Svunnen sangskatt
Skrevet av Thomas Myren, 6. juni 2006, 14:13

«Rosenborgsangen» med Dag Ingebrigtsen, Torstein Flakne og Terje Tysland fra 1988 er forlengst blitt en klassiker, men den er langt i fra den første supportersangen tilegnet klubben i våre hjerter.



I desember 1927 ble Sportsklubben Odd døpt om til Rosenborg Ballklub, og en av førstelagsspillerne, Olav Fossum, mente at dåpsbarnet burde ha sin egen kampsang.

Litt utpå vårparten var verket ferdigskrevet. Sanghyllesten inneholder naturligvis en del heiastrofer, og det er artig å se at allerede på den tida fikk de mest ivrige supporterne skryt for innsatsen sin!

Samtidig er det verdt å merke seg at det holdningsskapende arbeidet til Rosenborg og MOT ikke er et nymotens påfunn. Allerede i 1928 slo RBK fast at «tobakk og sjenk» ikke var noe for sunn idrettsungdom!

Den aller første Rosenborg-sangen går som følger:

(Melodi: Strø noen roser...)

Vår klubb er ung,
og veien tung
før vi er blandt de beste.
Med godt humør,
vi alle bør
hver motgang ta.
Vårt gode lag
skal nok en dag
vår rett hertil stadfeste,
ved å slå
op «R.B.K.»
i klasse «A».

Refr.:
«R.B.K.» er klubb
som alltid frem skal gå,
alt vi setter inn derpå.
Intet offer synes vi det er for stort
når det gavner hvitt og sort.
I hver en kamp, i seir og nederlag
skal vise gutter av det rette slag.
For vilje og kameratskap
vil oss føre frem
som fotballens beste i Trondhjem.

De gamle gutter
aktivt slutter,
men ivrig er de alle
for klubbens vel
med liv og sjel,
vår «heiagjeng».
Buran, Bjarne,
Kristian, Arne,
Ole, Hermann, Kalle,
og mange til
som stemme vil
i vårt refreng.

Refr.

Hver spiller har
et stort ansvar
han skal sitt beste yte.
Av trening hård
han formen får
blir aldri «svak».
Ikke tenk,
på tobakk, sjenk,
det kan du siden nyte.
Til klubbens gavn
er slike savn
en æressak.

Refr.

På seirens dag,
i sluttet lag,
når glad vi glasset løfter.
Da tømmes må
for «R.B.K.»,
den første skål.
Lett vi finner
gamle minner
som vi gjerne drøfter.
Tanker, syner
frem de lyner
mot vårt mål.

Refr.