Utskrift fra rbkweb.no
Skrevet av Thomas Myren, 31. oktober 2006, 17:21
Per-Mathias Høgmo skal ha en stor del av æren for at Rosenborg på rekordtid er tilbake på topp. Han fant attpåtil sin egen etterfølger!
Høgmo trekker seg
For å bruke Knut Tørums ord:
«Det har skjedd veldig mye på Lerkendal siden han kom i fjor høst. Rammene rundt laget har blitt veldig bra med testlab og større støtteapparat. Derfor var det kjedelig for både ham og alle oss andre at laget ikke fikk vist seg fram fra sin beste side i vår.»
Da Høgmo ble ansatt var Rosenborg på full fart mot nedrykk, og usikkerheten var total både ute på banen og på Brakka. De kortsiktige målsetningene om fornyet kontrakt og plass i Champions League ble innfridd, og folk snakket om "Per-Messias".
Både supporterne, spillerne og treneren kom fort ned på jorda i starten av årets gullsesong. Laget sleit med å få satt seg, og det var altfor mange bytter fram og tilbake i den viktige sentrallinja i forsvaret, på midtbanen og i angrep. Valget av Jan Gunnar Solli som midtbaneanker slo helt feil, og samtidig ble det ikke øvd nok på angrepsspill à la Rosenborg. Forarbeidet på den spillemessige biten var ikke godt nok.
Høgmo var heller ikke så aktiv ute på treningsfeltet som han sjøl ønsket. Vikariatet som sportsdirektør under permisjonen til Rune Bratseth gjorde at han tidvis måtte prioritere kontorarbeid foran det å rettlede spillerne under trening.
Høgmo gjorde med andre ord flere feil, og det var absolutt grunnlag for kritikk - og spørsmål om trenerframtida hans. Heldigvis så han og assistentene at ting gikk i feil retning, og flere grep ble gjort etter evalueringa i VM-pausen. Tørum finpusset riktignok på opplegget etter at sjefen ble sykmeldt etter å ha blitt overarbeidet, men kan altså ikke ta all æren for den flotte snuoperasjonen - og det gjør han heller ikke. Det er likevel Tørum som personifiserer oppturen etter å ha skapt ny entusiasme både på og utenfor banen - akkurat slik som Høgmo gjorde i fjor.
Det er uansett de mer "usynlige" grepene som er de viktigste faktorene til at Rosenborg på søndag kunne feire det 20. seriemesterskapet. I skandalesesongen i fjor ble laget løpt i senk utover i 2. omgang, men etter systematisk kondisjonstrening i vinter, har RBK igjen begynt å avgjøre jevne oppgjør mot slutten. Etableringa av testlaboratoriet samt ansettelsen av Siri Marte Hollekim som fysisk trener har altså skapt synlige resultater.
Samtidig satte Høgmo i gang andre store og nødvendige omstillings- og fornyelsesprosesser i og rundt Brakka. Han har forsøkt å snu på noen av de steinene ledelsen ikke fant eller ikke ville finne. Det har han heldigvis lyktes med. Bratseth avfeide for eksempel i mange år mulighetene for å ansatte egen talentspeider, men med ett var Stig Torbjørnsen på plass.
Etter en lengre drakamp med direktørene og styret fikk Høgmo også hentet inn en ny assisttenttrener, Knut Kjartan Tørum. Ledelsen mente det var nok "kokker", og fryktet mer søl, men Høgmo sto fast på at sin gamle medhjelper på kvinnelandslaget kunne bidra med mye - og fikk til slutt viljen sin.
I sykefraværet til Høgmo ledet Tørum laget til åtte strake seiere, som la grunnlaget for et overraskende seriegull. Høgmo valgte derfor å la assistenten få fortsette ut sesongen.
Sjøl om både Per-Mathias Høgmo og Rosenborg slo fast at dette bare var en midlertidig løsning, begynte ryktene naturligvis å svirre. Det hele eksploderte da han valgte ikke å delta i feiringa av seriegullet på søndag.
I dag fikk vi altså forklaringa på hvorfor Høgmo stakk hjem allerede før pokalen ble utdelt: Han ønsker ikke å fortsette som fotballtrener. Motivasjonen er ikke lenger stor nok til å stå ute på treningsfeltet uke inn og uke ut. Han har hatt god tid på å tenke gjennom avgjørelsen, og det er ingen vits å betvile at det var et klokt valg.
Dermed vil vi aldri få vite om hvor langt Rosenborg kunne ha kommet under ledelse av Høgmo. Jeg er langt i fra sikker på at RBK ville ha blitt seriemester med Høgmo som trener i høst, men jeg tror altså muligheten hadde vært høyst til stede. Jeg lar altså tvilen komme "tiltalte" til gode.
Jeg er likevel svært usikker på om kvalitetene til visjonære Høgmo kommer best til nytte som "slavedriver" for spillerne. Han er nok ikke en like god motivator som Tørum. Det ville derfor ha vært spennende å ha sett ham i en annen, mer tilbaketrukket rolle i Rosenborg. Han har lyst til å arbeide med organisasjonsutvikling, og det er noe som fortsatt bør være på dagsorden på Brakka. Kompetansen hans kunne derfor ha vært nyttig å ha. Men å gå rundt i gangene med et stempel som tilnærmet "vrakgods" - uansett hvor urettferdig det er - er mildt sagt ingen ideell situasjon for enhver person med stolthet og ærgjerrighet.
Rosenborg fortsetter uten Høgmo. Nå er det opp til Tørum å gjenskape suksessen de sammen har skapt.