyste dere?

- Han var kanskje litt for aggressiv. Folk taklet ikke måten han var på.

- Ble lederstilen hans forandret?

- I perioder. Så lenge det går bra, er det lettere å takle det. Om det går dårlig, får du kritikk fra ham i avisene og kjeft på trening. Det kan bli tøft for enkelte. Alt avhenger av resultatene.

- Resultatene på bortebane i Europa var fortsatt stygge; 0-5 for Mechelen, 1-3 for Tsjernomorets, 0-5 for Sampdoria og 1-5 for Dinamo Moskva.

- Det var kjedelig å se målene ry inn. Vi spilte veldig offensivt, og skulle spille borte slik som vi gjorde hjemme. Vi møtte dessuten bedre lag enn oss, og da ble det hardt ettersom de scoret på sjansene sine. I motsetning til i Norge satte motstanderne inn nesten hver enkelt sjanse, og da ble det mye.

- Hva lærte dere?

- Vi lærte masse. Etter hvert fikk vi mer trygghet i laget. Vi spilte nemlig ikke så dårlig, og hadde en del sjanser. Vi hang bra med, men motstanderne var veldig effektive og kjørte over oss da de kunne. Da gjaldt å ha troa på at vi faktisk kunne spille likedan borte som hjemme: Det er bra å holde i ballen og tørre å ta av en mann. Vi hadde spilt med litt for høye skuldre: "Jeg vil ikke ha ballen." Klarer man å være litt "Steffen", gi "f" i konsekvensene og gjøre det samme som på trening, så klarer man å spille godt også på bortebane. Får du ballen, må du ta bort en mann og spille.

- Eggen lot Bjørn Hansen få bestemme mer av taktikken etter Sampdoria-smellen?

- Bjørn var veldig god på defensive, så Nils og Bjørn samarbeidet godt etter hvert. De har hver sine styrker: Nils er eksepsjonell framover mens Bjørn var eksepsjonell bakover. Sammen ble de en bra konstellasjon.

- Det ble en stor nedtur for din del da Totto Dahlum kom fra Start?

- I 92 ble det mest små innhopp. Jeg følte at jeg var god nok til å spille, slik som alle gjør. Men foran 93-sesongen var jeg hele tida var 12. eller 13. mann, og jeg fant ut at jeg skulle prøve noe annet.