Kommentar: Hvor går veien nå?
Skrevet av Åsmund Sjøberg, 17. mai 2004, 18:00

Etter fire kamper på rad uten seier og et spill som ikke sitter på samme måte som alle trøndere forventer, blir det spennende å se hvordan RBK takler motgangen denne sesongen.

Om vi ser bort fra fjorårets seriestart for noen setninger, har jeg lyst til å helle kaldt vann i blodet til alle de som kjenner blodet bruse over RBKs negative formutvikling. RBK har hatt dårlige sesongstarter som et varemerke i mange av de siste 12 årene som har gitt seriegull. Ja, det har nærmest blitt en tradisjon og et varemerke at spillet ikke sitter, og at poengene ikke kommer på løpende bånd før man har fått feire sankthans. Det man har ligget etter teten ved inngang til fellesferien, er jevnt å trutt blit spist opp når man har nærmet seg skolestart og resultert i seriegull.

Altså er ikke en dårlig RBK-åpning noe nytt, og heller ikke noe klar indikasjon på at RBK har blitt svakere.

Det som derimot kan være illevarslende er at RBK ved tidligere år når åpningen har vært svak, er at da har man allikevel klart å score bra med mål og unngått de store tapene. I serien i år har RBK kun scoret et mål på tre hjemmekamper, og har gått på kraftige smeller som 1-4 mot TIL og nedverdigende 0-3 mot svenske Hammarby i en treningskamp rett før seriestart. Gårsdagens 0-2 mot Molde kan vel ikke kalles et stygt tap, men når man tar med at det kom foran et fullsatt Lerkendal den 16. mai, så høres det jaggu meg ikke særlig pent ut heller.

Samtidig så skal vi huske på at disse resultatene har blitt krydret av en del meget gode prestasjoner innimellom. Hjemmekampen mot Benfica var meget bra, her viste RBK tidvis angrepsspill som de ikke har vært i nærheten av i serien i år. 5-2 borte over Viking i generalprøven før seriestart var også en kanonkamp av RBK. Etter dette har seirene til RBK i serien kommet som et resultat av tidligere kjente suksessfaktorer. Effektivitet og evne til å avgjøre viktige kamper. Men det er nå 4 kamper siden sist man klarte å vinne en kamp, og det er klart at man etterhvert begynner å lure på om man fortsatt har disse evnene til å avgjøre jevne kamper og å prestere på et så høyt nivå som alle trøndere forventer at RBK skal.

Til det vil jeg bare si, jeg tror når det løsner for RBK i år så kommer det til å løsne skikkelig. Jeg følte det i garderoben etter kampen mot Molde. Det var liksom etter stoisk og selvsikker ro over både spillere og trenere. Ja, vi er inne i en dårlig periode men det løsner snart var gjennomgangsmelodien.

Kjennetegnene fra spesielt våren 1997 og våren 2002 er også ganske så åpenbare, og seriestarten av omtrent samme poengsanking. Problemene med flyten i angrepsspillet og at ballen går for tregt er også innlysende likt som nevnte år. Ja, det er til og med påfallende hvor likt det er at alle forståsegpåere hevder, eller håper, at de ser klare tegn på at RBKs storhetstid er over.

Det ble Champions League-spill både høsten 1997 og 2002 på Lerkendal. Det tror jeg det blir i år også.

I RBK er man vant med dårlige sesongstarter og alle med tilhørighet til Brakka vet hvordan dette skal takles. For RBK er en klubb preget av kontinuitet på alle plasser, og dermed slipper man hastevedtak og paniske tilstander blant trenere, spillere, klubbstyre og andre som har innflytelse i klubben. Det her løser gjengen på Brakka sammen i år også.

Da er det bare opp til oss supportere å stole på heltene våres, og vise at vi gir støtter dem 110% også i tider hvor ting butter litt sånn som nå.

Stå på videre, folkens!!

Neste stopp: Vålerenga...