Kommentar: RBK vil, men kan ikke
Skrevet av Thomas Myren, 17. januar 2007, 12:29

Denne uka har diskusjonen om Rosenborg og utlendinger pågått for fullt. Her er noen tanker om emnet.

1.

Til tross for hele ni utlendinger i A-stallen ønsker RBK fortsatt i første rekke å stille med et rent trønderlag. Det er ikke viljen, men evnen det står på.

2.

En av hovedårsakene til den manglende evnen er at talentarbeidet i klubben var veldig slett i nesten femten år. Nils Arne Eggen må ta på seg mye av skylda for dette, da han de siste fem-seks årene bortimot aldri lot juniorspillere få sjansen på A-laget. De fikk i det minste aldri sjansen til å etablere seg.

3.

Den andre store årsaken til at ti av de siste elleve nye spillerne har utenlandske pass er naturligvis prisnivået i Norge: Ingen vil selge spillere til konkurrenter. Tidligere kunne RBK hele tida erstatte spillere med andre nordmenn, men siden slutten av 90-tallet har velviljen fra andre norske klubber vært nesten fraværende.

4.

I årene 2000-04 forsøkte RBK (dels under ledelse av Eggen) likevel å lete innenlands. Det endte i en stygg rekke med dyre bomkjøp. Spillere som Tor Trondsen (8M), Morten Knutsen (10M), Christer George (11M), Petter Belsvik (7M), Dagfinn Enerly (7M) og delvis Azar Karadas (6M) greide aldri over tid å prestere på det nivået som krevdes. Til sammen brukte RBK hele 120 millioner på 28 nye spillere i disse fem årene. Pengene gikk nesten rett i dass, og RBK stupte fra en posisjon som en mini-outsider i Champions League til en middelmådighet i Tippeligaen i 2005.

5.

Noen av pengene ble likevel brukt på noen utenlandske spillere. Med unntak av de nordiske (Arason, Saarinen, Dorsin og Koppinen) floppet de fleste. Dette skyldes nok mest en kombinasjon av dårlig forarbeid og manglende vilje til å gi spillerne tid til å tilpasse seg den krevende RBK-stilen.

6.

De siste årene har situasjonen på den fronten heldigvis endret seg. Forarbeidet har blitt profesjonalisert gjennom Speider-Stig, og spillere som Sapara og Hirschfeld har vist seg som tidvis giganter på banen.

7.

Det mest gledelig er likevel at tilgangen fra eget juniorlag er større enn noen gang. Spillere som Skjelbred, Tettey, Jamtfall og Nordvik er allerede godt etablerte i A-stallen, og bak dem er det fullt av guttelandslagsspillere som snart vil kjempe om en plass blant seniorene.

8.

Derfor har jeg tro på målsetningen til RBK om at førstelaget i framtida vil bestå av egenproduserte spillere ispedd innkjøpte forsterkninger (merk ordbruken; de må være betraktelig bedre enn de egenproduserte). Om de sistnevnte spillerne er norske eller ei, bryr jeg meg ikke om. Historien viser at disse "leiesoldatene" ofte vil videre til andre ligaer uansett nasjonalitet. Det betyr likevel ikke at RBK ikke skal kjøpe slike. Lønnsomheten i å benytte seg av tjenestene til f.eks. Sapara i to-tre år for deretter å videreselge ham dyrt er enorm.

9.

Avslutningsvis vil jeg si at jeg ikke tror at tida med klubbspillere som Roar Strand er over når han legger opp til høsten. Vi må nok likevel stille vår lit til at egne juniorspillerne tar opp arven, ikke innkjøpte "søringer".