Utskrift fra rbkweb.no
Skrevet av Thomas Myren, 18. januar 2026, 18:47
Erlend Reitan forlot Lerkendal etter elleve sesonger.
2015: Reitan kronet debuten i generalprøven mot Kristiansund med å skyte RBK i ledelsen.
Foto: Thomas Karlsen, Karlsen Foto
- Jeg husker fortsatt den første treninga mi. Det var Perry som var trener da. Jeg ble bare kastet inn i det etter at vi var ferdig med juniortreninga. De trengte en spiller til på taktisk trening på Lerkendal, forteller forsvarsspilleren.
Etter smakebiter i 2014 fikk han trene mer og mer med mannskapet til Kåre Ingebrigtsen sesongen etter.
- Jeg spilte en del midtstopper i 2. divisjon for RBK2 i den perioden, men jeg har alltid vært høyreback med unntak av det første året mitt på G16-laget. Da ble man prøvd litt rundt omkring. Etterpå har høyreback alltid vært posisjonen min, påpeker Reitan.
- Hvordan var det å trene med det kommende gullaget?
- Jeg var læregutt, og veien blir til mens man går. Man suger til seg mest mulig og prøver ikke å være i veien. Så gir man jernet på hver eneste trening og håper at man blir akseptert. Det blir man om man jobber hardt. Også var jeg et arbeidsjern som plukket utstyr og sa ja til alle som spurte.
- Merket du at du var sammen med en gjeng med vinnerskaller?
- Ja, selvfølgelig. Det er bare noe med hele kulturen; at det skal bare vinnes. Det er spesielt å være en del av en sånn garderobe.
2016: I seriedebuten mot Start ble han ropt fram av Kjernen og scoret på straffespark.
Foto: Thomas Karlsen, Karlsen Foto
- Du fikk nok kamper til å bli seriemester i 2016.
- Man tenker ikke over hvor stort det er før etterpå. Det er veldig få som får oppleve det.
- Hva betydde utlånet til Bodø/Glimt høsten 2017?
- Det var første gangen jeg fikk tillit på seniornivå. Jeg hadde en del innhopp og var liksom i loopen våren 17, men det var ikke nok spilletid. Jeg hadde også en plass på U21-landslaget, som jeg måtte ivareta. Da var det det beste for meg å komme meg ut for å spille kamper.
- Jeg kom inn på et Glimt-lag som var veldig likt Rosenborg-laget, bare at det var i OBOS-ligaen. Vi vant rubbel og bit og satte den gangen poengrekord i «OBOS». Så det var veldig bra på alle mulige måter.
- Du kom tilbake til Rosenborg for å spille deg inn på laget, men så ble du skadet på første treninga!
- Ja, jeg brakk ankelen i Abrahallen, så det var en dårlig start. Likevel fikk jeg 20 kamper i alle turneringer den sesongen - inkludert en god del i europaliga-gruppespillet. Så 2018 ble det et godt år, som ga meg veldig mye. Likevel var jeg andrevalg bak Vegar (Hegenstad), og det føltes riktig å flytte nordover igjen i 19.
- Hva var de beste egenskapene til Ingebrigtsen som trener?
- Det var hvordan han behandlet folk. Kåre er en tvers gjennom god mann og varm. Det var så god stemning. Han er veldig flink til å lage ei god gruppe og ta vare på menneskene.
- Hva tenker du begrunnelsen for å sparke ham, som var «manglende utvikling siste halvannet året»?
- Det var litt murring, husker jeg. Folk var skuffet over hvordan ting sto til. Sett i ettertid var det ikke så halvgærent. Vi vant både cupgull og seriegull det året også.
- Hvor tålmodig var du som 21-åring?
- Jeg var tålmodig, og dialogen med Rosenborg var veldig god: «Hva er det beste for min utvikling?» Vi kom fram til at det var å gå til Glimt, som ønsket meg veldig sterkt. Det var en god mulighet fordi jeg fortsatt ikke hadde vært en fast spiller på øverste nivå.
2019: Spilte igjen fast som leiesoldat i Bodø.
Foto: Thomas Karlsen, Karlsen Foto
- Det ble et slags gjennombrudd i og med at jeg spilte en 29 av 30 kamper – jeg var suspendert i én. Det var første gangen at jeg virkelig fikk tillit i eliteserien.
- Hvilke vurderinger gjorde du høsten 2019?
- Jeg kunne ha blitt værende hvis jeg hadde villet det. Men drømmen min var å spille fast for Rosenborg. Hvis jeg hadde blitt i Glimt, så tror jeg at jeg fortsatt hadde følt at noe hadde manglet. Da Rosenborg ønsket meg tilbake, så var det egentlig ikke så veldig vanskelig å ta stilling til.
- Hedenstad var fortsatt på Lerkendal. Hvordan vurderte du konkurransen?
- Jeg tenkte at jeg hadde gode muligheter for å spille meg inn på laget. Det var det som var målet. Men jeg må si at jeg syns at Vegar er en undervurdert spiller i Rosenborg-sammenheng. Han er en veldig god høyreback og en veldig fin type. Jeg samarbeidet godt med Vegar hele den sesongen.
- Etter hvert slo Hareide fast at du ville bli satset på. Fikk du sjøl tidlige signaler?
- Jeg husker ikke helt. Men fra høsten 2020 og fram til år så har jeg spilt fast. Jeg har følt på veldig sterk tillit fra mange – Åge inkludert. Den siste sesongen med Åge spile jeg veldig god fotball og fikk mye tillit – og det henger jo ofte sammen.
- Hvordan var det endelig å være førstevalg i Rosenborg?
- Når man står oppi det, så tenker man ikke så mye på det. Da er det bare «neste kamp» hele tida. Det er mer nå når man er ferdig, kan zoome ut og se på hva man faktisk har oppnådd, at man tenker over hvor stort det er, når man vet hvor mange som prøver å oppnå akkurat det samme.
2021: Endelig førstevalg som høyreback i Rosenborg.
Foto: Thomas Karlsen, Karlsen Foto
- Hvordan var det å ha Hareide som trener?
- Åge var en veldig mektig trener. Han oppnådde ekstremt mye og var en veldig annerledes trener sammenlignet med andre jeg har hatt. Så det var veldig givende. Det er vel den klart mest erfarne treneren og lederen som jeg har hatt, så jeg er takknemlig for den tida.
- Var likevel 4. og 5. plass med Hareide bevis på at gullalderen var over?
- Det ble jo kanskje det, men den siste sesongen var ikke halvgæren. Vi hadde noen gode perioder under ham, men vi klarte liksom ikke helt å bite oss fast helt oppi der.
- Begge sesongene ble avsluttet dårlig.
- Det er forskjellen på de beste og de nest beste.
- Rekdal har sagt at han er mer opptatt av motstanderen enn eget lag. Hvordan merket dere spillerne dette?
- Hvordan vi merket akkurat det, er jeg usikker på. Det vi merket da de kom inn, var at det var en veldig tydelig plan. Det var noe som kanskje manglet litt tidligere. Det var ganske greit å forholde seg til. Jeg syns Kjetil og Geir (Frigård) skal ha mye skryt for jobben de gjorde i Rosenborg. For utover sommeren og høsten ble vi et lite maskineri. Tida med Kjetil og Geir var veldig artig.
- Hvor langt unna klassisk Rosenborg-fotball var det likevel?
- Ikke natt og dag. Vi spilte absolutt angrepsvillig fotball og scoret nesten 70 mål. Men vi spilte med en annen formasjon enn det vi gjør i dag, så det er en litt annen type fotball. Til syvende og sist så handler det mye om prinsipper og om man ønsker å angripe motstanderens boks med masse folk. Og det gjorde vi under Kjetil og Geir.
- Hvordan var det å spille vingback i 3-5-2 i store deler av 2022?
- Jeg spilt mye vingback på våren. Men jeg er en relasjonell spiller og trenger å ha folk rundt meg for å få frem det beste i meg. Så det var bedre for meg å spille lenger bak på banen og ha spillet foran meg som sidestopper, som jeg gjorde den høsten. Men det var en artig erfaring, man vokser jo på alt man gjør. Vingbackrollen er nok ikke den som får fram alle mine beste egenskaper, men det var interessant.
- Cornic ble kjøpt den sommeren, så det var naturlig at du ble dyttet bakover?
- Ja, jeg fant meg sjøl enda mer i stopperrollen. Jeg syns at jeg sammen med resten av laget spilte en veldig god høst i 22-sesongen.
- Det ble nytt trenerskifte påfølgende sommer, og Maalen valgte deg som ny visekaptein.
- Det var veldig stort. Jeg husker at Svein ringte meg og spurte om jeg hadde lyst til å være kaptein, for Markus var skadet. Jeg takket selvfølgelig ja til det. Borte mot Aalesund den sesongen var første gangen jeg var kaptein fra start. Hvis du ser på TV-bildene fra da vi gikk ut av spillertunnelen, så ser du at jeg smilte. Det er et veldig godt bilde på hvordan det føltes for meg da.
2023: I Ålesund ledet han laget på banen for første gang som vikarkaptein.
Foto: Thomas Karlsen, Karlsen Foto
- Det er samtidig kort vei fra himmel til helvete: Var skaden i Haugesund noen uker senere begynnelsen på slutten av Rosenborg-karrieren din?
- Nei, egentlig ikke. Men det var et veldig stort setback. Det var en alvorlig og ganske komplisert ankelskade, som trengte operasjon. Opptreninga etter operasjonen var på cirka seks måneder, og så kan du sikkert plusse på seks måneder før jeg igjen begynte å føle meg som meg sjøl i motorikk, mobilitet og power i foten og resten av kroppen.
- Dermed ble ikke 2024 sånn som du håpet?
- Absolutt ikke. Det er ikke noen unnskyldning i det hele tatt, det er bare ei forklaring. Det tok ganske lang tid før jeg begynte å føle meg bra. Samtidig spilte jeg kanskje min beste fotball i fjor høst – selvfølgelig sammen med et veldig godt lag. Jeg syns ikke at ankelskaden isolert sett var starten på slutten, men det blir jo på en måte det med tanke på at det var bare to sesonger før jeg ga meg.
- Hva var annerledes med Johansson trener?
- Det er mye! Alfred har en helt annen måte å se fotball på enn alle andre trenere som jeg hatt. Hvis jeg skal forklare det, så er det mer som sjakk; det er som å flytte brikker opp og ned. Noen ganger så skal man spille med backen lavt, andre ganger skal man spille med backen smalt. Noen ganger skal man spille med backen høyt og bredt. Det er en veldig ny og moderne måte å se fotball på. Det har vært ekstremt lærerikt, og jeg syns at jeg har utviklet meg veldig mye under Alfred - spesielt måten jeg tenker på.
- Pereira ble foretrukket som høyreback i serieinnledninga i 2025. Følte du at det var et klart signal til deg?
- Både òg. Hvis man ser på måten vi spilte på i den kampen, så spilte vi jo med tre bak og Adrian som høy og bred høyreback. Broholm spilte helt i midten, høyrekanten gikk altså inn. Da er man tilbake igjen til vingbackspillet, og Adrian er en bedre spiller enn meg i den rollen. Så jeg kjøpte egentlig den avgjørelsen veldig fint.
- Jeg spilte mye i vår, bare at jeg hadde en litt annen rolle. Jeg kom mye inn og skulle være pragmatisk og stenge ned. Men jeg spilte ikke mye fra start.
- Visste du dessuten at Witry var på vei inn? Påvirket det valget ditt om ikke å forlenge kontrakten?
- Nei, det påvirket ikke, for da var valget allerede tatt.
- Du hadde mulighet til å bli værende om du ville?
- Ja, jeg hadde kontraktstilbud fra Rosenborg.
- Hva var begrunnelsen for å takke nei?
- Jeg kjente at man trenger et nytt miljø for å utfordre seg sjøl. Man kommer inn, spiser den samme maten, trener på den samme banen og møter de samme folkene dag ut og dag ut i veldig mange år. Alt går på automatikk. Jeg tror man har godt av å utfordre seg sjøl som menneske og spiller. Med kort kontrakt og alderen min i tillegg så føltes det litt som nå eller aldri.
2025: Avskjedsforestillinga mot Strømsgodset.
Foto: Thomas Karlsen, Karlsen Foto
- Dermed ble rollen din annerledes i høst?
- Ja, den ble det. Men jeg har hatt god dialog med Alfred i hele høst og følt på tillit på andre måter. Jeg har fortsatt følt at jeg har vært en viktig spiller for ham i garderoben. Jeg syns det har vært greit. Og det er jo de som bestemmer.
- Sesongavslutninga ble preget av kaos og konflikter i spillergruppa og støtteapparatet. Hvordan var det å stå oppi det?
- Jeg opplever at det har vært litt styr i flere perioder mens jeg har spilt her, så det er ikke noe nytt sånn sett. For min del påvirker det ikke så veldig mye. Jeg syns også at spillergruppa har håndtert det ganske bra.
- Da det begynte å komme ut i media – det var vel VG som var først ute, så var vi veldig klare over at det kom ut – både vi spillerne og klubben med trenere og medieansvarlig. Vi var egentlig ferdig med det da det kom ut. Så det påvirket oss ikke så veldig mye.
- Det var i en periode hvor resultatene gikk i mot, og det ble mer og mer styr. Media er lure, for de holder tilbake informasjon og publiserer det i flere artikler. Da ser det stygt ut, for det kommer over en lengre periode. Jeg opplevde at vi var ferdig med mye av det da det kom ut.
- Rosenborg-garderoben har alltid har vært et fristed for meg. Det har vært veldig mye fine folk, og i år er intet unntak. Det har liksom vært tryggheten.
- Det var ganske spesielt mot Strømsgodset at du og Elias Slørdal gikk på banen samtidig i henholdsvis siste og første kamp for Rosenborg?
- Det var nevnt av Alfred etter kampen at det var artig. Det var litt nostalgisk.
- Hvordan er det å være ferdig som Rosenborg-spiller?
- Det er litt spesielt. Det har vært livet mitt i så mange år. Jeg har vært ti år på A-laget, men Rosenborg har vært livet mitt før det òg – helt siden jeg var liten gutt. Jeg føler veldig heldig og privilegert som har fått lov til å representere Rosenborg i så mange år. Det er veldig rart at det er over.