Jan Jönsson om fortida
Skrevet av Thomas Myren, 10. mars 2011, 11:09

Hvorfor har Rosenborg vært så gode de siste to sesongene?

Foto: Nils Heldal

- Man har hatt et veldig høyt minstenivå med en sterk mentalitet og sjøltillit. Man har nesten ikke tapt en seriekamp, og det har man bygd videre på. Man har vunnet på halvdårlige dager, svarer Jönsson til rbkweb.no.

- Er rekordrekka på 33 seriekamper uten tap bare positiv eller skaper den også press?

- Jeg ser det positive, bare man ikke tar saker og ting for gitt. Man må hele tiden jobbe med utvikling og prestasjon, med ydmykhet overfor nye oppgaver. Har man med seg den, er det nyttig å vinne fotballkamper.

- En annen suksessfaktor har vært evnen til å snu kamper: ingen tap de siste årene i seriekamper der motstanderen har scoret først. I fjor ble det sju seiere og to uavgjort, mens i forfjor ble det fem seiere og fem uavgjort.

- Det har med at sjølfølelsen blir bygd opp. Til tross for at man kommer under, så vet vi vet at vi er bra og vi tror på det vi gjør, sjøl om det ble stolpe ut eller et merkelig mål i mot. Over tid vet vi at vi skal komme tilbake.

Positivisme
- Greier du som trener å påvirke slike situasjoner underveis i kampene?

- Ja, det kan man. Et dagsfersk eksempel var da vi kom i garderoben ved pause mot Stabæk med et ganske misvisende resultat. Vi hadde vært bra i avslutningskvarteret, der vi hadde laget 2-1 og være nære 3-1, men så var det Stabæk som ordnet 2-2 i sluttminuttene. Da senkes hodene litt.

- "Mush" hadde for eksempel en hel del på plusskontoen, men var innblandet bakover i 2-2-målet, noe som kan senke ham. Da må man få fram de positive bildene. Man kan bli litt forbasket på seg sjøl, men man må gå ut med positiv energi. Man gjør hva man kan for å påvirke det - både "Mush" individuelt og hele laget. Så er det godt å se at det betaler seg.

- Får man deretter et mål i mot i 2. omgang, kan du forsøke å gi noen ordre eller gjøre et par bytter med friske bein for å bryte mønsteret.

- Hvor viktig er erfaring for en trener?

- Jeg tror det er viktig at man har hunger, og så skal man vel forhåpentligvis bli klokere for hvert år med de erfaringene du tar med deg. Sånn opplever jeg det sjøl.


- Hvordan har Roy Hodgson påvirket deg som trener?

- Jeg har nok noen grunntanker fra min første trener når det gjelder organisasjon og forsvarsspill; angrepsspillet var ikke så strukturert under ham. Det er mer trygghet og sikkerhet forsvarsmessig jeg har med meg fra slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet, da jeg hadde Roy som trener.

- Tenkte du som en trener allerede som aktiv spiller?

- Du kan nok si at jeg var ganske taktisk. Jeg hadde Stuart Baxter som trener i fire år i Halmstad på slutten av spillerkarrieren, og han så på meg som en trener. Han så vel noe i spillet som var taktisk bevisst, så vidt jeg forstår.

Solens rike
- Så fikk jeg en bra sjanse til å reise til Japan, og prøve om dette var noe som passet meg. Og jeg syns det passet ganske godt allerede med en gang. Samtidig fikk jeg lære meg en ny kultur gjennom den jobben.

- Jeg spilte også litt i Hiroshima, så jeg var spillende hjelpetrener til Stuart i 93. Stuart ble værende i Hiroshima også sesongen etter, så han var i Japan i fem år før han tok over AIK. Jeg var derimot hjemme i Sverige i 94, og slang meg med og spilte med Varbergs BoIS i 2. divisjon.

- Så jeg holdte spillerkarrieren i gang, og det skulle vel vise seg å være bra egentlig: Da jeg og Stuart sammen skulle til Kobe i januar 95, kom jordskjelvet noen dager før. Det var litt dramatikk og noen måneders uvisshet om det skulle bli noe med klubben eller ikke. Vi hadde signert to utlendinger, men det var vanskelig å signere flere utlendinger på grunn av jordskjelvet og urolighetene.

- Så startet vi serien veldig ille, og det ble til at jeg måtte registreres som spiller. Jeg begynte å spille igjen, og det gikk bra. Jeg var med og spilte halve 96-sesongen også. På vinteren hadde vi signert Michael Laudrup, som kom på sommeren, så han erstattet meg på laget. Samtidig var jeg fortsatt med i bakhånd, og kunne spille da han var hjemme og spilte landskamper med Danmark på høsten.

- Det endte med opprykk, men det siste året, 97, var jeg bare trener. På seinhøsten ble jeg værende igjen, og tok alene hånd om laget foran cupen, som avslutter sesongen i Japan. Da var Stuart allerede klar for AIK.

Foto: Thomas Myren

- Du ble godt kjent med Arsène Wenger, som trente Nagoya?

- Arsène er en veldig hyggelig og sanset mann. Jeg var ikke på besøk hos Arsenal i høst, men ellers har jeg vært der en gang om året og hilst på. I høst hadde jeg altså ikke tid. Derimot har jeg nesten hver uke kontakt med keepertrener Gerry Peyton, som jeg jobbet sammen med i Kobe i tre år.

- Det er hyggelig å komme innenfor veggene i en sånn storklubb, få være der noen dager, være med på treningene og få pratet litt fotball med dem. For så å følge kampene og vite litt hva tankene bak er.

- Hvordan vil du sammenligne din fotballfilosofi med den til Wenger og Arsenal?

- Det er en måte å spille på som jeg liker. Så jeg ser en hel del likheter, uten at det skal høres eplekjekt ut. Jeg ser en bra fotball med fart framover og en felles spilleforståelse blant spillerne om hvordan det skal fungere. Det meste med laget stemmer ganske så bra med hvordan jeg vil se det i Rosenborg.

Sparken
- Deretter ble du hovedtrener for første gang.

- I 98 tok jeg først trenerkurs. Jeg reiste til England og tok UEFA pro license, som var det høyeste kurset den gang. Så kom jeg hjem, og ble med hos Ljungskile på høsten, da de hadde problemer. Så ble det to og et halvt år der før det ble Landskrona.

- I Landskrona opplevde du å få sparken i august 2004.

- Det var ikke noe hyggelig. Vi spilte mange uavgjorte kamper, og det ble for lite poeng ut av det. De kjente at de vil gjøre noe; vise handlingskraft - som det bruker å hete. Jeg gjorde ingen dypere refleksjoner den gang, men var litt lysten på ikke å hoppe direkte på første mulighet for i stedet å ta litt tid.

- Det ble tre strake 11. plasser med Landskrona - like over kvalifisering.

- Jeg så en positiv utvikling. Etter opprykket hadde vi en veldig bra første sesong: Vi ledet serien en tredjedel av sesongen, enda vi bare trente på ettermiddagene. Vi var en 1. divisjonsklubb som var oppe i Allsvenskan, og det viste seg på høsten.

- Neste sesong var vi hele 15 poeng fra nedrykk, så det var ganske stabilt og bra til å være den typiske andresesongen. Samtidig både startet og avsluttet vi serien med fem egne juniorspillere fast på laget. Det var en sesong med et ganske positivt fortegn.

- Så kom vi bare halve serien det siste året. Det var mange skader, ikke minst blant angriperne med fart. Vi hadde litt vansker med å avgjøre kamper. Vi spilte ganske jevnt med de fleste lagene, så det ble mange uavgjort. Så ville klubben gjøre noe, og så ble det sånn det ble.

- Det var likevel en erfaring å ta med seg?

- Det er det nok, om du ser på sikt. Det kan være litt OK, enda det ikke er trivelig.

Europaveien
- Hvor lang tok det før Stabæk-produktet var ferdig skapt?

- Jeg syns ikke vi var spesielt bra, men vi var såpass stabilt bra og hadde såpass høyt minstenivå det første året at vi var tilrekkelig gode til å vinne Adecco-ligaen med fem poeng. Ingenting var ferdig, men det gikk å bygge videre. Vi var ganske stabile, og fant en riktig bra løsning med Veigar (Páll Gunnarsson) og Daniel (Nannskog).

- Neste sesong var det det samme: Vi var ganske stabile bakover, og så fant Veigar og Daniel hverandre 37 ganger. Vi ble bedre og bedre, og fylte på med nye spillere. Vi ble velbalanserte og et bra fotballag. Det var tilrekkelig til en femteplass. Spillet satte seg for flere, og det ble en midtbane som fungerte.

- Hva var den største utfordringa med å skape et vinnerlag?

- Det var kanskje å gi individer rom til å blomstre på sitt eget vis, men likevel innen kollektivet og rammer. Det var ulike personligheter som ble til et bra lag.

- Føler du at du fortsatt mangler erfaring fra europacup?

- Det syns jeg ikke. Vi var tre år på rad ute i Europa med Stabæk. Sjøl om det ikke ble noe suksess med gruppespill, så syns jeg at vi gjorde ganske bra innsatser: Vi hadde et dobbeltmøte mot Rennes det første året, der vi følte vi var ganske nære. Vi var nære 3-0 og 4-0 på hjemmebane, men så ble det 2-1 og det ble det kanskje fordi Rennes er litt bedre og har litt mer erfaring. Så ble det 0-2 borte, men vi hadde en kjempesjanse og en feilaktig avvinket offside der både Veigar og Daniel var fri og på rett side. Det gikk litt mot oss, samtidig som vi kanskje manglet litt erfaring.

- Året etter vant vi mot albanerne og gjorde to gode kamper mot København. Det var jevnt, og vi skapte mange målsjanser - ikke minst i Parken. Det ble bare nære, men det var en god erfaring og bra økonomisk for klubben. Vi hadde ikke sjangs i dobbeltmøtet med Valencia, men det var en erfaring.

- I fjor mot hviterusserne hadde vi 12-3 i målsjanser i hjemmekampen, men det endte 2-2 etter at vi hadde misset to straffer - det er ikke så ofte det hender. Så leder vi 1-0 borte helt til det 85. minutt, når de får sin første store målsjanse og lager mål. Vi trykker på, og har en straffesituasjon og en målsjanse, men får ikke til å avgjøre. Vi hadde bare to mann på benken, så vi var veldig skaderammet. Pontus Farnerud skulle ikke være med, men måtte inn og spille venstreback hele kampen.

- Så litt erfaring har jeg med meg derfra. Det er også mye erfaring i klubben og laget her. Så får vi håpe og tro at det rekker.

- Hva vil det bety for Rosenborg å komme tilbake i Champions League?

- Det ville selvfølgelig være fantastisk. Men også europaligaen er en bra arena. Det er bra at man er sugen på å prestere i Norge, men også bra at man vil prestere på et litt høyere nivå.

- Hvordan blir det å møte Stabæk i din hjemmedebut på Lerkendal?

- Det blir sikkert OK. Vi har vært gjennom en treningskamp, men det blir ikke like mye puls rundt en sånn kamp. Men vi har vært gjennom en match mot hverandre i alle fall.

- Det bruker å bli bra fotballkamper mellom lagene, og det er hyggelige folk i begge leirene, så det skal bli bra hygge, tror Jan Jönsson.

Takk til forumbrukerne Knowrud, Kalland, toreinar og nieuwlaat for innspill!