Kommentar: Nå må noen ta tak...
Skrevet av Åsmund Sjøberg, 8. mai 2005, 22:11
Så var vi der igjen. En god kamp etterfølges av en dårlig. Det er tydelig at RBK ikke takler å føle at motstanderne og publikum virkelig vil gi det lille ekstra i duellene for å vinne en kamp. På Lerkendal spiller man med autoritet og tro på seg selv som laget er helt blottet for på bortebane. Det er ikke et topplag verdig og mye av forklaringa på hvorfor laget ikke gjør det bedre enn hva som er tilfellet i øyeblikket.
Hvorfor RBK som består av en tropp hvor de fleste har landskamper, ikke klarer å prestere bedre på bortebane er et meget godt spørsmål. Når spillerne overhodet ikke klarer å prestere mot lag som virkelig har tro på at seier mot trønderne er mulig, så blir det ikke kamp om seriegull.
Her må noen si ifra. Så slapp innsats er helt uakseptabelt, og selv om man har opplevd dårlige seriestarter før så er det noe som ikke lover bra dette året. For det er egentlig lite som tyder på at RBK er så mye bedre på bortebane enn hva vi har prestert i de tre kampene mot Glimt, LSK og nå Lyn. Og det er utrolig bekymringsverdig. For når et lag bestående av så utrolig mange gode spillere varierer så stort i prestasjonene hjemme og borte, sier det seg selv at det er noe galt med innstillingen.
Og her må Perry ta tak i saker og ting og alle spillerne gå i seg selv. Når Rune Bratseth før sesongen klart sier fra at dette er tidenes beste RBK-stall skal det ikke være lov å opptre slik som RBk har gjort på utebane denne sesongen. Om innsatsen og tælen hadde vært like stor på utebane som på hjemmebane hadde vi hatt 9 poeng på de tre bortekampene vi hittill har spilt, er min påstand.
RBK skal ikke kunne tape mot Lyn som selv har en dårlig dag. Å gi bort en 2-1 ledelse de siste minuttene er heller ikke særlig lystig å ta med seg.
Serien fortsetter 16. mai, da er vi heldigvis hjemme hvor vi er landets beste lag og vinner de fleste kampene om vi har normal effektivitet.
Men før det skal vi spille cupkamp mot Orkla, og spille om Royal finale mot Malmø.
Begge kampene er borte. Jeg veit ikke om vi skal glede eller grue oss...