Ballklubben får bolig
Skrevet av Thomas Myren, 13. oktober 2008, 09:19

Høsten 1977 sto Rosenborg på bar bakke. Nedrykket til 2. divisjon hadde gått hardt innpå alle i klubben, og framtida så dyster ut.


BRAKKA ANNO 1988: Klubbhuset var okergult og kult.

- 1978 er det viktigste året i klubbens historie. Alt kunne vært slutt da. Vi kunne stått på gata, forteller klubblegenden Rolf «Rollen» Maaø - tidligere førstelagsspiller, oppmann og formann.

Klubbkassa var bortimot tom, og bare tjue personer møtte opp på årsmøtet på Britannia Hotell. De ble enige om at samhold og dugnad var løsninga på mange av problemene. Førsteprioritet ble å få plass på et eget klubbhus. RBK hadde nemlig aldri hatt sine egne lokaler! Alt administrativt arbeid hadde blitt gjort hjemme i stua hos de medlemmene som hadde tatt på seg forskjellige verv, mens alle (spiller)møtene hadde foregått på den brune kneipa Trubaduren i Kongens gate.

Rosenborg håpet at et eget klubbhus ville bli en positiv faktor i miljøet, til glede for unge og gamle, aktive og passive medlemmer.


LERKENDAL I 1947: Det vordende klubbhuset (t.h.) var bare ei av mange tyskerbrakker ved det nye kommunale idrettsanlegget.

Bare hundre meter sør for Lerkendal stadion fant klubben passende lokaler, og Trondheim kommune lot RBK og motorsykkelklubben Rams ta over hvert sitt plankeskur fra krigen. Cupfinalehelten Eldar Hansen arbeidet som fritidssjef i kommunen, og skal ha en stor del av æren for at overtakelsen gikk helt smertefritt. I første omgang fikk Rosenborg leie den ene halvdelen av sin brakke, mens naboklubben Falken, Brage og Kvik delte på den sørlige enden.

Kullager
- Det lå opprinnelig en hel by av tyskerbrakker her, men da vi kom hit, var det bare et par igjen. Vår var blitt brukt til kullager. Jeg skal si det var litt av en jobb å få den rein! smiler «Rollen».

Han var den mest ivrige i den lille dugnadsgjengen som vinteren 1977/78 gikk løs på oppussinga av den gamle, slitte brakka. Faglærte styremedlemmer som bygningsingeniør Carsten Dreier og elektriker Egil Nygaard – begge tidligere førstelagsspillere – fikk ansvaret med å lede arbeidet. «Verdensmester i alt», Nils Arne Eggen, kom naturligvis med haugevis av råd og forslag, men heldigvis lot han ekspertisen bestemme.


BRAKKA ANNO 1981: Litt mer beskjeden enn i dag.

Til seriestart for 30 år siden var arbeidet ferdig. Det nye klubbhuset rommet både sal, selskapsrom, trimrom, kontor og kjøkken.

- Her har dere fått et klubbhus av førstedivisjonskvalitet, konstaterte kommunaldirektør Fredrik Holst ved åpninga.

Medlemmene hadde da nedlagt 2000 arbeidstimer verdt 250 000 kroner. I tillegg hadde klubben fått gaver fra både medlemmer og næringslivet til en verdi av 100 000 kroner.


LUKSUS: Biljardbord og moteriktig sofa.

- Vi fikk det vi ba om: trelast, isolasjonsmaterialer, spiker. Folks syntes synd på oss, sjø, mimrer «Rollen».

Dermed slapp fattige RBK unna med en kostnad på 150 000 kroner. Klubbhuset med inventar ble forsikret for 500 000 kroner.

To år senere fikk Rosenborg også ta over tomta mellom de to gjenværende tyskerbrakkene. Ny dugnad måtte til for å rydde bort grunnmurene fra de gamle nabobrakkene og deretter så nytt gress. Våren 1981 kunne spillerne for første gang trene på en bane eid av klubben sjøl. I fjor vår ble denne banen som kjent oppgradert med flomlys og tidsriktig kunstgress.


LERKENDAL I 1984: Den nye gressbanen på plass ved klubbhuset.

Husfar
Snaue ti år senere fikk Rosenborg ta over hele huset, og Brakka ble pusset opp. Det ble innredet flere kontorer og nytt møterom. Dessuten fikk dem nyetablerte Rosenborg-klinikken lokaler på sørsida. Fysioterapeutene og legene flyttet senere ned i kjelleren.

I 1990 måtte «Rollen» slutte i jobben som verksmester på Norges Byggforskningsinstitutt på Gløshaugen på grunn av et angina-anfall. 62-åringen hadde imidlertid ingen planer om å pensjonere seg helt og holdent, og det gikk ikke mange dagene før han ble «husfar» på Brakka på heltid. Det første, store prosjektet hans var å male det okergule klubbhuset hvitt.

Rollen ble et naturlig samlingspunkt, og personifiserte den åpne Rosenborg-kulturen, som har forundret resten av Fotball-Europa. Maaø styrte kjøkkenet og spredte sitt gode humør i ti år, fram til helsa tilsa at han måtte gi seg.

Sommeren 2001 ble store deler av Brakka bygd om. Det ble anlagt ny hovedinngang med resepsjon på den vestre veggen, og bygd nye kontorer og møterom i den sørlige enden. Også den eldste delen inkludert sportsklinikken i kjelleren ble pusset opp. Heldigvis(?) ble mye av den gamle, maskuline sjarmen bevart.


OMBYGGING I 2001: Nye kontorer og møterom i sørenden.

I fjor ble administrasjonen til Rosenborg utvidet med mange nyansettelser. Plassmangel førte til at hele markedsavdelinga flyttet til nye kontorer inne i tribunen i Klokkesvingen. Planer om utvidelse av Brakka ble lansert, men disse er nå lagt på is: I stedet vil markedsførerne og selgerne sitte i en midlertidig brakkerigg inntil planene for stadionutvidelse er fastlagte.

Kilder:
«Troillungan», Hans Petter Larsen, 1980
«Rosenborg: svart på hvitt», Ingar Skrede, 1992
«I Rosenborgs hus», Geir Svardal, 1997