Utskrift fra rbkweb.no
Skrevet av Thomas Myren, 22. januar 2007, 14:20
Høsten 1963 reiste James Bond til Sovjetunionen. Rosenborg fulgte etter – to år på rad!
På togstasjonen i Helsinki, på vei til Moskva. Fra venstre: Kåre Brækstad, Kåre Hansen (far til Eldar), Thor Lindvaag, Kåre Rønnes, Egil Nygaard og Eldar Hansen.
25. oktober 1964 sikret RBK sitt andre norgesmesterskap med 2-1-seier over Sarpsborg i finalen på Ullevaal. Etter to dager med feiring i hovedstaden, gikk ferden rett østover for Troillongan.
Turen kom i stand på initiativ fra Den norsk-sovjetiske vennskapsforeninga, og det ble 14 opplevelsesrike dager. Reisefølget fra Trondheim besøkte først Leningrad (St. Petersburg), Moskva og Stalingrad (Volgograd).
- Vi fløy så videre til den gamle, historiske byen Astrakhan, som ligger ved det Kaspiske hav. Der spilte vi 0-0 mot klubben Volgar, som var identisk med Astrakhans bylag, forteller Tor Kleveland.
Tor Kleveland sammen med lagkapteinen til Volgar. Kåre Rønnes i bakgrunnen.
Reisen fortsatte til gruvebyen Sjaktev, som ligger ved Svartehavet. Der var det bedriftsbesøk og ny kamp mot Sjaktevs bylag.
Æresgjester
- Den siste kampen gikk i Taganrog, innerst inne ved Asovhavet. Her fikk vi også anledning til å overvære den pompøse feiringa av 7. november, datoen for revolusjonen i 1917 - den som brakte Lenin til makten. Her ble vi plassert på hovedtribunen, og bivånet en to timers lang flaggparade sammen med byens ledelse, smiler Kleveland, som beskriver de to sistnevnte kampene som «knepne tap».
Feiring av Revolusjonens dag, 07.11.64. Bak fra venstre: Knut Jenssen, Kjell Hvidsand, Odd Iversen, Egil Nygaard og Kåre Hansen. Foran: Richard Darell, Kåre Brækstad, Kjell Kruse og Kåre Rønnes.
Etter et stopp i nabobyen Rostov avsluttet RBK-spillerne Sovjet-ekspedisjonen med noen dager i Moskva.
- Over alt ble vi tatt i mot på en utrolig vennlig måte, og som nybakte norgesmestere fikk vi alltid blomster foran kampene, minnes Tor Kleveland.
Knut Jenssen og Lenin.
«I det gamle Sovjet var det ikke helt enkelt å få tak i enkle ting som varme pølser. Men på en stasjon var det faktisk en pølsebod, og Tor Haugan var dristig nok til å melde seg som innkjøper. Han spurtet bort til boden for å kjøpe til flere av spillerne. Men før han fikk gjort ferdig handelen, begynte toget å bevege seg. Han løp etter alt han kunne, med flere pølser i hendene. Spillerne ropte: «Kast pølsan!» Men det hjalp ikke, toget kjørte fra ham. Ved neste stasjon, fikk Rosenborg-troppen se en politibil for fulle sirener med Tor ombord. Den gode Haugan var ikke tapt bak en vogn! Til alles store lettelse var han tilbake i troppen etter spesialeskorte fra det sovjetiske politi.»
Første sesong med europacup
Nøyaktig ett år senere var det klart for ny tur til Sovjet. Rosenborg deltok for aller første gang i europacup, nærmere bestemt cupvinnercupen. KR Reykjavik ble slått 3-1 både borte (Tor Kleveland (2), Tore Pedersen) og hjemme (Svein Haagenrud, Tore Pedersen, Thor Lindvaag) i 1. runde.
Før avspark borte mot KR - den aller første kampen i e-cup! Bak fra venstre: Tore Pedersen, Birger Tingstad, Kåre Rønnes, Thor Lindvaag, Eldar Hansen og Tor Kleveland. Foran: Svein Haagenrud, Knut Jenssen, Tor Røste Fossen, Kjell Hvidsand og Egil Nygaard.
I den påfølgende runden ble selveste Dinamo Kiev trukket opp av bollen. Dinamo var i denne perioden bortimot identisk med det sovjetiske landslaget, og amatørene fra Norge var i realiteten nesten å regne som «walk-over» for dem. På grunn av den kommende vinteren både i Trondheim og Kiev ble det bestemt at dobbeltoppgjøret skulle bli avviklet så hurtig som mulig. Derfor ble det kamp på Lerkendal søndag 24. oktober med returmøte allerede torsdag 28. oktober.
I mellomtida kjempet Rosenborg videre for opprykk til 1. divisjon. Opprykksdramaet fikk sitt klimaks da Hødd i siste serierunde krøp forbi etter å ha vunnet hele 8-2 over Kvik. Motivasjonen hos RBK-spillerne fikk seg en solid knekk.
Derfor fikk Dinamo Kiev muligens enda litt enklere motstand enn forventet. Et trøstemål signert Eldar Hansen var det eneste Rosenborg fikk med seg fra hjemmekampen, som endte med 1-4-tap. Så var det bare å ta fatt på reisen til Gardarriket og det gamle vikingsetet Kiev.
Ladet opp med fest
Turen ble en sammenhengende rekke av forsinkelser og misforståelser. Siste etappe fra Moskva skulle egentlig blitt tilbakelagt med fly, men måtte i stedet gjøres med nattog. Sovekupéene til spillerne viste seg å være godt befolket med både babusjkaer og eldre ektepar. Til slutt ga RBK-gjengen opp forsøket på å få seg litt søvn, og stelte i stedet i stand en aldri så liten fest i en sittekupé. Norske journalister kunne i den forbindelse melde at spillerne «virket svært slitne» ved ankomst.
Heldigvis fikk laget en god natts søvn på hotell før kampen, som ble en liten opptur. Foran hele 45 000 tilskuere på tribunene - fortsatt et av de største publikummene RBK har spilt foran - kjempet bortelaget tappert og slapp unna med 0-2-tap. Det var et svært hederlig resultat, men Dinamo spilte nok ikke for full maskin etter å ha scoret to tidlige mål.
Den gryende storheten Rosenborg hadde uansett fått kjenne på nivået i europeiske kamper, og var lysten på nye utfordringer!
Kilder:
«Rosenborg: svart på hvitt», Ingar Skrede, 1992
«Gyldne fotballminner», Norvald Kjenstad, 2003