Hoppet seg inn på landslaget i fotball
Skrevet av Thomas Myren, 16. september 2021, 07:23

80-årsjubilant Nils Arne Eggen måtte ta store valg mens han sjonglerte ulike idretter, spilleoppdrag, russerevy og eksamensforberedelser.


BEST I LANDET: Eggen i midten foran vant guttelandsrennet i 1958.

Foto: Harald Bjørgum

I 1957 debuterte backen på seniorlaget til Orkdal bare 15 år gammel. Aldersgrensa var egentlig 16 år, men Norges Fotballforbund innvilget dispensasjon etter søknad utarbeidet av storebror Torbjørn, som var ferdig utdannet jurist.

Eggen rakk også å begynne på Orkdal landsgymnas før bursdagen 17. september. Gleden tok snart slutt: Noen uker senere druknet Torbjørn og en studiekamerat i ei båtulykke.

- Da ble jeg plutselig voksen. Far sa ikke så mye, men det tok flere år før mor kom over det, forteller Nils Arne.

Kanskje som en konsekvens av tragedien satset han voldsomt på karrieren som skihopper den vinteren.

- Å sitte oppå toppen, for å hive seg utfor og mestre elementene og konkurransespenninga - det er ingenting som kan måle seg med det! syns Eggen, som naturligvis også har skrevet om følelsen:

«Skihoppinga forma mye av min personlighet, den ble en viktig oppdrager. Skihopping er som sammenhengende, målbare manndomsprøver, der vi trinnvis tilfredsstiller behovet for stadig større utfordringer og spenning ved å mestre stadig større bakker. I meg ble det lagra mye mestringsmotivasjon fra «Sentralbakken» via Knyken, Gråkallen, Granåsen og Kløvstein.

Beklager, kjære fotballspillere, ingen spenningsopplevelse kan måle seg med den vi får i et skihopp. På toppen av brua pares den pirrende konkurransenervøsiteten med frykten for elementene, til en stadig økende spenning som får sin utløsning i øyeblikkets opplevelse av å sveve, av å oppfylle den iboende drømmen om å kunne fly, av å kjenne at luft ikke bare er luft. Adrenalin-kick heter det visst i moderne språkbruk.»

Han ble kretsmester i den eldste gutteklassen hjemme i Knyken før ferden gikk til Oslo og guttelandsrennet. Han overnattet på hybelen til storesøster Helga, som hadde begynt på bibliotekskolen i hovedstaden. Søndag morgen glemte han skibindingene, men han rakk akkurat å hente dem før trikken gikk. Rennet i Bekkelagsbakken endte med ny bakkerekord, seier og kronprinsens pokal! Dagen etter var det store oppslag i Oslo-avisene:

«Et usedvanlig fint hopperemne, dristig, elegant og skolert. Merk Dem navnet!» skrøt Dagbladet.

Oppladninga til hopprennene i Trøndelag besto ofte av spilleoppdrag. Den unge Eggen var nemlig trommis i danseband og brukte lørdagskveldene til å spille til dans på lokalene rundt omkring.

Også i sommerhalvårene begynte den unge idrettsmannen for alvor å markere seg:

«De magre ungdomskullene i Orkdal på 1950-tallet ga meg en ekstra fordel i utviklinga som fotballspiller. Helt fra siste året i smågutteklassen spilte jeg hver sesong på lag i tre årsklasser. Det ble god læringseffekt når jeg var relativt dominant strateg på småguttelaget én kveld, og læregutt på juniorlaget den neste. Og jeg debuterte altså på A-laget allerede som 15-åring, men det var mest fordi laget sleit langt nede i divisjonssystemet», har han fortalt.

Landsgymnaset var en pensjonatskole med mange elever utenfra bygda, og flere av guttene meldte overgang til Orkdal. Juniorlaget ble etter hvert så godt at de ble kretsmestere i Sør-Trøndelag. Nå skulle de også å hevde seg i norgesmesterskapet, der for dem ukjente RBK ventet:

«Fulle av forventninger dro orkdalingene til byen og Rosenborgbanen, hvor kaptein Eggen med formanende ord før kampstart avslutta med følgende karakteristiske oppmuntring: - Vi tar dem på fysikken, farten og innsatsen!

Der tok jeg feil. Vi ble fullstendig rundspilt av et pasningssikkert og lettbeint Rosenborg-lag i stor bevegelse, og tapte 4-0», konstaterte han.

Eldar Hansen spilte på motstanderlaget, og bare uker senere skulle de møtes igjen:

- Det var juniorlandslagssamlinger i Horten på den tida. Jeg ble tatt ut i 1959 - Eldar var bare reserve, så vidt jeg husker. Vi ble i hvert fall kjent, forteller Eggen.

Det var oppsiktsvekkende at en spiller fra ei lita bygd i Trøndelag ble tatt ut.

«Jeg spilte meg inn på juniorlandslaget nettopp på grunn av den nyttige og lange erfaringa med A-lagsfotball for Orkdal, sjøl om nivået der var dårlig», mener hovedpersonen.

Eggen ble tatt ut til kamp mot Danmark, mens Hansen ble vraket fra troppen. Norge imponerte foran 15 000 tilskuere på Bislett stadion, sjøl om gjestene til slutt ble for sterke og vant 2-0.

Vel hjemme på Fannrem ventet et hektisk siste skoleår. I tillegg til alle de andre syslene hadde han blitt sjef for russerevyen. Etter hvert måtte han også planlegge bryllup med sin gravide kjæreste Karin.

- Knut Torbjørn var et produkt av russetida, erkjenner Nils Arne.

Etter hvert fristet fotball mer enn skihopping, men han rakk en siste vinteridrettsbragd: I 1960 ble han juniorkretsmester i kombinert sjøl om han endte ti minutter bak lederen etter langrennet, som var først på den tida. På grunn av snømangel ble hopprennet dagen etter flyttet til storbakken i Granåsen, og der hoppet Eggen fra resten.



I løpet av vinteren hadde østerrikeren Willy Kment blitt ansatt som ny landslagssjef i fotball etter å ha vunnet cupen i Nederland med Venlo. Den første samlinga var i danske Vejle, og 18 år gamle Eggen var blant de 29 utvalgte!

- Her er det masse å gjøre. Det kan ikke være noen tvil om at norsk spillere har vært galt trent de siste sesongene. Etter det jeg nå ser, blir det en lang og hard jobb å få disse spillerne i toppform. Spesielt er det hurtigheten som ikke er som den skal. Dessuten er det altfor mange enbensspillere blant guttene her. Disse detaljene er jo klare eksempler på at treningen ikke har vært drevet som den skal, slo Kment fast.

Eggen hadde uansett blitt en attraktiv fotballspiller. Nevnte Eldar Hansen prøvde å få ham til RBK.

- Brage var også aktuell. De hadde to landslagsspillere – Tor Kleveland spilte på Brage på den tida. De ville at jeg skulle gå til Brage, men så ble det Rosenborg, forteller hovedpersonen.

- Hva var avgjørende for klubbvalget?

- Rosenborg var kanskje bare den femte beste klubben i Trondheim, men de var et veldig ungt lag. Det var Brage, Freidig og Kvik som var de store.

- Du ble altså fristet av potensialet til RBK?

- Jeg klarer ikke helt å erindre. Det var i hvert fall sånn at det var muligheter til å få til et godt lag i Rosenborg. De var jo allerede bra, og så vant de landsdelsserien den våren – vi spilte jo høst-vår den tida.

Eggen meldte overgang helt på tampen av 59/60-sesongen og fikk derfor med seg det historiske opprykket til hovedserien:

- Jeg spilte bare kvalifiseringa – faktisk bare den første kampen i Trondheim. Jeg giftet meg da den andre kampen ble spilt. Laget kom på bryllupsfesten etterpå.

Den ferske RBK-spilleren fikk være med på et ordentlig jubelår.

- Det gikk over all forventing. Vi vant kvalifiseringa over KFK fra Kristiansund, og kom til cupfinalen - og vant den. Dermed var Rosenborg på det norske fotballkartet. Alt skjedde i løpet av 1960, konstaterer Nils Arne Eggen.

Kilder:
Nils Arne Eggen: «Godfoten», 1999
Otto Ulseth: «Nils Arne», 2018
Skaunnytt, 2018
Adresseavisen, 2021
rbkweb.no, 2011