Din mening: Veien videre
Skrevet av forumbrukeren "nidaros997", 29. juli 2018, 14:13

Om Rosenborgs sportslige ambisjoner, klubbrangering og veien videre for Rosenborg i Europa.

Foto: Thomas Karlsen, Karlsen Foto

«Dette er en gjengivelse av forumbruker ‘nidaros997’ sin replikk til en annen forumbruker som hevdet at «Den norske serien må snart begynne å bli like elendig som den finske/islandske.» i tråden om Europa 2018/19.

Replikken fokuserer på Rosenborgs posisjon i Europa, slik den fremkommer gjennom UEFA sin klubbranking og et nettsted sin evaluering av verdien på spillere i Europeiske klubber, klubben sin målsetting om å hevde seg i Europa, og hvordan Rosenborg har prestert i Europa de siste årene under Kåre Ingebrigtsen sammenlignet med klubber som også er ledende i relativt svake nasjonale ligaer.

Konklusjonen er at Rosenborg kunne ha prestert noe bedre i Europa enn det laget har gjort de siste årene, men at klubben sannsynligvis må investere vesentlig mer i spillerstallen for å nå sine europeiske målsettinger.»

......

På nasjonsrankingen er Norge i dag nummer 29, Finland 39 og Island 35. Pdd er norsk serie kun to plasser foran Lichtenstein på 31.

Som lag er vi 136, vår dødare i 2009 Quarabag nummer 73 og Celtic 47.

Verdt å merke seg at Molde er rangert som nummer 111. I sesongen for fem år siden hadde de 1,5 og vi 0,5 poeng. Vi vil derfor knappe litt innpå poengforskjellen om begge lagene skulle komme seg inn i gruppespillet (9 versus 12 poeng), men skulle Molde gjøre det bedre enn oss i Europa i år vil de selvsagt rykke ytterligere i fra. (Her skal sies at 10 av Moldes 12 poeng kommer fra 2015/16-sesongen.)

Sånn i Norden så er Malmö nummer 107 og FCK finfine 43. Vi har også lag som Midtjylland på 114, Esbjerg som nummer 126 og vår svenske nabo Östersund som nummer 122 foran oss. Det viser også hvor høyt man kan komme på rankingen gjennom å gjøre èn meget god sesong i Europa kontra fem år med deltagelse i gruppespill annethvert år og en moderat poengfangst i hvert gruppespill.

Trøsten får være at vi i nordisk sammenheng fremdeles har finske HJK på 148.-plass hele ett rankingpoeng bak oss. Islandske Hafnafjördur ligger trygt bak oss på 187.-plass, med 5.5 rankingpoeng.

Ref. diskusjonen om bruk av objektive indikatorer i andre forumtråder så indikerer disse tallene at Rosenborg per i dag er et stykke bak der vi ønsker å være, og at det er lenge siden vi har gjort en poengmessig god sesong lik Moldes i 2015/16 og Östersund i 2017/18.

På tross av Kåres suksess med tre seriegull og to cuptriumfer i 2015/16 til 2017/18, så har vi i de samme tre sesongene tatt 2, 1.5 og 4 rankingpoeng. Tilsammen 7,5 poeng eller 2,5 poeng per sesong. Om vi ganger dette med 5 får vi 12m5 poeng. Dette er samme poengsum som Molde har med sine 12,5 poeng i dag. (Merk i kolonnen for poengrangering at det er høyeste sum av enten nasjonsrankingen eller klubbens egne oppnådde poeng og ikke en kombinasjon som avgjør rangeringen. Her stiller Rosenborg og Molde likt uansett, men Norges nasjonspoeng er så lav som 3,485).

FCK har tatt mange poeng i fire av de siste fem sesongene, og 34 poeng gir et snitt på 6,8 poeng. Det er nesten tre ganger så høyt som det Rosenborg har maktet per år under Kåres ledelse. (Og som vist nedenfor, vår stall er ikke vesentlig mindre verdt enn FCKs.)

Mange av lagene foran oss deltar bare i enkeltsesonger fordi lagene spiller i høyt rangerte nasjonsligaer hvor det kreves en høy tabellplassering eller seier i cuppen for å få spille kvalifisering, men hvis vi ser på gjengangere fra små nasjoner som høster litt poeng hvert år, og som har en omtrent like ledende posisjon hjemme som Rosenborg i en ellers svak serie, så ser vi at for eksempel Sheriff Tiraspol med sine 14,75 poeng, HNK Rijeka med 15,5, FK Partizan med 17, Dinamo Zagreb med 17.5, og Bate Borisov, Young Boys og Quarabag med 20,5 poeng alle gjør det bedre enn det vi over tid har prestert under Kåre (og i årene før). Dette er lag Rosenborg med sine ambisjoner burde være like gode eller bedre enn. Andre lag vi kjenner igjen er Rapid Wien (21,5), Astana (21,75), Maccaba Tel Aviv (22,5) og Maribor (22,5).

Lag som Legia Warsawa (24,5) og Apoel (27) tar rundt det dobbelte med poeng per år enn det vi har gjort de tre siste sesongene. Dette er lag vi gjerne møter i kvalifiseringen til CL, og som vi ønsker å være på nivå med.

Når vi virker å være vesentlig dårligere trent enn Celtic, flakser oss forbi et islandsk lag i første runde, og har knapt spilt en eneste kamp i hjemlig serie hvor spillet har vært imponerende bra, så er styrets beslutning om å erstatte Kåre og Erik med et annet trenerteam forståelig. Ikke mindre om Rosenborg på sikt ønsker å ta for eksempel 5 poeng eller mer i snitt per sesong i Europa-spill. Da må vi inn i et gruppespill nesten hvert år og gjøre det relativt bra.

Så får man spørre seg om vi har de samme ressursene som de lagene vi her konkurrerer med. Gitt Rosenborgs ledende posisjon i Norge (ifht. å få spille kvalifisering hvert år) og de ressursene vi har sammenlignet med for eksempel Quarabag, så kan vi jo se nærmere på det laget.

De hadde så vidt begynt sin reise i 2009 da de slo ut Rosenborg, men tok seg til sitt første gruppespill i Europa i 2014, og CL sist sesong.

Historien om klubben finner dere her.

I følge Transfer-markt er hele laget verdt cirka 10,7 millioner pund, mot Rosenborgs 15,8 millioner pund. Det betyr at mye må ha vært gjort riktig i Quarabag, utover det faktum at cirka halvparten av lagets spillere er utlendinger. Mye av identiteten er således vasket ut, og det strider med postulatet om at Rosenborg skal være et lag med Trøndere og for Trøndere.

Vårt lag er også verdt mer enn for eksempel Bate Borisov og Sheriff Tiraspol, men ikke de fleste andre lagene nevnt over. Om verdien på stallen er en indikator på klubbens økonomi og evne til å investere sportslig, så betyr det at det skulle være mulig å ta noe mer poeng, men ikke så mye mer enn det vi har prestert under Kåre.

Skal Rosenborg løfte seg opp i skiktet som tar dobbelt så mye poeng må vi nok også ha en stall som er verdt minst 50% (og opp mot 200%) mer enn dagens stall om vi ser på spredningen blant de lagene som er nevnt over og som deltar omtrent hvert år (og således lager sin egen klubb-koeffisient og plassering uavhengig av hvilken liga laget kommer i fra). Med samme økonomi som dagens må vi hevde oss på andre områder, slik Quarabag har evnet å gjøre, steg for steg over en 10-års periode. Om vi derimot på kort sikt ønsker en mer konkurransedyktig stall på nivå med de lagene vi ønsker å sammenligne oss med så må vi øke stallens verdi til 20-25 millioner pund, om ikke mer.

Et første steg på veien dit er å kvalifisere seg til EL-gruppespill hvert år, og å selge våre spillere for høyere summer og gjerne direkte til de store ligaene, slik Koteng har antydet at klubben nå ønsker å gjøre etter fjorårets suksess. Da er det nødvendig at vi gjenskaper fjorårets prestasjon og kommer oss inn i et nytt gruppespill i år.

Hvis vi mislykkes er vi som klubb, uavhengig av alle gullene i hjemlig serie, sportslig sett tilbake der vi har vært siden 2008, med deltagelse omtrent annethvert år i ELs gruppespill og en moderat poengfangst de fleste årene vi har lykkes i å delta i EL.

Om målsettingen er å delta hvert år og forbedre klubbens Europaranking må vi få mer ut av ressursene enn det vi har evnet de siste sesongene, men klubben må nok også styrke stallen slik at dens verdi er vesentlig høyere enn dagens om styrets ambisjoner om CL skal være realistisk.

Det er en sterk korrelasjon mellom økonomi og prestasjoner i dagens internasjonale fotball, og selv om laget hadde vært godt trent og samspilt nå, så har for eksempel Celtic en stall som er mer enn tre ganger så verdifull som Rosenborg (50,7 millioner pund), og derfor er også Celtic et lag som spiller i CL jevnt og trutt og i verste fall EL hvert år.

Når det er sagt, vår stall er verdt mer enn Malmö (14,5 millioner pund) og ikke så mye dårligere enn FCK København (23,3 millioner pund), så en målsetting om å spille EL hvert år og faktisk lykkes med CL et og annet året er ikke helt urealistisk med dagens økonomi.

Konklusjonen må derfor bli at styret sannsynligvis gjorde rett i å gi Kåre og Erik sparken ut ifra en målsetting om å gjøre det stabilt bedre i Europa på sikt gitt dagens ressurser, men styrets ambisjoner om spill i CL og årlig spill i EL med en brukbar poengfangst kan neppe realiseres uten en økning av spillerstallens verdi med 50% eller mer.

Til sist, om vi skal være visjonære og se inn i fotballens spåkule, så kommer det sannsynligvis til å komme endringer i nær fremtid for hvordan spill mellom (de beste) klubbene i Europa organiseres. Dette gjøres for å forhindre at de rikeste klubbene bryter ut og danner sin egen liga. Blant annet Arsene Wenger har antydet at det da blir to kamper i uka, en i hjemlig liga og en i midtuka mot en europeisk motstander, hvor alle lagene defineres inn i en europeisk disvisjon.

Om vi ser på verdien til spillerstallene til topp 100 på Transfer-markt, så har klubb nummer 100 en verdi på 66 millioner pund, mer enn fire ganger Rosenborgs verdi. Om dagens system med kvalifisering til CL og EL basert på rangering i hjemlig liga byttes ut med klubbens UEFA-ranking eller et system der de fleste klubbene i de gode (og rikeste) ligaene skal spille midtuke-kamper mot europeisk motstand, så vil Rosenborgs relative posisjon bli vesentlig dårligere enn i dag. Både ifht. klubb/liga-ranking og økonomi vil vi bli plassert mye lengre nede i klubb-hierarkiet. Nå får vi lov til å spille kvalifisering til EL som topp 3 eller cup-vinner, eller CL som serievinner i en liga som er svært dårlig rangert på nasjonsrankingen. Det vil vi ikke være i nærheten av når omleggingen kommer, gitt vår økonomi og dagens klubbrangering.

Om styret ønsker å være visjonere, så må klubben sette seg som mål å være best mulig rustet når toget går om noen få år. Vi vil neppe ha en mye bedre økonomi enn i dag, så sjansen til å bli med i det gode selskap ligger i å ha en best mulig klubb-ranking. Da er det faktisk mye viktigere å "bare" bli topp 3 i Norge men spille EL-gruppespill hvert år, enn det er å ta gull i serien og kvalifisere seg annethvert år til EL og/eller høste beskjedent med rankingpoeng hvert år.

Det er også mulig at en ny CL-deltakelse vil få veldig mye å si for klubbens standing i Europa når det nye fotballkartet skal trekkes opp. Suksess i Europa blir derfor veldig viktig i de neste årene for Rosenborg som klubb gitt klubbens europeiske ambisjoner. Aller helst bør vi spille gruppespill i EL hvert år de neste årene, samt delta i CLs gruppespill minst en gang. Skal klubben lykkes må den investere økonomisk både på trenersiden og i A-laget.