- Vi vrir ikke spillet
Skrevet av Thomas Myren, 11. januar 2026, 20:57

Alfred Johansson har analysert hva Rosenborg skal forbedre kommende sesong.

Foto: Thomas Karlsen, Karlsen Foto

- I Rosenborg skal vi alltid spille framover - hvis mulig. Vi skal alltid ha et aggressivt presspill og et kollektivt uttrykk. Vi skal prøve å dominere kampbildet gjennom disse prinsippene, innleder Johansson overfor Rotsekk.

- For at du skal få til den angrepsvillige og aggressive fotballen, så trengs det ekstremt ballsikre og modige spillere. Det trengs mye bevegelse foran ballen og spillere som er gode til å posisjonere seg inne i motstanderens organisering og som strekker motstanderens organisering. Det kreves klokskap for å finne ut hva som trengs i de ulike fasene av spillet.

- Noe som vi var ganske gode til i 2024, var at vi fant ut til Marius, som dro seg innover og vrei spillet over til Nypan eller Adrian, som hadde tatt en offensiv posisjon. Vi fikk til kjappe spillvendinger på offensiv banehalvdel og hadde rettvendte spillere i mellomrommet. Derfra kunne vi komme til avslutninger.

- Sånne spillemønster skal understøtte prinsippene, sånn at vi får en gjenkjennelighet. I etableringsfasen ønsker vi å ha lengre angrep enn det vi har hatt. Vi ønsker å vri spillet og ha et "kort" lag bak ballen, sånn at vi kan jobbe med gjenvinning. Vi ønsker også å ha litt lengre angrep, sånn at det blir mulig å fylle på med flere folk i boksen. Vi hadde oftere flere i boksen i 2024 enn i 2025.

- I frispillingsfasen mot høyt press eller når du vinner ballen lavt på banen, skal du også ha et direkte spill der det er mange løp framover på banen samtidig og der du klarer å bruke de store rommene som motstanderen byr på. Der har vi en jobb å gjøre.

- Det har vært mangelvare å vente på løp nummer to.

- Jeg er veldig enig i det: Vi vrir ikke spillet. Du sitter med følelsen av at vi spiller på førstebevegelsen og prøver å presse oss gjennom på venstresiden så kjapt som bare mulig.

- Vi skal ha flere bakromsløp, men vi må også bli dyktigere til å velge hvilket løp som vi skal bruke: "Skal vi faktisk bryte gjennom på venstresiden, eller skal vi vri kjapt over?"

- Vi har samtidig vært altfor stresset. Forrige høst hadde vi ballen 40-45 sekunder på offensiv banehalvdel. Nå var vi nede i 20 sekunder. Da hadde vi åtte-ni ganger i hver kamp med to spillvendinger i samme angrep. Nå var det null eller én. Vi har ikke i det hele tatt hatt det uttrykket som vi ønsker å ha.

- Noe av det er taktisk og relasjonsmessig, men noe er garantert selvtillitsbasert. Og hvor god har jeg vært til å få Bolkan inn i spillestilen? Vi har hatt masse nye relasjoner og andre kompetanser. Spillerne har måtte venne seg til å spille med en spiller som starter mer i bakrom. Det er visse spillemønster som forsvinner og andre som må vokse fram.

- Det har vært vanskelig fordi vi har måtte rotere så mye. Jeg er ganske sikker på at høyresiden hadde blitt sterkere hvis Duris og Witry hadde fått spille 15 kamper sammen.

- Vi har hatt alldeles for dårlig tilgjengelighet. Det er veldig få kamper der høyresiden har vært lik. Vi hadde mer stabilitet under europakvaliken, og da så vi bedre ut - sjøl om høyresiden ikke bidro med like mye xG som venstresiden.

- Jeg får ofte beskjed om at "du må jobbe med samhandlingen, Alfred!". Vi jobber med samhandlingen hver dag, men for at du skal bygge relasjoner må du bruke tid sammen - uansett hvor gode instrukser jeg kommer med. Det har vi ikke fått til siden i sommer. Det er jeg "pissed" over.

- Vi har evaluert hvordan vi havnet der når våren så så bra ut. Det blir ofte en diskusjon om du trener for hardt eller for lett. Vi kan se at vi trente hardt fra januar til mai, men vi trente samtidig veldig stabilt. Da hadde vi få belastningsskader.

- I sommer endret vi litt for mye på hvordan vi trente. Ustabiliteten førte til at vi hadde en del belastningsskader. "Hvorfor gjorde dere endringer?" Det var fordi treningene dagen før kamp ute i Europa var på arenaen. Da kan du ikke gjøre noe taktisk arbeid, som vi var tvunget til å flytte til en annen dag. Det gjorde at belastningen ble annerledes.

- Etter europakvaliken gikk vi tilbake til "basics", men da ble det forandring igjen. Vi i støtteapparatet var for dårlig til å forutse dette og ikke minst ta rett beslutning for hvordan vi skulle kompensere for at vi måtte trene taktikk en annen dag. Vi gjorde ikke vår jobb tilstrekkelig bra.

- Det har dessuten vært altfor enkelt for motstanderen å spille seg inn i mellomrommet.

- Når du har lengre angrep, rekker backrekka å komme opp i kort avstand bak ballen, sånn at man kan gjøre en god gjenvinning. Har du for lang avstand i laget når du angriper, så blir gjenvinning mye vanskeligere. Utålmodigheten med ballen har ført til at gjenvinningen har blitt vesentlig dårligere i sommer og høst.

- Når du presser høyt i etablert forsvar må også avstandene være der. Du må være aggressiv i duellspillet. Hos statistikkleverandøren som NFF bruker, er vi faktisk det dårligste laget i andreballsspill og i "ground duels", altså når du kommer innen to meter fra motstanderen og skal legge press på ham. Vi har generelt i presspillet vært for langt vekk fra vår direkte motstander. Det er noe som vi kommer til å måtte gjøre betydelig bedre.