Jönsson i Japan
Skrevet av Thomas Myren, 27. juli 2010, 07:48

Det er bemerkelsesverdig hvor mange fotballprofiler Jan Jönsson har støtt på i løpet av fotballkarrieren, som brakte ham til Solens rike.

Som 17-årig juniorlandslagsspiller ble Jönsson i 1978 hentet til Halmstad. Trener var ingen ringere enn Roy Hodgson, som to år tidligere hadde ledet den lille klubben til et sensasjonelt seriemesterskap i sin første sesong i Sverige.

Slik som George Curtis noen år tidligere hadde revolusjonert Rosenborg med 4-4-2 og fast struktur, var Hodgson med på å innføre den "den engelske skolen" som siden har preget svensk fotball. Hodgson hadde blitt hentet til landet av kompanjongen Bob Houghton, som i samme periode ledet Malmö til tre seriemesterskap og ikke minst en sensasjonell finale i serievinnercupen.

Klubblegende
Slik som Curtis fokuserte de to landsmennene på kollektivt press, dødballer, defensiv organisering og offensive spillemønstre.

- Alt starter bakfra, og det er hele fundamentet for spillet vårt, sier Jönsson, som tydeligvis var en flittig elev.

Halmstad skuffet enormt med 8. plass i debutsesongen til Jönsson, men i 1979 var vestkystsklubben tilbake på toppen av Allsvenskan. Mens Hodgson flyttet hjem til England ble Jan Jönsson værende i Halmstads Bollklubb.

1981 ble gjennombruddssesongen for midtbanespilleren, som med sine 557 førstelagskamper innehar klubbrekorden. 217 av disse var i Allsvenskan, der Halmstad utover 80-tallet gjorde det stadig verre. Etter 14 strake sesonger i toppdivisjonen ble det nedrykk på dårligere målforskjell enn Sundsvall i 1987.

Ferden til Japan
Der og da begynte på sett og vis den videre karrieren. Stuart Baxter ble ansatt som trener, og fikk Halmstad tilbake i toppdivisjonen. Det ble likevel en kortvarig suksess ettersom det høsten 1991 igjen bar nedover i seriesystemet.

På det tidspunktet hadde Baxter allerede skrevet under kontrakt med Sanfrecce Hiroshima, og skotten ønsket å ta med seg Jan Jönsson som spillende assistenttrener for bedriftslaget til Mazda.

- Janne var veldig spilleintelligent og forsto veldig godt hva jeg ville ha ute på banen. Det var dette som slo meg først. Han hadde de kvalitetene en trener bør ha og forsto det taktiske svært godt. Dessuten hadde han en behagelig personlighet som fungerte godt i spillergruppen, selv om han også kunne bli sint iblant. Det var en lett beslutning, egentlig. Han passet perfekt, begrunner Stuart Baxter.

Sanfrecce Hiroshima var en av de hardest satsende klubbene i nyetablerte J.League, og hentet mange utenlandske spillere. En av disse var Tore Pedersen, som vel egentlig i stedet skulle ha spilt i Blackburn: Kenny Dalglish skulle ta en siste kikk på østfoldingen i VM-kvalifiseringskampen på Wembley høsten 1992, men valgte i stedet å kjøpe innbytter Henning Berg da Pedersen ble tatt av banen etter bare 22 minutter. Pedersen hadde fått en smell i hodet, men svarte korrekt "0-0" da legen ville sjekke hukommelsen. Landslagslegen hadde derimot sjøl fulgt dårlig med: "Nei, det er 1-0 til England!" I stedet ble det overgang fra IFK Göteborg til Brann med påfølgende mislykket utleie til Oldham før han altså havnet i Japan.

Wenger-venn
Der hadde Jan Jönsson på rekordtid lært seg språket og hadde ansvaret for utviklingslaget i klubben samtidig som han altså var både spiller og assistent for Stuart Baxter. Dessuten begynte han å knytte verdifulle kontakter:

- Arsène Wenger hadde allerede da en spesiell interesse for japanske spillere. Kontakten oppstod da flere av våre spillere var over og trente med Monaco, som han ledet den gangen.

- Da han så kom over og trente Nagoya Grampus Eight midt på 90-tallet, ble det selvfølgelig mer kontakt. Da møttes vi blant annet i cupen, og han var også litt innom våre treninger, før han reiste til Arsenal, forteller Jönsson.


JÖNSSON-KOMPISER: Fredrik Ljungberg og Arsène Wenger i Trondheim i 2004.

Foto: Åge Sjølstad

- Vi prates nok ikke lenger så ofte, men vi sees en gang i året når jeg er over og studerer Arsenal en ukes tid på trening og i kamp. Da blir det en del fotballfaglige diskusjoner, selv om jeg er forsiktig med å skulle diskutere for mye. Jeg ønsker ikke å gjøre ham trøtt, påpeker svensken.

Satsninga i Sanfrecce Hiroshima ble belønnet med sølvmedalje i 1994. Deretter gikk ferden videre til Vissel Kobe for både Baxter og Jönsson. Oppholdet begynte som enkelte husker med en svært rystende opplevelse: Det store jordskjelvet i januar 1995 la store deler av millionbyen i ruiner, og trenerne med familier ble innlosjert i campingvogner den første tida.

Egentlig hadde Jönsson lagt opp som aktiv, men etter sju tap på første ni kampene ble han overtalt til å snøre på seg fotballskoene igjen. Spillerkarrieren ble forlenget ytterligere utover våren 1996, da Vissel behøvde en vikar på midtbanen i påvente av sin nysignerte stjerne: Michael Laudrup.

- Vi fikk aldri sammen et så bra lag som han kanskje ble lovet, så vi løste vi ham fra kontrakten og da gikk han til Ajax. Men det var veldig hyggelig å bli kjent med han og familien, han er jo gift med Siv fra Tromsø. Det er veldig hyggelige folk. Jeg har fortsatt kontakt med Michael, forteller Jan Jönsson.

Hovedtrener
Etter en sesong som ren hjelpetrener i 1997 flyttet Jönsson hjem til Sverige. Baxter hadde blitt ansatt som erstatter for Erik Hamrén i AIK mens Jönsson sjøl tok over Ljungskile. Klubben fra Uddevalla hadde på rekordtid klatret fra 5. divisjon til Allsvenskan, men debutsesongen hadde endt med nedrykk.

Jönsson fikk ta over. I løpet av vinteren hadde han skaffet seg UEFA-trenerlisens mens han bodde hos Fredrik Ljungberg under et studieopphold i London.

Slik som tidligere i Norge, var det fortsatt to avdelinger i svensk 1. divisjon, og 6. og 4. plass ble fulgt opp med nedrykk da avdelingene ble samlet til "Superettan" med Malmö og Djurgården som topplag i 2000.

Jönsson hadde likevel ikke dummet seg ut, og Landskrona, som hadde vært ett poeng bak opprykkskvalifisering, ga ham kontrakt. Der ble det umiddelbar suksess med opprykk til Allsvenskan på første forsøk.

Foto: Thomas Karlsen

Det ble tre strake 11. plasser for Landskrona - altså rett over kvalifisering, men Jan Jönsson fikk ikke lov til å fullføre 2004-sesongen: I august fikk han sparken etter bare to seire på de 14 første kampene.

- Det var det fjerde året mitt i klubben, vi var ubeseiret i sesongoppkjøringen og det er aldri helt bra. Men vi var veldig gode og spilte bra fotball. Vårsesongen spilte vi for mye uavgjort og sånn kan det ofte være i jevne kamper. Så fikk vi en del skader, blant annet på Johan Andersson, og da fikk vi problemer med å avgjøre kampene. Så jeg ble ikke utrygg, jeg så jo årsaken, mimrer Jönsson.

Han slapp å være arbeidsledig lenge. Stabæk hadde sparket Gaute Larsen da nedrykket var i ferd med å bli en realitet, og trengte ny trener. Jönsson ledet bæringene opp igjen, og gull, sølv og bronse på de siste tre sesongene var altså nok til å overbevise Rosenborg.

PS! Apropos sfæren av kjendiser rundt Jönsson, så er han barndomskamerat av Per Gessle fra Roxette og Gyllene Tider.

Kilder:
Nettavisen, 24.01.07 og 07.11.08
Aftonbladet, 12.05.10