Utskrift fra rbkweb.no
Skrevet av Thomas Myren, 7. november 2010, 22:21
I kveld tok Mikael Dorsin for første gang alene i mot pokalen. Neste år får Jan Jönsson ansvaret for å forsvare seriemesterskapet.
Foto: Thomas Karlsen
- Man er alltid spent når det kommer ny trener, men Janne er bra. Han er en bra person og en bra trener, som har fått til bra ting, innleder Dorsin overfor rbkweb.no.
- Men Rosenborg er noe helt annet enn Stabæk. Her er det press fra første minutt. Fra du kommer inn døren på Brakka er det krav, krav, krav. Alle forventer at vi skal vinne. I Stabæk er det ikke så farlig om man taper en kamp, her er det pågang fra hele pressekorpset om man taper, og de krever at du svarer. Så det er litt forskjell.
- Men jeg tror han kommer til å gjøre en bra jobb. Han er en bra og flink mann utenfor banen også. Han har bra folk rundt seg og bra spillere. Det går helt sikkert bra.
- Får dere spillerne snakket med ham før jul?
- Ja, det håper jeg.
Spillere kommer og går
- Hva kan dere gjøre bedre neste år?
- Vi har en ung spillergruppe og har nå et læreår i europaligaen. Neste år kan vi gjøre det kanskje enda bedre i Europa. Men ligaen er nummer 1 fordi det er den som gir sjansen til å spille ute i Europa.
- Hva tenker du om at nøkkelspillere om Demidov, Iversen og Strand - kanskje også Annan - forsvinner?
- Sånn har det alltid vært i Rosenborg: Spillere har kommet og gått. Vi i klubben vet uansett hva som kreves for å ligge i toppen, og vi går for gull. Vi får jobbe med å finne nye spillere. Mister vi kvalitetsspillere, må vi fylle på med nye. Det har vi vært dyktige til.
Uslåelig rekord
Det viktigste mot Aalesund var naturligvis å forbli ubeseiret.
- Det blir alltid litt nervøst, men de også fornøyde med 2-2, konstaterer Dorsin.
- Dessuten greit å unngå tap når man skal ta i mot gullet?
- Taper man, så blir både vi og publikum misfornøyde, og det blir ikke riktig samme stemning. Man skal aldri si det, men i dag var det viktigste at vi ikke tapte.
- Dermed ble dere ubeseiret.
- Det er "underbart". Vi slår rekorden og går en hel serie uten tap. Det er helt utrolig. Først når man legger opp, forstår man hvor stort det egentlig er. Man kan alltid gå på en smell, uansett lag og liga rundt om i verden. Folk er veldig opptatt av å sammenligne kvalitetene på ulike ligaer, men det er uinteressant: Vi spiller i Norge.
- I fjor tapte vi mot Start da vi hadde sjansen, og vi trodde aldri vi ville få sjansen igjen - vi trodde det bare var den ene muligheten. Men så gjør vi det i år. Det viser at det er en enorm vinnerviljen i denne gruppen. Uansett kamp og vær, så stiller man opp og kan vinne.
- Nesten umulig å kopiere?
- Det blir veldig vanskelig. Men nå spiller det ingen stor rolle: Vi har rekorden. Kanskje det er like greit at vi taper en av de første kampene neste år, så har vi gjort det? Da kan vi bare kjøre på.
Forsvarte gullet
- Hvorfor er det bare RBK som greier å forsvare seriegull?
- Det er umulig å svare på. Men vi har en bra spillergruppe og det sitter litt i veggene.
- Hva ønsket dere å forbedre i år?
- Det var vanskelig å forbedre noe om man ser på resultatene. Men vi klarte det likevel.
- Hva med det spillemessige?
- Vi var jo dunderstabile bakover, men det kollektive angrepsspillet var kanskje ikke helt topp. Likevel var det best i Tippeligaen. I fjor røk vi ut mot Qarabag, så vi ville også gjøre det bedre ute i Europa.
- Vi har mye å lære, og det er bra. Vi har et utviklingspotensiale, men vi har samtidig en sterk gruppe og en vinnerkultur som sitter i veggen.
- Har angrepsspillet blitt bedre?
- Det er ingen kjempeforskjell. Jeg syns det er omtrent det samme.
- Hvordan opplevde dere å bytte trener i sommer?
- Det er aldri bra å bytte trener, men trenere kommer og går. Vi visste om byttet på forhånd, så det gikk bra til slutt.
- Eggen fikk avslutte karrieren med gull.
- Nettopp. Det er på alle måter bra. Dessuten fikk Roar også avslutte med gull.
- Du fikk ta i mot pokalen alene for første gang.
- Jeg er lagkaptein, og det er alltid lagkapteinen som tar i mot pokalen. Også i fjor hadde jeg flest kamper som kaptein, men jeg og Roar delte. I år var det meg alene. Det var stort. Det er alltid kult å feire og få medaljene rundt halsen, smiler Mikael Dorsin.