Utskrift fra rbkweb.no
Skrevet av Thomas Myren, 3. november 2004, 13:02
Gullrusen har lagt seg på Lerkendal. Ola By Rise står fram som seiersherre, mens Rosenborg sitter igjen med svarteper.
SEIERSHERRE: Rosenborg har problemer med å finne en erstatter til Ola By Rise.
Foto: Thomas Myren
Foran seriefinalen mot Lyn var undertegnende opptatt av en sak: Ola måtte ikke bli treneren som brøt gullrekka til RBK. Dette ville fullstendig ha ødelagt ettermælet hans i klubben. Rosenborg som klubb har siden 1993 vært forberedt på at rekka en gang må brytes, og sånn sett ville ikke 2004 vært et så dårlig "valg" ettersom også sølv ville ha gitt Champions League-kvalifiseringen neste høst. RBK ville med andre ord kunne ha levd med en 2. plass.
Det kunne ikke Ola. Og nettopp derfor var det så utrolig godt at vi greide å snyte Vålerenga på målfoto. Ola By Rise forlenget seiersrekka, og hører nå til den eksklusive klubben av RBK-treneren med seriegull. Han kunne nyte øyeblikket med god grunn lørdag kveld.
Tilbake står Rosenborg med ledere og spillere. Jeg var i mot sparkinga av Ola fra dag 1. Grunnlaget for avskjedigelsen var tynt, etter min mening. Ola kom langt i fra til dekket bord da han tok over RBK-skuta. Hans to forgjengere, Eggen og Hareide, hadde lagt arbeidet med det uunngåelige generasjonsskiftet til side, og kunne i stedet glede seg over gode resultater.
«Også jeg kunne ha vært meg sjøl nærmest, og sagt: "Fanken heller, det generasjonsskiftet får noen andre ta seg av." Jeg kunne uten problemer ha spilt inn en førsteellever med de etablerte i januar, og brukt den hele sesongen. Jeg hadde ikke tapt på det, men det hadde klubben,» sa Ola torsdag for to uker siden.
Nettopp dette er kjernen i saken: Ola var førstemann som for alvor startet generasjonsskiftet som har vært forespeilet de siste fem årene. Han ønsket å gjøre drittjobben for klubben han elsker.
Dette var ikke nok for ledelsen og spillergruppa.
Den viktigste grunnen til å beholde gammelkeeperen var likevel følgende: Rosenborg hadde ingen etterfølger på plass.
Det er lett å syte og klage, men dersom man skal gå til det skrittet å gi treneren sparken må man ha et klart alternativ. Det hadde ikke RBK.
Det eneste man hadde var et håp om at Trond Sollied kunne gjøre comeback på Lerkendal. Dette håpet må sies å ha vært tynt fra starten av. Club Brugge-treneren hadde allerede takket nei til RBK to år på rad, og kun dager tidligere hadde han slått fast i media at han ikke aktet å flytte nordover. Hvorfor skulle han plutselig ombestemme seg?
Det måtte i så fall være av ren barmhjertighet. Den store helten fra seriefinalen mot Lillestrøm i 1985 har et stort hjerte for Rosenborg, og det var dette Skutle og Bratseth håpet kunne være avgjørende i favør RBK.
Men dette var ikke nok. Trond har etter hvert grodd fast i Belgia med belgisk kone og familie. Fru Sollied var ikke interessert i å flytte til Trondheim, og dermed var det egentlig avgjort. "Men skal kjerringa stoppe Sollied?" kan man kanskje spørre seg. Det er vanskelig å gi noe fasitsvar på dette, men det går an å vise til Per-Matias Høgmo. Han trosset familiens ønske, og bestemte seg for å bli Tromsø-trener før årets sesong. Familien ble boende i Moss, mens han pendlet fram og tilbake. Det gikk bra ei stund, men allerede tidlig i høst ble det klart at Høgmo ikke syntes dette var ideelt, og varslet at han ville flytte tilbake til Moss på fast basis etter sesongslutt.
Samtdig er det ingen tvil om at Trond Sollied også tenker på sin egen karriere. Han har et sterkt ønske om å kunne ta over roret i en toppklubb i en europeisk toppliga, og da er Belgia et bedre utgangspunkt enn Trondheim. Noen mener kanskje at Sollied har for store ambisjoner, men det er feil: I sommer var det like før at Schalke 04, nummer to i Bundesliga i øyeblikket, ansatte ham.
Konklusjonen ble som alle vet: Sollied sa nei til Rosenborg.
Nå må RBK fortsette trenerjakten. Den blir vanskelig. Det er ærlig talt ikke mange trenere i Norge som er like dyktig/dyktigere enn Ola. Kanskje må RBK se utenlands, i første rekke i Sverige og Danmark.
Me får sjå.
Ola på sin side kan forberede seg på ett års fotballferie.