Utskrift fra rbkweb.no
Skrevet av Thomas Myren, 13. september 2000, 15:43
Hentet fra Adressa
Høsten 1995 sto Ståle Stensaas (29) og de andre RBKerne foran debuten i Mesterligaen. Det kriblet noe aldeles enormt i kroppen. I dag, fem år og 38 (!) mesterliga-kamper etter, føles det ganske annerledes. - Slik er det bare. Den gang hadde riktignok mange av oss spilt europacupkamper. Men Champions League var nytt og spennende. Stort. Jeg tror det gikk ganske lang tid før vi til fulle forsto at vi var en del av dette, sier venstrebacken foran onsdagens møte med den franske serievinneren, og Paris-fotballens store stolthet, Paris St. Germain.
- Debuten mot Legia Warszawa, et lag vi ikke hadde noe forhold til, var en ting. Å møte Blackburn i den første hjemmekampen, noe helt annet. Plutselig skulle vi spille mot et engelsk storlag med spillere som både var veldig gode, hadde et stort navn og som nesten også var våre helter, erindrer Ståle.
- Respekten for de store navnene var i overkant stor. . .?
- Helt klart. Det sier også resultatene sitt om. Vi fikk skikkelig juling i noen av de første kampene. Ble overkjørt. Det skjer neppe igjen. Nå kan Anelka og hvem som helst komme. Det er mange veldig gode spillere. Vi har respekt for det de kan, men den overdrevne respekten, eller sågar redselen, den er vi for lengst kvitt.
Ståle selv kvittet seg vel med den allerede i første hjemmekamp. 27. september 1995. Engelskmennene ble holdt til 1-1, lenge. RBKerne skjønte at det kunne være mer enn ett poeng i denne muligheten. Steffen holdt lekestue med Pierce nede ved hjørneflagget. Det var bare fire-fem minutter igjen av kampen. Da Blackburn-stopperen var gjort passe svimmel, kom serven, perfekt. Ståles treff med venstra var fullkommen. 2-1.
«Takk skal du ha» skrev vi på børsen, og forærte matchvinneren en sekser.
Scoringen gikk fotball-Europa rundt på alle TV-kanaler utover kvelden og natten, mens Ståle selv slet med å falle til ro. Litt skyldtes det reaksjonene fra kampen. Slik er det som regel. Men også bittelille Andreas - han fylte fem sist fredag - gjorde sitt til å holde pappa Ståle våken natten derpå.
I tiden før kampen var det andre og større problemer som plaget Ståle. En strekkskade satte ham utenfor i to kamper. Heldigvis ble skaden reparert til Blackburn kom. Om Ståle ikke hadde spilt, ikke hadde hamret ballen inn i Blackburn-nota like før slutt, ja da hadde livet antageligvis sett ganske annerledes ut for Ståle og hans familie
For kanonskuddet var det skotter som la merke til. I Glasgow Rangers begynte de å følge trondhjemmeren med interesse. Halvannet år senere slo de til, betalte RBK drøyt 20 millioner og gjorde Ståle økonomisk uavhengig.
Historien fra Skottland er kjent; skader, trenerbytte og stadig færre kamper på A-laget. Tre scoringer var alt han rakk i den blåhvite drakten før han var havnet helt på sidelinjen. Så kom RBK på banen, og nå er Ståle klar for comeback i Mesterligaen.
- Situasjonen er ganske annerledes. Jeg merker det på det meste. For fem år siden kunne vi gå på banen uten noe som helst press. Ingen ventet noe av oss. Nå er det mange som forlanger seier.
- Mot Paris SG selv etter 0-2 i Tromsø?
- Jeg godtar at folk forlanger 100 prosent av oss i hver kamp. Det er tross alt jobben vår. Men det er ikke like enkelt i praksis, hver gang. I Tromsø var vi ikke så dårlige, hadde mer utur. Mot Anelka & co tror jeg vi kommer til å skjerpe oss tilstrekkelig til at vi også kan få et bedre resultat, sier matchvinneren fra hjemmedebuten i Mesterligaen.
PS. Da Ståle forlot Rosenborg på vårparten i 1997, hadde han fortsatt litt igjen av snekkerjobben sin. Nå har han vært litt engasjert i Fotball247. Hva det blir til etter spillerkarrieren, om kanskje fem års tid? Trenerjobb kanskje. Ståle har begynt kursrekka. Skal fortsette sammen med Erik Hoftun og Ståle Bratseth. Et lite trener-engasjement i Skottland ga mersmak.