Utskrift fra rbkweb.no
Skrevet av Thomas Myren, 29. september 2006, 21:14
Både Rosenborg og Per-Mathias Høgmo tjener på at det ikke blir noen forandringer i den daglige ledelsen av laget.
Høgmo gir Tørum ansvaret
Det er liten tvil om at flere av spillerne har satt stor pris på de små endringene Knut Tørum har gjort på trening og i kamp, og det har igjen bokstavlig talt gitt resultater. RBK er på vei til å tangere klubbrekorden med åtte seiere på rad, og lukta av gull blir bare sterkere og sterkere.
Derfor ville det vært et unødvendig eksperiment å gi Høgmo all makt igjen på tirsdag, sjøl om han sannsynligvis ikke ville ha gjort noen store forandringer - verken tilbake til det gamle eller i ny retning. Om han hadde gjort noen grep, hadde de heller ikke gitt utslag i løpet av de hektiske ukene som gjenstår av sesongen.
Derfor er det bra at Høgmo og Rosenborg sammen lever opp til uttrykket "you should never change a winning (coaching) team".
Det største presset ville uansett vært på Høgmo sjøl. Statistisk og sannsynligsmessig skal RBK med det aller første gå på en smell - det være seg en liten (uavgjort) eller en stor (tap). Med Tørum bak roret vil dette bli sett på som en normalitet, men med Høgmo tilbake ville han ha fått det aller meste av skylda. Å måtte ha stått til ansvar for et tapt seriemesterskap ville ikke ha vært en spesielt god innledning etter sykmeldinga.
Høgmo ville naturligvis ikke hatt alt ansvaret om noe sånt hadde skjedd, men i øynene på supportere og presse ville tvilen ikke komme tiltalte til gode. Det ville igjen satt hans framtidige karriere i Rosenborg i fare.
Det er nemlig ingen tvil om at Per-Mathias Høgmo har tilført klubben mye positivt. I fjor ledet han et skakkjørt mannskap til Champions League og ikke minst fornyet kontrakt i eliteserien. Samtidig har han satt i gang store og nødvendige omstillings- og fornyelsesprosesser i og rundt Brakka. Han har forsøkt å snu på noen av de steinene ledelsen ikke fant eller ikke ville finne.
Den samme ledelsen satte Høgmo i en vanskelig situasjon i vår. Samtidig som de sportslige resultatene uteble, måtte han ta tak i arbeidsoppgavene til Rune Bratseth. Han hadde taklet en liknende kombinert trener- og sportsdirektørstilling i Tromsø, men forventningene om suksess både på kort- og langsiktig basis var nok for store - både internt og eksternt.
Alle arbeidsoppgavene gjorde at Høgmo tidvis måtte prioritere kontorarbeid framfor å lede den daglige økta ute på treningsfeltet. Sånt skaper både forundring og misnøye hos spillerne. At partene i tillegg var uenige om spillemåte og spillerdisponeringer, ledet til mistillit fra enkelte.
I stedet for å vekke til live disse feidene midt under serieinnspurten, kan Høgmo og spillerne nå sette seg ned etter sesongen og legge en ny slagplan. Blanke ark med fargestifter til.